Det er den tidligere ekstremisten Alyas Karmani som legger denne psykologiske teorien på bordet. Teorien må også kobles til den strenge kjønnssegregeringen i islamdominerte miljø, noe som også kommer frem i den franske rapporten ”Radikal generasjon”. De unge har ikke arenaer for kjæresteri.
Speaking about Islamist extremism creating jihadi fighters, former radical Alyas Karmani, now a peace activist, says the West must wake up to the psychology used by the Islamic State (ISIS) to groom young people in the West.
“It’s not about ideals – 90% of them never subscribe to the ideals,” says Karmani. «It’s other factors that are a draw. This is the new rock and roll; jihad is sexy. The kid who was not very good-looking now looks good holding a gun. He can get a bride now, he’s powerful. The ISIS gun is as much a penis extension as the stockbroker with his Ferrari.”
Karmani, who was a recruited by Abu Muntasir, known as the “godfather” of the British jihadi movement and himself now a moderate Muslim who tries to prevent radicalization in young people, explains the similarity of jihadi recruitment in his day.
“It was a virus with which we infected a generation. Now it has proliferated,” says Karmani. “[Muntasir] was a charismatic father figure. It was exciting and there was an energy … I was angry. I had a very violent dad. I had a lot of racism. I was angry and frustrated. So we planted this virus. And the kids today have caught it.
“There is a fundamental disconnect with our young people. Youth work used to be a brilliant vehicle but that’s all gone in the cuts, so who connects with young people now?” he asks rhetorically.
Karmani talked about the Muslim immigrant societies in the UK where sexuality is repressed due to cultural norms.
“If they have to be repressed about sex, about their friendships [with their parents and family], who are they going to talk to? It makes them exposed and vulnerable.”
Som vi har skrevet før, mener den nederlandske sosiologen Jolande Withuis å ha funnet et svar på radikaliseringen av unge kvinner etter sine undersøkelser rundt Hofstadnettverket – miljøet Theo Van Goghs drapsmann, Mohammed Bouyeri, tilhørte – og intervjuer med flere marokkanske kvinner som var involvert i det ekstremistiske miljøet.
Blandingen av islamistisk sekterisme og kjønnsdiskriminering er eksplosiv, mener Withuis. For å delta i jihad på lik linje med mennene, må kvinnene kvitte seg med den følsomheten som er en del av deres stillingsbeskrivelse. For å gjøre opp for å ønske noe de tradisjonelt ikke burde ønske og bli ansett som likeverdige vil islamistiske kvinner i større grad enn mennene underkaste seg, utvise lydighet og lojalitet til den radikale gruppen de er en del av. Dette innebærer ikke sjelden å frivillig underordne seg de mest konservative tolkningene av islam, inkludert burka og polygami. Ved å tilsynelatende velge den ekstreme undertrykkelsen frivillig, får kvinnene en følelse av likeverd med menn, samtidig som de får en viss følelse av overlegenhet overfor de kvinnene som åpenbart ikke velger selv.
– Etter min mening er den ovenstående analysen relevant for kvinnene i f.eks. Hofstad-nettverket, skriver Withuis. Det sosiologiske perspektivet hjelper til med å unngå dilemmaet hvorvidt muslimsk radikalisering er en form for kvinnefrigjøring eller det motsatte. I boken «Women Warriors for Allah» om kvinnene i Hofstad-nettverket, strever de nederlandske journalistene Janny Groen og Annieke Kranenberg også med dette spørsmålet. Withuis sier seg derimot enig med den belgiske terroreksperten og journalisten Hind Fraihi, som karakteriserer kvinnelige muslimers fundamentalisme som «kynisk feminisme». Kynisk fordi den bare er en illusjon av likeverd for kvinner som faktisk er ekstremt underkastende.
Samme kynisme påpekes altså nå overfor unge menn: De er rett og slett på en sexy jihad.