Som vi har fortalt tidligere er den markante økningen i antallet enslige mindreårige asylsøkere en organisert ankertrafikk. Foreldre lar menneskesmuglere få ansvaret for at stadig yngre barn skal få en fot innenfor et europeisk land. Deretter kommer resten av familien på familiegjenforening. For enslige mindreårige asylsøkere (EMA) får stort sett permanent opphold. Tall fra Utlendingsdirektoratet (UDI) forteller at i 2014 fikk 93 prosent av EMA bli i Norge.
UDIs statistikk viser at i første halvår 2015 søkte totalt 972 mindreårige om asyl, der absolutt flest kom fra Afghanistan (458) og Eritrea (288). Deretter følger Somalia (68) og Etiopia (57). Disse fire landene sto for hele 97 prosent av søknadene.
Det fremkommer også en markant økning i de to siste månedene (mai og juni) i halvårsstatistikken. Mens det for årets første fire måneder (januar-april) kom til sammen 136 EMA fra Afghanistan, var tilsvarende tall for mai og juni på 322. Det utgjør en økning på 136 prosent. For Eritrea var økningen på 520 prosent (fra 40 for årets første fire måneder til 248 i mai og juni). Fra Somalia og Eritrea kom det noen flere på de to månedene mai og juni enn på de fire første månedene, henholdsvis 29 til 33 og 25 til 32.
Unntaket heller enn regelen
Som nevnt får de fleste EMA permanent opphold i Norge og mange søker også familiegjenforening med typisk mor, far og søsken. Men noen får en midlertidig oppholdstillatelse til de er 18 år, forteller Birgitte Lange, assisterende direktør i UDI til Vårt Land. Dette vurderes ut fra hvert enkelt tilfelle.
Spørsmålet er om ikke opphold som enslig mindreårig asylsøker burde være unntaket heller enn regelen. Fattige familier i ulike land strekker seg langt for å få opphold i Vesten, noe som menneskesmuglerne vet å benytte seg av. Det er kanskje på tide å tenke nytt.
Da presidenten i Røde Halvmåne i Afghanistan, Fatima Gailani, var i Norge i forbindelse utdanningskonferansen som Norge hadde invitert til, skrøt hun av utviklingen i landet. Ifølge Gailani går 6 millioner jenter i dagens Afghanistan på skole og landet har over 2.000 sivile organisasjoner. Hun er ikke i tvil om at nettopp utdanning er det som kan drive utviklingen fremover.
Norge og andre land bør således ikke tilby permanent opphold som hovedregel til EMA, og derav heller ikke familiegjenforening, men utdanning. Etter endt utdanning er hovedregelen at vedkommende reiser hjem igjen og bidrar til oppbygging og utvikling av eget land.
En slik praksis med et «utdanningsopphold» ville også tjent de enslige mindreårige asylsøkernes hjemland og dermed bidratt til en mer positiv global utvikling. I dag er det ikke de mest hjelpetrengende som klarer å ta seg til Vesten, men de mest ressurssterke unge. Det bidrar til det stikk motsatte av utvikling i hjemlandet. Men skal våre politikere seriøst vurdere en slik politisk dreining, er vi avhengig av at media slutter med alle sine kontraproduktive tåredryppende barnehistorier – der en skulle tro at Europa var det eneste levelig sted på denne jord. Den veien synes derimot like lang, vanskelig og kostbar som menneskesmuglernes reiserute.