I går avdekket HRS hvordan ekstremistiske islamske miljøer utnytter sårbare unge og sårbare familier til rekruttering til IS og mulige selvmordsaksjoner i Syria. Vi har hatt kontakt med PST, som således kjenner saken godt. Hva PST vil, eller kan, gjøre, er derimot oss ukjent.
På et seminar om jihadisme ved Utenrikspolitiska Institutet i Stockholm 19. juni kom det kom frem at den omfattende rekrutteringen til den islamske staten (IS) begynner å bli et problem for Säpo, melder Varlden idag.
Säpo-sjef Anders Thornberg (bildet fra polisen.se)
Säpos leder Anders Thornberg kunne fortelle at selv med 35 års fartstid i politiet, herav 30 år i sikkerhetstjenesten, har han aldri opplevd noe som har kommet med en så sterk kraft som dette. Ifølge Thornberg er det et enormt press på Säpo. Tolkningen er at hvis rekrutteringen til IS fortsetter i samme tempo fremover, er det ikke lenge før Säpo ikke kan gjøre mer.
Säpo vet, men kan lite gjøre
Forkynnelsen av en fysisk islamsk stat, et såkalt kalifat, i Syria og Irak har ført til en kraftig vekst i rekruttering og har i tillegg forent ulike grupper av jihadister, refererer Varlden idag. For å håndtere situasjonen og beholde arbeidets effekt, har Säpo blitt tvunget til å gi avkall på sitt hemmelighold, forteller Thorborg. Nå deler de med politiet navnene på fremmedkrigerne som returnerer til Sverige.
I prinsippet skal Säpo kjenne til alle de om lag 300 personene som har reist til Syria og Irak de seneste to og et halvt årene årene for å krige, de 35-40 som har dødd og de cirka 100 som har returnert. En del av dem som har returnert, har også i oppdrag å utføre terror i Sverige eller i andre land, forteller Säpo-lederen.
– Alla som vi vet ska resa iväg pratar vi med; åker till och med till flygplatserna för att «vinka av» dem, och ibland ser vi till att andra länder nekar dem inresa, sa Anders Thornborg.
Han var klar på at selv om sikkerhetspolitiet har god kjennskap til de forbrytelser som de unge jihadistene utfører i Syria og Irak, er det av ulike grunner vanskelig å bringe dem for retten i Sverige. I Sverige skjer det imidlertid at man kan pågripe og straffeforfølge personer som støtter ekstremisme for de forbrytelsene de begår med å finansiere virksomheten.
Jihadister i asylsystemet
Men det er ikke bare for Säpo å være årvåken på returnerte fremmedkrigere og eventuelle «ensomme ulver» med terrorhensikter, de er også bekymret for at utenlandske jihadister utnytter det svenske asylsystemet ved å «gjemme seg i flyktningstrømmen».
Samtidig mener Säpo-lederen at Sverige ikke kan avstå fra å delta i den internasjonale kampen mot IS for å unngå hevnreaksjoner. Et økt trusselbilde «er en pris man må betale» for å sende militære eksperter til Nord-Irak.
– Sverige är i dag ett legitimt mål och kan bli ett prioriterat mål om det här uppmärksammas. Men alternativet är att inte göra någonting, sa han.
Normalisering av IS-retorikk
Thorborg snakket også om «illevarslende tegn på normalisering av IS-retorikken» blant unge svensker. Det samme ble påpekt av Mona Sahlin, som nå er nasjonal koordinator mot voldelig ekstremisme, og som har møtt denne retorikken på sine reiser i Sverige. Det var i mai i år at Sahlin første gang kom med oppsiktsvekkende innrømmelser om ekstrem islam sin utfoldelse og spredning i Sverige, toner som lå langt, langt vekk fra den tiden hun var Sveriges visestatsminister eller leder av Socialdemokraternea. Sahlin har med andre ord vært med på å tilrettelegge for dette i Sverige, men det synes ikke like «uproblematisk» når hun nå har ansvaret for å motvirke ekstremisme. I intervjuet med Expressen innrømmet hun endog at Sverige har «berøringsangst når det kommer til religion».
Det har Sahlin tydeligvis ikke lenger. Hun mener tvert om at det er et problem at den «fanatiske tolkningen av islam» er blitt den vanligste tolkningen i enkelte grupper. Hun gjentok så sin tidligere kritikk av «muslimske samfunn» sitt fravær i debatten.
– Många av församlingarna arbetar hårt med förebyggande och förhindrar också resor. Men det är för tyst i den offentliga debatten också från de muslimska församlingarna.
Etterlyser bevissthet og beredskap i kommunene
I sitt arbeid for å utvikle et nasjonalt fungerende avradikaliseringsprogram for dem som har involvert seg i ekstrem islamisme, hevder Sahlin at det mangler bevissthet og beredskap i mange av landets 290 kommuner, skriver Varlden idag.
Hun forteller at omtrent halvparten av kommunene har eller er i ferd med å skaffe seg et strategisk strukturert arbeid mot ekstremisme. «Men fortsatt er det kommuner som sier at de ikke har problemer med ekstremisme, sa Mona Sahlin, og fortalte om en kommune som feide vekk problemet med argumentet om at man ’bare hadde hatt en som hadde reist og dødd’».
Demokratiet er skadet
Sahlin påpekte at bak hver person som reiser finnes det mange som rammes – og mange andre med sammenfallende synspunkter med dem som reiser. Hun eksemplifiserte med en gutt på 17 år, bosatt i Botkyrka, som døde i sin første kamp i Syria.
«Tenk på alle voksne som har vært rundt ham i mange år. Hvorfor var det ingen som så hva som skjedde med ham, og hvis de så det, hva hadde de kunnet gjøre? Det må finnes kunnskap, og man må ha mot til å gripe inn,» sa Sahlin.
Sahlin har helt rett i at man må ha «mot til å gripe inn», men dessverre så ser det ut til at det finnes nok av dem som stikker kjepper i hjulene for å få stoppet denne praksisen – og da tenker jeg ikke bare de som har rotet seg inn i denne ekstremismen, men også «velmenende» folk som ikke skjønner problematikken.
Hun nevnte videre trusselen fra både ekstreme høyre- og venstregrupper, og frykten for hatangrep som får både politikere og journalister til å avstå fra å uttale seg fritt.
– Jag är mer bekymrad i dag än när jag tog det här uppdraget, sa hon, och drog sig inte för att beskriva den svenska demokratin som «trasig» och «skadad».
– Det är så många som lever begränsade liv på grund av fanatism eller synen på kvinnor och flickor.
Politisk endring
Sahlins relativt nyervervede kunnskap kommer sent, antakelig for sent, men beviser likevel at det er fullt mulig å endre sitt politiske ståsted. Som integreringsminister, fra en talestol i 2002 i moskeen til det Kurdiske Rigsforbund, «respektfullt» ikledd slør, uttalte den samme Sahlin følgende:
– Jag tror att det är lite det som gör många svenskar så avundsjuka på invandrargrupper. Ni har en kultur, en identitet, en historia, någonting som binder ihop er. Och vad har vi? Vi har midsommarafton och sådana töntiga saker.
Det kan være at både Sahlin og andre lengter tilbake til de tider der «midsommarafton och sådana töntiga saker» var beskrivende for det svenske samfunnet.