Titusenvis oppholder seg ulovlig i Norge og bidrar til å true næringsgrunnlaget for norske bedrifter i flere bransjer som driver lovlig. Problemet er økende sier skattedirektør Hans Christian Holte til NRKs Tormod Strand.
En rapport utarbeidet for Utlendingsdirektoratet anslår at mellom 18.000 og 56.000 personer oppholder seg ulovlig i Norge og at de fleste trolig er avviste asylsøkere. Forskerne bak rapporten tror imidlertid at det reelle antallet er nærmest det laveste anslaget på 18.100.
Gruppen har ingen rettigheter i Norge og sluses ofte inn i den svarte økonomien av kyniske bakmenn som således ukonkurrerer firmaer som driver lovlig.
Også politiet ser varslene. I Kripos sin rapport om den organiserte kriminaliteten i Norge i 2015, står det om arbeidskriminalitet:
«I enkelte bransjer er det avdekket at store entreprenørselskap, gjerne uvitende, har underentreprenører som benytter seg av ulovlig arbeidskraft. Dette bidrar til å utkonkurrere seriøse aktører og har en konkurransevridende effekt i disfavør av virksomheter med ambisjoner om å drive lovlig.»
Særlig utsatt er bransjer som bygg og anlegg, bilpleie og bilvask, og serveringsbransjen. Ifølge Byggenæringens Landsforening er malerbransjen en av bransjene som er i ferd med å ødelegges av svart arbeid.
Hva gjør norske myndigheter med det?
Fint lite, later det til. Det er nemlig ikke store forandringer siden Statistisk sentralbyrå anslo antallet ulovlige innvandrere til rundt 18.000 i 2008. Og sammenhengen med svart økonomi var kjent allerede da:
For å begrense den ulovlige innvandringen mente Rieber-Mohn det er viktig at mulighetene for svart arbeid blir færrest mulig og at det organiseres et effektivt samspill mellom utlendingsmyndigheter og politiet for å sikre retur til asylsøkeres hjemland, hvis de får avslag på søknaden.
…
20-25 kroner timen
På det svarte arbeidsmarkedet er det en helt ekstrem situasjon for personer uten identitetspapirer. Et av intervjuobjektene fortalte at hun kunne jobbe for 20-25 kroner timen, og da jobben var gjort, sa arbeidsgiveren at klær og mat ville bli trukket fra i lønnen, så han skyldte henne ingenting.
I dag har man tydeligvis oversikt over hvilke bransjer de ulovlige innvandrerne arbeider i og dermed bør man også ha en viss oversikt over hvem og/eller hvilke firmaer som benytter seg av dem og følgelig driver ulovlig virksomhet. Likevel hører vi sjelden om storstilte og omfattende razziaer, sjelden om domfellelser av bakmennene og uttransportering av ulovlige innvandrere.
Istedet appellerer myndighetene til deg og meg:
Det bør være kjent i Norge at dette er et problem, og det er mye nordmenn kan gjøre. Hvis vi skal vaske bilen og får en urimelig lav pris da bør det ringe noen bjeller. Bruk bank, ikke kontanter. Sørg for å få kvittering. Med så enkle grep kan du og jeg gjøre mye i kampen mot svart økonomi.
Er det noen det burde ringe noen bjeller hos, så er det hos norske myndigheter.
For den svarte økonomien nøyer seg ikke bare med å være svart økonomi, den har ikke sjelden noen fingre i den store velferdskrukken:
I et oppsiktsvekkende intervju med Dagbladet, slår han alarm om utviklingen av den organiserte kriminaliteten i Norge:
• Mafialignende strukturer tar over deler av norsk næringsliv.
• Politiet ikke godt nok rustet til å ta opp kampen.
• Savner forståelse fra politikerne.
– Det er viktig å si dette nå, slik at vi kan gjøre noe med dette før det er for seint. Vi ser at de kriminelle nettverkene operer på samme måten som de tradisjonelle mafiaene i andre europeiske land. De bruker alt fra bedrageri, skatte- og trygdemisbruk til mer alvorlig kriminalitet som menneskehandel, omsetning av narkotika, vold og trusler for å få innpass i det norske samfunnet, sier Borge.
Borge sier en rekke norske bransjer er rammet, og nevner disse spesielt: bygg og anlegg-, restaurant-, transport- og renholdsbransjen.
Den delvis tilreiste virksomheten er mao særdeles samfunnsskadelig, ikke minst fordi den presser ut lovlydige skattebetalere som opprinnelig betaler for velferdsytelsene de kriminelle urettmessig tilegner seg. Fra den felleskassen de overhodet ikke bidrar til selv, men likevel behandler som sin private sparegris. Hvor skal etterhvert pengene til livsopphold for dem som mister jobben sin som følge av de kriminelles virksomhet komme fra?
Om det enda ikke skulle ha gått opp for myndighetene og hæren av kongelige norske forståsegpåere: Norge er et land – ikke et overflødighetshorn.
Så hva med å gå foran med et godt eksempel ved å sette våre – lovlige – skattepenger i arbeid med å slå synlig, ofte og hardt ned på slik virksomhet, sette opp straffenivået for bakmennene og bringe flere av dem for retten, samt sende ut avviste asylsøkere og/eller plassere dem på lukkede asylmottak i påvente av uttransportering? Eller hva med å gå inn for en reforhandling av Schengen-avtalen hvis forutsetninger delvis er borte pga den manglendene kontrollen av EUs yttergrenser og gjeninnføre nasjonal grensekontroll?
Etterpå kan man appellere til folks samvittighet for å holde problemet i sjakk.
Men lovlydige skattebetaleres samvittighet er ellers ikke ment å være en erstatning for manglende handling fra statsmaktens side. Det bør stå klart for de fleste at norske og europeiske myndigheters løpske rettighetstankegang i stadig større omfang beskytter kriminelle og deres virksomhet, ikke resten av samfunnet. Myndighetenes handlingslammelse overfor til dels tilvandret kriminalitet og hjertevarme appeller til den lovlydige, skattebetalende delen av befolkningen er neppe noen holdbar strategi i lengden.
Det kan nemlig tenkes at folk så smått går lei av å være til latter for egne penger og hva da?