Oslo er den storbyen i Europa som har hatt den høyeste prosentvise befolkningsveksten de siste ti årene fra 2005-2014, med en gjennomsnittlig befolkningsvekst på 2,0 prosent per år. Også i 2014 var veksten i Oslo svært høy med en befolkningsøkning på 2,1 prosent eller 13.200 personer.
Dersom vi fordeler de to hovedkomponentene som forklarer befolkningsveksten, nettoinnvandring (inn- og utvandring) og fødselsoverskudd, ser vi at over halvparten av befolkningsveksten i Oslo skyldes nettoinnvandring de siste ti årene. Også det siste året, 2014, utgjorde nettoinnvandringen på 7.200 en høyere andel enn fødselsoverskuddet, som var på 6.200 personer. Samtidig har Oslo, på grunn av sin unge befolkning, høyere fødselsoverskudd enn landsgjennomsnittet.
Et annet forhold som synliggjør at befolkningsveksten i Oslo er innvandringsdrevet, er at en stadig høyere andel av de fødte i Oslo har mor som selv er født i utlandet. I Oslo samlet sett hadde 71 prosent av barna med utenlandskfødt mor landbakgrunn fra ikke-vestlige land. En annen statistikk som synliggjør innvandringens betydning for befolkningsveksten i Oslo, er SSBs tall for innenlandsk nettoflytting. Den viser at Oslo faktisk har hatt en økende innenlands nettoutflytting (dog med noe variasjoner), samtidig som Oslo har hatt rekordstor befolkningsvekst.
Den rekordstore innvandringsrelaterte befolkningsveksten i Oslo fører til, som HRS også har rapportert om tidligere, et stadig mer delt Oslo.
Demografien i Oslo undergraver Oslos skattegrunnlag
Det synes å være klare indikasjoner på at den raske endringen i Oslos demografi, med en stadig større andel av befolkningen med innvandrerbakgrunn, og da spesielt ikke-vestlig landbakgrunn, ser ut til å ha en direkte effekt på Oslos skattegrunnlag.
Utviklingen bør ikke være overraskende sett på bakgrunn av hvor mye mindre skatt enkelte innvandrergrupper betaler. Innvandrere med bakgrunn fra EU-land i Øst-Europa betalte under halvparten så mye skatt enn befolkningen uten innvandringsbakgrunn og innvandrere fra Afrika betalte bare en drøy tredjedel.
Oslo har hatt svakest utvikling i utlignet skatt per person i årene 2003-2013 blant de fire største byene i Norge (Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim), og har også hatt en svakere utvikling enn landsgjennomsnittet.
I tillegg har vi sett at utviklingen var spesielt svak i de bydelene med høyest innvandrerbefolkning. Innbyggere i bydel Stovner, som er den bydelen med høyeste andel av befolkningen med ikke-vestlig bakgrunn (44 prosent), hadde for eksempel nest lavest vekst i utlignet skatt sammenlignet med alle andre kommuner og storbydelsområder i Norge. (Lavest vekst hadde Nesna kommune i Nordland, en kommune med i underkant av 2.000 innbyggere.)
Samtidig vet vi at den innvandringsdrevne befolkningsveksten i Oslo medfører store ekstrautgifter både til integrering og investeringer, noe som igjen fører til sterk gjeldsvekst. Det kan synes som om vi trygt kan slå fast at denne utviklingen ikke er økonomisk bærekraftig.
Inntekt fra lønnsarbeid er den viktigste forsikringen mot fattigdom i Norge. Avhengighet av trygd fører ofte til lavinntekt og derav relativ fattigdom. Vi ser at utviklingen har vært mest negativ i bydelene i Groruddalen (med unntak av Bjerke) og Søndre Nordstrand ved at det har vært en økning i andelen trygdeavhengige på 3 prosentpoeng i alle bydelene. På vestkanten har økningen vært mer moderat. I bydel Frogner har andelen vært stabil i perioden 2008 til 2012. For alle andre bydeler har det vært en viss økning.
Forskjellene mellom ulike deler av Oslo blir enda klarere på delbydelsnivå. Oslo kommunes tall for fattigdom viser det samme velkjente mønsteret: fattigdommen på Oslos østkant er langt høyere enn på vestkanten, og fattigdommen i øst øker raskt.
Hovedbildet er at de sosiale forskjellene mellom Oslo øst og vest øker. I tillegg har vi sett at de etniske (bostedssegregering) og økonomiske skillelinjene mellom Oslo øst og vest øker, samtidig som vi vet at disse skillelinjene er overlappende. Dermed har vi tre sentrale skillelinjer som overlapper hverandre; en etnisk, en økonomisk og en sosial.
Les rapporten: HRS-N-1-2015 Befolkningsutvikling og noen kristiske utfordringer