Den arbeidsløse muslimske tannlegen har ingen problemer med å sette standarder for hva han kan – og ikke kan jobbe – med. Alt som tilhører haramsfæren, slik som utildekte kvinner, ikke-halal slaktet kjøtt, svinekjøtt, sigaretter og alkohol, er utenfor hans anstendighetsgrense. Ikke kan han jobbe med rengjøring heller, da det er «mot hans kultur». Å motta kontanthjelp fra kommunen, synes derimot helt greit. Ja, så greit er det, at han ble rasende da kommunen satte ned ytelsene fordi han nektet å ta imot de jobber han ble tilbudt.
Men siden han ikke får det slik han vil, beskylder han København kommune for religiøs forskjellsbehandling og rasisme – og krevde økonomisk erstatning, noe Ligebehandlingsnævnet har sett seg nødt til å bruke tid og ressurser på. Deres konklusjon er at mannen reelt sett ikke står til rådighet for arbeidsmarkedet.
København kommunes arbeids- og integreringsborgermester Anna Mee Allerslev (de radikale) sier til Ekstrabladet at hun er forarget over mannens atferd og beskyldninger om rasisme.
– Han misbruger systemet og trækker racismekortet i sine bestræbelser på ikke at komme i job. Det er helt absurd og urimeligt, siger hun.
Ikke pådytt oss koranen
Inger Støjberg (V) med klar tale til storforlangende muslim i Danmark.
Integreringsminister Inger Støjberg (V) er enda mindre nådig mot mannen.
Hun har ingenting til overs for mannes klager og sier «han bør bli en del av Danmark» eller bosette seg i et annet land.
– Han skal i hvert fald ikke være her i den tro, at han kan pådutte os at leve efter Koranen. Hvis jeg flytter til Islamabad i Pakistan, forventer jeg heller ikke, at alt er som i Rødovre, siger ministeren.
Så greit, så enkelt. Men det er jo i Danmark, landet der de fortsatt evner å verne om grunnleggende verdier. Hadde dette vært Norge, og i alle fall i Sverige, hadde «myndighetspersonene» antakelig bøyd seg i skam og gjort alt som er i deres makt for å oppfylle mannens ønsker. Eller betalt seg ut av problemet.
Det er for langt mellom «våre» prinsippfaste politikere og myndighetspersoner, der en etterlysning ikke hjelper heller – i alle fall ikke i et valgår. Og sånn går nu åran.