Mange venter på å få komme til Danmark på familiegjenforening (Illustrasjonsfoto fra un.org)
Den markante økningen av familiegjenforeninger til syrere i Danmark har kommet bakpå den danske regjeringen.
En slik økning medfører også at Utlændingsstyrelsen får kapasitetsproblemer og klarer ikke, til tross for flere nyansettelser, å behandle familiegjenforeningssakene raskt nok. I alle fall ikke så raskt som syrerne selv ønsker det. Det hører også med til historien at syrerne i utgangspunktet ser på Danmark som et attraktivt asylland nettopp på grunn av rask saksbehandling for familiegjenforening.
Politiken rapporterer om at stadig flere syrere er gått til sultestreik for å få familien til Danmark. Det startet med Omar Martini (35) som etter åtte dagers sultestreik rett før helga fikk beskjed om at hans kone og to sønner kan komme til Danmark. Men selv etter positivt vedtak fortsetter Martini å demonstrere utenfor Utlændingsstyrelsen, selv om han har avsluttet sultestreiken. Og flere er kommet til. Martini forventer at flere og flere vil slutte seg til de sultestreikende.
Av dem som allerede er kommet til, er det flest menn, i alderen 19 til 54 år, som venter på sin kone og barn. Et ektepar venter på sine barn. Alle har de ventet over de fem månedene som er Utlændingsstyrelsen servicemål (3-5 måneder). Utfordringen er at servicemålet ikke begynner å gjelde før saken er registrert. Og det er nettopp registreringen som er flaskehalsen.
Utlændingsstyrelsen opplyser at de ikke har tall for aktuelle ventetider og servicemål, men at de fleste søknader blir behandlet innen gitte tidsfrister. Martini mener derimot at det er uforståelig at ikke Utlændingsstyrelsen gjør mer for å informere søkerne.
»Der mangler simpel information om, hvordan ansøgningen bliver behandlet og det er et etisk problem«, siger han.
En av dem som har sluttet seg til sultestreiken, 19-årige Shyar Alothman sier at hvis han ikke snart får svar på familiegjenforeningssøknaden, så vil han reise tilbake til Syria.
Slike erfaringer er viktig at Norge tar med seg når vi skal hente inn 8.000 syrere. I og med at dette er kvoteflyktninger, hvis jeg har forstått det riktig, så vil jeg anta at man i størst mulig grad henter familier og slik sett slipper å bli overrasket over et høyt antall familiegjenforeninger i etterkant.