Den 29. juni i år kom det en pressemelding fra Regjeringen som er gått under radaren for norske medier.
Rundskrivet H-4/15 retter søkelyset på kommuners saksbehandling av asylmottak etter blant annet plan- og bygningsloven. Det heter at å ta i bruk hoteller, sykehjem, skoler og privatboliger som asylmottak reiser flere juridiske problemstillinger både for bygningsmyndigheter og driftsoperatører av asylmottak. Ifølge rundskrivet skal både kommuner og de som driver asylmottak ha bedt om å få svar på disse problemstillingene.
Nå har alle landets kommuner og fylkesmannsembeter fått svarene. Det kan bety nye tider for en gruppe driftsoperatører som det hittil har vært stilt få krav til – og det samtidig med at innvandringen til Europa eksploderer.
Faksimile fra e24.no
Les: Med lommene full av penger
Les Stavrum: Søkkrik på asylmottak
Les Stavrum: Tjener to millioner i måneden på asylmottak
Les: Flyktninger som milliardindustri i Sverige
Skjerpede krav, eksisterende lovgivning
Med utgangspunkt i plan- og bygningsloven heter det at alle mennesker skal bo trygt og forsvarlig. Bygninger som skal brukes til asylmottak skal derfor oppfylle visse minimumskrav til kvalitet.
Det er Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD) sammen med Justis- og beredskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet som har sett på hvordan plan- og bygningsloven, helselovgivningen og brannlovgivningen skal forstås og praktiseres når privatboliger, hoteller og lignende brukes som asylmottak. I tillegg kommer de miljømessige, estetiske og økonomiske hensyn.
Statlige myndigheter har siden 1987 (lovfestet i 2006) gitt asylsøkere et mottakstilbud, finansiert av staten, mens søknaden behandles. Det er Utlendingsdirektoratet (UDI) som har ansvaret for å tilby innkvartering, men direktoratet disponerer ikke egne eiendommer til formålet. UDI leier derfor eiendommer med eksisterende bygninger, enten av Statsbygg eller på det private eiendomsmarkedet. For andre asylmottak enn transittmottak inngår UDI kontrakter om drift av mottak, som forutsetter at driftsoperatør stiller bygninger til disposisjon.
Problemstillingene med kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven ble tatt opp av KMD i februar 2004, men mye har skjedd siden den tid. For eksempel er det kommet en ny plan- og bygningslov, hvor blant annet hva som er en søknadspliktig bruksendring er særskilt regulert. Samtidig er stadig flere asylmottak helt eller delvis desentraliserte (mottaket består av flere boenheter, lokalisert på forskjellige steder i et lokalsamfunn), som igjen reiser nye problemstillinger.
Plan- og bygningsloven gjelder
Ett av de viktigste målsettingene med rundskrivet synes å være å fastslå at plan- og bygningsloven gjelder selv om asylmottak ikke er angitt som eget arealformål i loven. Asylmottak kan dermed inngå som del- eller underformål under «bebyggelse og anlegg», som videre kan presiseres til «boligbebyggelse» eller «bebyggelse for offentlig eller privat tjenesteyting». Sistnevnte kan igjen spesifiseres til institusjon eller asylmottak.
Så kommer det interessante; for hvis for eksempel underformålet i reguleringsplanen er angitt som «boligbebyggelse» eller «hotell/overnatting», vil etablering av asylmottak med sentralisert bygningsmasse ikke nødvendigvis være i samsvar med formålet. Det må da søkes om dispensasjon eller foretas reguleringsendring (bruksendring).
Dispensasjon og bruksendring
Å gå fra ett reguleringsformål til et annet vil alltid kreve dispensasjon, sies det. For å avgjøre om det er bruksendring i strid eller samsvar med plan må en rekke faktorer vurderes, slik som virksomhetens karakter, om trafikksituasjonen vil endres, om eventuelle bygningsmessige endringer betyr strengere krav til for eksempel brannsikring, ventilasjon, tilgjengelighet, parkeringsplasser, samt virkningen for beboerne i strøket. Med andre ord skal dem som allerede bor der et mottak vurderes etablert også tas hensyn til.
Det heter videre at det kan være utfordrende å avgjøre om asylmottaket hører inn under underformålet «boligbebyggelse» eller «offentlig og privat tjenesteyting». I plan- og bygningsretten har det tradisjonelt blitt skilt mellom «bolig» og «institusjon». For selv om formålet for beboerne er å bo, er det ikke nødvendigvis en bolig. Det ville i så fall medføre at et alders/sykehjem ble definert som bolig og ikke institusjon.
Kommunen må således foreta en konkret vurdering av hver enkelt sak, der følgende momenter med virksomheten skal ivaretas (listen er ikke uttømmende):
- Formålet må avgjøres (boligformål?).
- Virkningen for beboerne i strøket (økt støy, økt parkeringsbehov, trafikkbelastning? Er trafikken til og fra bygningen omtrent slik man kan forvente seg i tilknytning til en bolig, eller blir det mye «spesialtransport» som store vaskeribiler, store/hyppige matleveranser og lignende?).
- Fysiske endringer av bygningen som i vesentlig grad avviker fra plan- og bygningslovens intensjoner? (Oppdeling av boligen?)
- Antall beboere/ansatte.
- Varigheten av oppholdet.
I rundskrivet vises det til en dom fra Stavanger byrett (RG-1995-1198) hvor en en tomannsbolig, som lå i et rolig villastrøk, hadde blitt tilrettelagt for å bosette 12 arbeidere. Retten uttalte at dersom bruken ble endret til korttidsbruk for opptil 10-12 ansatte, så ville dette medføre plikt til å søke om bruksendring. Jeg betviler for øvrig også at de 85 sesongarbeiderne fra Polen som er innkvartert i en gymsal på en skole i Indre Østfold – som de dertil betaler 200 kroner døgnet for – ligger innenfor lovverket.
Antall mennesker har betydning
Sentralt, som også er lagt til grunn i flere dommer av Høyesterett, er om endringen av bruken av bygningen får betydning for de hensyn som plan- og bygningsloven skal ivareta. Hvis for eksempel bruken fører til at bygget endrer risiko- og brannklasse etter byggteknisk forskrift vil dette kunne tyde på at det har skjedd en bruksendring. Det samme med antall beboere og varighet, samtidig som det sies at det ikke er mulig å tallfeste nøyaktig hvor denne grensen går. Her påpekes at et utgangspunkt vil være å vurdere om det har skjedd en økning i antall beboere utover det som følger av en vanlig familiesituasjon. Det er særlig sikkerhet mot brann som kan bli påvirket dersom en bolig benyttes av flere personer enn det den opprinnelig er dimensjonert for.
Departementet påpeker at det er kjent med at for eksempel eneboliger beregnet på én husstand tilrettelegges for 15-20 mennesker. Dette ligger utenfor det som kan anses som ordinær beboelse, og taler for at det har skjedd en bruksendring.
Les: 77-åring kastes ut av leiligheten for å huse flyktninger
I korte trekk fastslår rundskrivet at bruk av hoteller, vandrehjem, pensjonater, internater, herberger, sykehjem, militærforlegninger til asylmottak vil utløse krav om søknad om bruksendring etter plan- og bygningsloven. Bruk av boliger til desentraliserte asylmottak må vurderes etter punktene ovenfor.
Les: Får etablere omstridt asylmottak i Bossekop
Les: Englegaard trenger ikke særlige endringer for å bli asylmottak
Les: Dan leide ut huset som asylmottak – slik så det ut etterpå
Tekniske krav til asylmottak
Det heter at botilbudet skal være nøkternt, men forsvarlig. Dårlige boliger, trangboddhet og dårlige sanitære forhold øker både faren for smitte og sykdom samt økt risiko for brann. Her kommer også helseloven med tilhørende forskrift inn. Det stilles krav om at virksomhet og eiendom skal drives på en helsemessig tilfredsstillende måte, med blant annet krav til inneklima, renhold, sanitære anlegg og forebygging av skader og ulykker. Det stilles også krav om at institusjoner og virksomheter skal sikre et godt sosialt miljø.
Les: Trangboddhet, slitasje og fukt på norske asylmottak
Hvilke brannkrav som gjelder, vil avhenge av type byggverk. I byggverk beregnet for virksomhet hvor rømning og redning kan ta lang tid, skal det tas i bruk aktive tiltak som øker rømningstiden (som f.eks. automatiske slokkeanlegg). Dette tilsier igjen at boliger, skoler eller kontorer som i utgangspunktet ligger i en høy risikoklasse (disse angis i byggteknisk forskrift) ofte vil kreve omfattende bygningstekniske inngrep, eventuelt aktive brannverntiltak som kan kompensere for lavere brannmotstand på bærende og skillende konstruksjoner. I tillegg kan det utløse krav om at det gjennomføres brannøvelser etc. Det er brannvesenet som har plikt til å føre tilsyn.
Samfunnsmessige interesser
Er det aktuelle tiltaket i strid med krav i regelverket, har man i utgangspunktet adgang til å avslå tiltaket. Men det kan igjen føre til en situasjon hvor Norge ikke er i stand til å oppfylle sine forpliktelser om å ta imot asylsøkere og tilby dem tilfredsstillende boforhold. Departementet understreker således at «samfunnsmessige interesser» også skal tillegges vekt.
Det heter at det generelt er viktig for Norge å overholde nasjonale og internasjonale forpliktelser. Således kan det bli nødvendig å tillegge dette hensynet «betydelig vekt» ved behandlingen av søknad om tillatelse etter plan- og bygningsloven. Det tilsier igjen at ved avslag skal det kunne vises til omfattende negative konsekvenser for lokalmiljøet, eventuelt omfattende tekniske hindringer. Hva «omfattende» er, kan således bli en ny utfordring.
Les UDI-sjef: Kan trenge 30 nye asylmottak
Kommunen har plikt til å følge opp ulovligheter og pålegg skal rettes til den ansvarlige, som her betyr personer eller foretak som enten har ansvaret for feil eller som ut fra eierskap, avtale eller lignende står inne for prosjektet. For boliger som benyttes til asylmottak, vil i praksis både eier av boligen og driftsoperatør for mottaket være rett adressat for pålegg om retting.
Denne innskjerpingen for å drive asylmottak er et skritt i riktig retning. Så er det bare å håpe at ikke de «samfunnsmessige interessene» overstyrer.
KMD: Rundskriv H-4/15 Kommuners saksbehandling av asylmottak etter plan- og bygningsloven