Nye tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bekrefter nok en gang at det er innvandrerne som er de mest ivrige kontantstøttebrukerne.
For barn med (uansett) innvandrerbakgrunn ble det utbetalt kontantstøtte for 44 prosent av barna mellom 13-23 måneder per 1. september 2014, mens andelen blant dem uten innvandrerbakgrunn (det heter som kjent ikke «norske» lenger) var 17 prosent. Dette tilsier en beskjeden nedgang i bruken blant mottakere med innvandrerbakgrunn siden 2012, fra 46 til 44 prosent, samt en svak økning i «den øvrige befolkningen», fra 16 til 17 prosent.
Begrepene «uten innvandrerbakgrunn» og «øvrig befolkning» skyldes at all befolkningsvekst i Norge er innvandringsrelatert, men ikke alle de ulike 30 kombinasjonene med innvandrerbakgrunn regnes som del av innvandrerbefolkningen.
Afrika, Asia etc.
Det er vanligst å motta kontantstøtte hvis en har ikke-vestlig innvandrerbakgrunn (det som nå heter «Afrika, Asia etc.», for det er jo liksom så greit med en definisjon som er så lang at ingen orker å skrive den: «Asia, Afrika, Latin-Amerika, Oseania utenom Australia og New Zealand, og Europa utenom EU/EØS»). I fjor mottok 46 prosent av barna med ikke-vestlig bakgrunn kontantstøtte, hvilket utgjør en nedgang på 4 prosentpoeng siden 2012.
Motsatt er det med dem med innvandrerbakgrunn fra EU etc. (EU/EØS, USA, Canada, Australia og New Zealand). Her var andelen i fjor 38 prosent, en økning på 2 prosentpoeng fra 2012. Jamfør faksimile av figur fra SSB (her blir «alle barn» noe meningsløs da det også inkluderer de to øvrige gruppene, en mer presis sammenligning hadde vært «barn uten innvandrerbakgrunn»):
Pakistan og Marokko
Av enkeltland er det barn med bakgrunn fra Pakistan og Marokko som har den største andelen kontantstøttemottakere. For begge gruppene var andelen på hele 71 prosent i fjor. SSB forklarer dette med at innvandrerkvinner fra både Pakistan og Marokko er blant dem med lavest sysselsetting. Dog viktigere: Hvilket igjen beviser at kontantstøtteordningen motarbeider integrering.
Spesielt den marokkanske gruppen har en relativt betydelig nedgang fra 2013 (tallene for 2012 fremkommer ikke, så det kan være at SSB her har valgt 2013 fordi tallene ble litt mer attraktive?), med 8 prosentpoeng (fra 79 til 71 prosent).
Ut fra figuren (faksimile fra SSB under) synes det for de fleste landgrupper å ha vært en nedgang fra 2013 til 2014 (til og med Polen, som er det landet Norge eksporter mest kontantstøtte til), med unntak av Kosovo, Afghanistan, Litauen, Russland, Romania, India, Iran, Etiopia, Eritrea og Tyskland.
I figuren over fremkommer også skillet mellom «alle barn» og «uten innvandrerbakgrunn».
Landbakgrunn har betydning
Andelen kontantstøttemottakere blant innvandrerne ligger høyest i Østfold og Oslo. Videre finner SSB at bruken av kontantstøtte er lavere blant innvandrere i områder hvor bruken generelt er lav i befolkningen som helhet. Men samtidig har innvandrernes landbakgrunn betydning for forskjellene mellom kommunene.
Kommunene som har størst andel kontantstøttemottakere er kommuner med flest ikke-vestlige innvandrere (Afrika, Asia etc.), mens de med den minste andelen mottakere gjerne har en større andel vestlige innvandrere (EU etc.).
Med andre ord: Type og andel innvandrere har betydning, selv om «vi» prøver å late som noe annet innimellom.