– Vi ignorerer valgfusk akkurat som vi ignorerte det seksuelle misbruket av barn i Rotherham, skriver den britiske regjeringens antikorrupsjonsjeger og tidligere minister for samfunn og lokalstyre Eric Pickles.
Årsaken er en institusjonell politisk korrekthet som får myndighetene til å se en annen vei når det gjelder kriminell atferd, mener han.
Pickles er ikke alene om å ha observert fenomenet. I professor Alexis Jays rapport om Rotherham-skandalen hvor hele 1400 barn og unge ble seksuelt misbrukt av gjenger hovedsakelig bestående av britisk-pakistanske menn, kom det frem at flere som visste hva som foregikk unnlot å gripe inn av frykt for å bli stemplet som rasister og/eller at de følte seg presset av den institusjonen de jobbet for til å tie, enten av frykt for rasismeanklager eller av hensyn til «relasjoner mellom grupper i samfunnet».
Som følge av Jays rapport beordret innenriksminister Theresa May en granskning av institusjonell politisk korrekthet.
Det er samme er tilfelle for valgfusk som truer det demokratiske systemets integritet, skriver Pickles og viser til tilfellet med den avsatte korrupte borgermesteren Lutfur Rahman i den innvandrerdominerte London-bydelen Tower Hamlets.
Etter årevis som Tower Hamlets sterke mann, ble Rahman endelig avsatt i april da han ble dømt for åtte tilfeller av korrupt og ulovlig praksis i sin «skruppelløse» og «uærlige» valgkamp. Det har ikke manglet på informasjon om det som foregikk i bydelen. Avisen the Telegraph har vært ledende i granskningen av den korrupte borgermesteren, hans indre krets og deres fremferd, mens the Guardian har forsvart Rahman og avvist de fleste anklagene som et resultat av islamofobi. Britiske myndigheter gjorde lite eller ingenting før fire privatpersoner bosatt i Tower Hamlets saksøkte Rahman for korrupsjon og finansielle uregelmessigheter.
Da dommer Richard Mawrey dømte i et lignende tilfelle av omfattende valgfusk i Birmingham ti år før, uttalte han at selv en bananrepublikk ville skammet seg over den valgpraksisen som fremkom og advarte om at fusket ville fortsette uhindret dersom valglovene ikke ble strammet inn, fortsetter Pickles.
Ti år etter har lite skjedd:
A decade on, we have yet fully to implement in Great Britain the system of individual electoral registration which has operated successfully in Northern Ireland for 14 years: no longer in the Province do the dead turn out to vote. Yet under Labour and then the Coalition, state officials on the mainland have gone slow on taking the necessary measures to stop postal voting fraud and false registration.
I Tower Hamlets unnlot politiet og lokalmyndighetene å gjøre noe med truende atferd, som ofte foregikk på utenlandske språk, som fant sted både utenfor og inne i valglokalene:
As we have seen with child sexual exploitation in places such as Rochdale and Rotherham, institutionalised political correctness can lead to the state turning a blind eye to criminal conduct. But the law must be applied equally and fairly to everyone. Integration and good community relations are undermined by the failure to do so.
The problems go deep – despite years of warnings of misconduct in Tower Hamlets, the state watchdogs gave the borough’s electoral system a gold-star rating for integrity in inspection reports. We still have a series of tick-box inspections of town hall returning officers that are as ineffectual and useless as those once practised by the now-abolished Audit Commission.
Som minister fant Pickles en komplett motvilje hos offisielle representanter mot å handle i forhold til advarsler fra lokale politikere og journalister om den systematiske korrupsjonen innen Rahmans administrasjon. Oppnevnte granskere Pickles sendte til Tower Hamlets fant raskt sjokkerende finansielle uregelmessigheter. Og de var bare toppen av isfjellet; videre saker om antatt planlegging av uregelmessigheter og finansielle ulovligheter kunne ikke følges opp fordi dokumenter forsvant eller på grunn av manglende skriftlig bokholderi.
– Jeg mener at feilaktig valgpraksis er langt mer vanlig enn i bare et isolert tilfelle i en London-bydel. Men det eksisterer en kollektiv tilstand av fornektelse: hvis du ikke bryr deg med å løfte steinen, slipper du å se hva som kravler under den, skriver Pickles.
I 2014 anslo den respekterte antikorrupsjonseksperten Michael Pinto-Duschinsky at det finnes hele 6.5 millioner «spøkelsesvelgere» i de britiske velgerregistrene. Spøkelsesvelgere er velgere som har flyttet, dødd eller er registrert ved en feil eller i bedragersk hensikt. I følge Pickles er undersøkelsene som gjøres for å sikre at velgere er genuine utilstrekkelige.
– Men hvis et bibliotek kan kreve identifikasjon ved utlån av bøker, bør det ikke være en utenkelig tanke for staten å få den samme institusjonen til å sjekke når noen leverer inn valgseddelen sin, mener han.
Despite the fact that there are London elections next year, a sizeable minority of those voters signed up in Tower Hamlets remain unverified and could be fakes. In Hackney, the situation is even worse, with almost a quarter of the electorate unverified and potentially non-existent. We urgently need to clean up these registers. Across the country, electors from abroad are not properly checked to ensure that they qualify to vote when they register.
Registreringssvindel knyttes ofte til ulovlig innvandring, ettersom ulovlige innvandrere registrerer seg for lettere å skaffe seg kreditt eller en mobiltelefon. – Denne virksomheten leder til ytterligere forbrytelser, som svindel med offentlige stønader og sosialboliger, fortsetter Pickles.
Han opplyser imidlertid om at den nye konservative regjeringen ikke lenger er innstilt på å snu det blinde øyet til Storbritannias moderne «råtne valgkretser»:
I welcome the recent action of the new Cabinet Office Minister, John Penrose, to accelerate the introduction of individual registration and remove phantom voters. Over the next few months, I will be gathering evidence before reporting to the Prime Minister on what further steps are necessary to stamp out voter registration fraud and error; postal voting fraud; impersonation; bribery; and undue influence and intimidation.
Our nation has a proud heritage as the mother of Parliaments, yet the worrying and covert spread of electoral fraud threatens that reputation. While all politicians want high turnouts, we cannot sacrifice integrity and confidence in our democracy through misplaced political correctness or woolly concerns over “political engagement”. It is time to awake from our state of denial and take action against the electoral crooks who threaten our elections. British democracy should not be reduced to the level of a phone vote in an X Factor contest: “vote early, vote often” is the problem, not the solution.
The Telegraph: We are ignoring electoral fraud just as we ignored child sex abuse in Rotherham