Småjenter i hijab

Det er nok ikke bare rektor Kristian Aamodt som er bekymret. For de siste årene er det blitt mer og mer vanlig med småjenter i hijab. Aamodts erfaring er at det hemmer barna.

Ifølge Aamodt, som er rektor på Mottaksskolen i Kristiansand, har det blitt mer og mer hijab på skolen de siste tre-fire årene, og det er særlig somaliske jentebarn som utmerker seg. Til NRK.no sier Aamodt at han oppfatter det som problematisk med uniformering i så ung alder.

Fra barn til voksen

Styreleder i Somalisk Forening i Kristiansand, Abdullahi Ahmed Ali forstår ikke rektorens bekymring. Samtidig forteller Alis reaksjon det meste:

– Dette handler om å lære de yngste om den muslimske tro så tidlig som mulig, det sier han.

– Hvorfor er det viktig å begynne når de er seks-sju år gamle?

– Vi bestemmer ikke når barna er voksne, så det er ikke feil å starte med hijab på barneskolen, sier Ali.

Han understreker at muslimske kvinner fra Somalia som regel begynner med hijab når de er 15 år gamle, men han ser ikke noe negativt i å begynne tidligere.

Jentebarnas inntog i «voksenrollen» defineres altså ut fra om de voksne anser dem som på vei inn i kjønnsmodenhet. Hvis foreldrene (og miljøet) oppfatter det slik at 6-7-åringer «må» bruke hijab, så forteller de samme at disse jentene må dekke seg til for å ikke virke seksuelt forlokkende på menn. I vår kultur er det absurd å tenke (og behandle) små jentebarn slik, men spørsmålet er om vi har mot nok til å si ifra. Vi synes generelt å ha større angst for å støte andres kulturer og/eller religioner, enn å ta barn og kjønnslikestilling på alvor.

Ved Mottaksskolen i Kristiansand er rektor og hans fagfolk urolige over utviklingen de ser.

– Jeg har full respekt for hijab som plagg. Men barn bør få lov til å ha friheten sin selv om det er i et vestlig land. De lærer religionen sin likevel. Når vi ser at barn blir hindret, da er vi skeptiske, seier rektoren.

Han peker på at hijaben skaper problemer for de unge jentene når de skal delta på vanlige skoletimer. Men utfordringene er størst i gym- og svømmetimene.

Det er forståelig at Aamodt viser til «respekten» for hijab, men på samme måte burde det være fullt ut legitimt å uttrykke det motsatte; nemlig null respekt for hijab. Hvorfor respektere et politisk, islamistisk symbol? Det er et svakhetstegn ved vårt demokrati at vi ikke står opp for våre frihetsverdier, slik som for eksempel likestilling, men lar oss forlede inn i for eksempel «religionsfrihetsargumentet». For i religioner godtar vi jo at likestillingen må vike, så slipper vi den (ubehagelige) debatten. Aamodt synes også å ha misforstått når han sier at disse barna bør få ha lov til å ha frihet selv om de er i et vestlig land. Det er vel nettopp det at disse barna vokser opp i et land der frihetsverdiene er grunnleggende som gir de samme barn rett til å ha frihet på lik linje med alle andre barn.

At Aamodt ikke møter noen forståelse verken hos den somaliske foreningens leder eller Ap-politiker Abdullahi Mohamed Alason, er som forventet. Men vi bør kreve mer av våre nye medborgere – spesielt hvis vi tar dem på alvor.