Mahmoud Farahmand
Både AP og KrF har på sine respektive landsmøter vedtatt å ta imot 10.000 flyktninger fra Syria. Det er tydelig at det er lokalvalg, og at valgkampen allerede er i gang.
Ofrer massene
Problemet ligger ikke i tallet, men at politiske partier velger å ofre massene for å vinne flest mulig stemmer. Det er ingen ting i veien for å ta i mot 10.000, eller 100.000, men hva med de som blir igjen i elendigheten i de krigsrammede områdene?
Vi har allerede glemt yazidiene, selv om de fremdeles blir forfulgt og kvinnene voldtas og mennene drept. Ja, vi glemmer lett, og det gikk kort tid fra politikere og hjelpeorganisasjonene skrek høyt og var forferdet til stormen stilnet. Disse menneskene glemte vi og vi snakker vi ikke mer om dem, bortsett fra korte sporadiske innslag på nyhetene i ny og ne.
Vi glemmer at det er millioner av mennesker i verden som er på flukt, både internt og ekstert. De kristne familien i Nigeria som må se sine døtre bli kidnappet og voldtatt, kopterne i Egypt som er til dels forfulgt eller folket i Sør Sudan. Forresten så var Norge en av bidragsyterne til opprettelsen av Sør-Sudan, da var vi passe fornøyde med oss selv. Nå er det ingen som vil gi sør-sundaneserne husly, verken på hoteller eller på tomme skoler.
Stunt
Ved å komme med forslaget om å ta imot 10.000 flyktninger har venstresiden gjort sitt første stunt for å vinne stemmer. Men har man egentlig forklart opinionen hva dette forslaget innebærer?
De snakker ikke om at for hvert menneske de bringer til Norge så kan vi heller hjelpe 20 mennesker i nabolandene. Det nevnes heller ikke at de fleste ønsker å ta imot hjelp i nabolandene, hvor de snakker språket, har mulighet til å komme i jobb og barna kan til dels uavbrutt fortsette sin skolegang. Det nevnes heller ikke at en investering i infrastruktur og boliger i nærområdet ville ha bidratt til økonomisk vekst for nabolandene. Noe som igjen vil bidra til å forebygge radikalisering og skapt økonomisk fremgang for innbyggerne i regionen. Å hjelpe menneskene i nærheten av sitt opprinnelsesland vil også kanskje på lang sikt føre til at gjenoppbygging av for eksempel Syria eller Irak vil gå fortere.
Venter på bosetting
I Norge har vi flere tusen «asylsøkere» som allerede har fått opphold og venter på å få et sted å bo. Kjernene i utfordringene er at kommunene som skal bosette disse, også skal sørge for at personene integreres i lokalsamfunnet. De færreste kommuner ser seg i stand til å ta imot disse menneskene. De har ikke kapasitet til å tilby de meningsfylte liv og sørge for god integrering. Dog er det enkelte, som AP og KrF, som mener dette problemet på magisk og gudommelig vis løser seg ved å ta imot 10.000 til.
De 10.000 flyktningene enkelte politiske partier vil ta imot vil nok gi god samvittighet i en kort periode, men det finnes alltid 10.000 nye som trenger hjelp.
La oss heller se på lokale løsninger i nærområdene på denne globale utfordringen.
Mahmoud Farahmand er kandidat til Bystyret i Porsgrunn og fylkestingskandidat for Høyre