Hva gjør Siv Jensen (FrP) – tar FrP ut av Regjeringa eller blir sittende?
Lekkasjer fra forhandlingene om syrerne florerer på sosiale medier. Felles for disse er tallet 5.000 syrere. Det kan tyde på at det er et høyt spill på gang.
La meg ta et raskt tilbakeblikk på dagens Politisk kvarter på NRK P2. Temaet var blant annet Riksrevisjonens rapport om den norske beredskapen, som Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité (KKK) hadde innkalt til høring om på (noe så usedvanlig som en) lørdag (6.juni). Det var likevel ikke temaet i seg selv som skapte min interesse, men én av deltakerne sin holdning: nemlig Venstres Abid Raja.
Martin Kolberg (Ap) var sammen med Raja i studio, naturlig nok da de begge sitter i KKK, men det er første gang jeg har hørt at Raja har stilt seg så positiv både til Regjeringa, statsministeren og justisministeren (!). Det var ikke måte på lovord til den sittende Regjeringa, om den dyktige justisminister Anundsen (FrP) og den vel så dyktige statsminister Solberg (H). Hva nå, tenkte jeg? Venstre har da ikke for vane å ubetinget komme med godord til denne Regjeringa, og slett ikke påstå at Norge er blitt et bedre sted med Fremskrittspartiet (FrP).
Så slo det meg: Er Venstre på vei inn i Regjeringa?
5. juni ble det kjent at FrP brøt Syria-forhandlingene. I en kronikk i Aftenposten forklarer FrPs parlamentariske leder Harald Tom Nesvik hvorfor. Her heter det blant annet «Flertallet av partiene som forhandler på Stortinget vil ta imot ytterligere 10.000 syriske flyktninger. Det kan ikke Fremskrittspartiet være med på.»
Forhandlingene har fortsatt med de andre partiene, deriblant Høyre, partiet som FrP regjerer sammen med. Det tyder i så fall på at Høyre, og Regjeringas støttepartier, Venstre og Kristelig Folkeparti (KrF), er innstilt på å komme til et kompromisstall – som altså ryktene sier er 5.000 syrere.
Høyre er nok klar over at det kan bety at FrP mer eller mindre «tvinges» til også å gå ut av Regjeringa, selv om det neppe er enighet om det internt. Det vil for eksempel være et prestisjetap for Siv Jensen å tre av som finansminister og gå tilbake i opposisjon på Stortinget, i tillegg til at hennes partilederstilling kan bli svekket. For 2.nestleder, og dagens samferdselsminister, Ketil Solvik-Olsen, kan det bli «raka vegen heim», da han ved siste stortingsvalg trakk seg fra Stortinget. For en rekke av de unge statssekretærer og politiske rådgivere kan det bli kort vei til NAV.
Men den enes (politiske) død kan bli den andres brød. Jeg vil ikke bli det minste forundret hvis det også har vært forhandlinger mellom Høyre, Venstre og KrF, der de to sistnevnte går inn i Regjeringa hvis FrP går ut. Slik tolker jeg i alle fall Rajas usedvanlige gladtone i dag. Han ser kanskje en mulighet til en lynkarriere i politikken, en sentral post i Regjeringa, kanskje til og med i Justisdepartementet?
I politikken har en derimot mange liv. Så den som ler sist, ler antakelig best.
Om Høyre, Venstre og KrF danner ny regjering er det antakelig første skritt på veien til et dårlig kommunevalg og et enda dårligere stortingsvalg (2017) for samtlige av dem. For FrP kan det bli helt motsatt. Ved å gå av, viser de ansvar overfor sine velgere – som har gitt klart uttrykk for at en ikke vil ha flere flyktninger til Norge, men heller styrke hjelpen betraktelig i nærområdene. Da kan ikke FrP beskyldes for å være mer interessert i å kjøre sorte biler enn å følge sine egne vedtak og sitt eget partiprogram.
Forlater ikke FrP Regjeringa, kan de bli stående igjen som den store taperen – i alle fall på sikt. Skal FrP, da ved justisminister Anundsen og integreringsminister Solveig Horne (FrP), administrere ytterligere 5.000 syrere, som etter familiegjenforeninger lett kan være snakk om rundt 10.000, vil det være et svik mot eget Landsmøtevedtak og eget partiprogram. Dette vil neppe velgerne tilgi, om enn man prøver seg på at «vi trakk oss jo fra forhandlingene», «vi er i mindretall», «kompromisser er viktig i politikken». For tilliten til velgerne vil være brutt.
La oss bare gjenta parlamentarisk leder sine ord: «Det kan ikke Fremskrittspartiet være med på.»
En eventuell ny regjering med Høyre, Venstre og KrF vil for øvrig også være med å sikre Arbeiderpartiet (Ap) et bedre kommunalvalg og i alle fall et bedre stortingsvalg. For hadde dagens Regjering stilt kabinettspørsmål og gått av på flertallskravet om flere syrere, så hadde Ap måtte overta. Ap skjønner at det er et usedvanlig dårlig tidspunkt å overta regjeringsmakt på, og dessuten måtte de selv administrere sitt 10.000-vedtak og funnet både penger og bosetting. Det ville avslørt deres uansvarlighet.
Men Ap reddes antakelig av Høyre. Kanskje også av FrP. Og antakelig uansett av Venstre og KrF.
Jeg tror vi kan slå fast at spillet er høyt.