Jyllands-Postens journalist Gunnar Willum rapporterer fra grenseområdet mellom Serbia og Ungarn. De store nyhetsmediene viser stadig bilder av migranter og flyktninger som kryper under Ungarns beryktede piggtrådgjerde, men i virkeligheten er det ikke nødvendig for migrantene å krysse grensen på denne måten. De gjør det av egen vilje fordi de ikke ønsker å bli registrert med fingeravtrykk, da dette kan gjøre det vanskelig å søke asyl i deres forhåndsvalgte destinasjonsland.
Ungarn er det tredje landet etter Makedonia og Serbia som på under en uke åpner grensene for titusenvis av mennesker på vei inn i Europa. Serbia ønsker at migrantene skal komme seg raskest mulig ut av landet og har derfor satt opp busskonvojer fra grensen til Makedonia fylt av migranter fra Syria, Irak og Afghanistan med kurs for Ungarn. Både serbisk og ungarsk politi hjelper migrantene og flyktningene videre.
I realiteten er det fri adgang inn i Ungarn, men det er på en betingelse: at migrantene lar seg registrere.
Når flesteparten krysser grensen ulovlig skyldes det at de ikke vil la seg registrere i disse landene fordi de vil videre til mer velstående land i Europa. En migrant fra Syria forteller at han heller vil skjære av seg fingrene enn å bli registrert i Ungarn.
Faksimile: Aftenposten.
De venter på natten i håb om at kunne snige sig uset over i ly af mørket.
»Jeg vil gøre hvad som helst for at krydse denne grænse uden at blive opdaget,« siger Majid, en engelskstuderende fra Aleppo, der sammen med en gruppe venner hviler sig.
De frygter ikke de ungarske grænsevagters stokke eller håndjern, men derimod de scannere, som bruges til at tage deres fingeraftryk med. Bliver de registreret som asylsøgere i ungarernes database, indskrænkes deres mulighed for at søge asyl i et andet EU-land.
Ifølge den såkaldte Dublin-konvention skal asylsøgeres sag behandles i det første land, de ankommer til.
»Jeg vil skære mine fingre af, hvis det skal være,« siger Majid. »Jeg gider ikke Ungarn.«
Tyskland har offisielt meddelt at de kommer til å fortsette med praksisen med å ikke sende syriske asylsøkere tilbake til andre EU-land. Majid og hans venner stoler imidlertid ikke på det. De vil fortsette jakten på sine drømmer i Østerrike, Tyskland og Skandinavia. Andre vil til Nederland.
»Vi ønsker at fortsætte jagten på vores drømme i Europa,« siger Abdul Aziz, der også er fra Aleppo.
For ham begynder Europa nord for Ungarn – i Østrig, Tyskland, Skandinavien.
Og de er ikke ene om at frygte de ungarske scannere. Onsdag brugte det ungarske politi tåregas for at få situationen under kontrol, da 200 migranter nægtede at afgive deres fingeraftryk.
15 år gamle Nurallah Amiri fra Afghanistan forteller om vanskeligheter med politiet på reisen til Europa. Den har gått gjennom Pakistan, Iran og Tyrkia. Det var vanskelig å komme inn og ut av Iran, og å krysse grensene var anstrengende, farlig og foregikk ved hjelp av kostbare menneskesmuglere. Men da de nådde Europa var alt lett:
»Vi har bare købt billetter,« siger han om turen fra Grækenland over Makedonien til »det her land«, siger han og peger over pigtråden mod Serbien, hvor han ikke var længe nok til at huske navnet.
Han har heller ikke noget at udsætte på de ungarske politifolk, som fangede dem. Da politifolkene så, at flere af hans fætre og kusiner, som stadig er småbørn, ikke var kommet igennem pigtråden, hjalp de med at løfte hegnet op, så de alle kunne slippe igennem. Et faktum, som den ungarske politimand, der bevogter gruppen, hovedrystende benægter. Politiets opgave består i at holde migranterne ude, ikke i at hjælpe dem ind, lyder det.