Så langt i 2015 har hele 720.000 mennesker søkt asyl i EUs 28 medlemsland samt Norge og Sveits. Dette er det høyeste tallet som noengang er registrert. I tillegg kommer de som av en eller annen grunn ikke har registrert seg, og som vi dermed ikke har tall for.
Bare i august kom i underkant av 150.000, som tilsier ny rekord for fjerde måned på rad. Det er 21 prosent høyere enn måneden før.
Det tilsier at på årets første åtte måneder har det kommet flere enn i hele fjor, da det totalt kom 660.000 asylsøkere. Tallene kommer fra en ny rapport fra EUs asylkontor, EASO.
»EU har ikke opplevd situasjoner i et slikt omfang før. Det er dypt, dypt bekymringsfullt. Både for asylsøkerne og utlendingsmyndighetene i landene, som allerede er presset til det ytterste, « sier EASOs talsperson Jean-Pierre Schembri til Berlingske.
Helle Malmvig, ekspert i sikkerhetspolitikk i Midtøsten hos Dansk Institut for Internationale Studier forteller at mange syrere har oppholdt seg i Libanon, Tyrkia og Jordan, men at de nå har gitt opp tanken på å dra hjem.
– Krigen i Syrien er kun blevet værre. Ikke mindst i takt med, at Islamisk Stat har fået bedre fodfæste. De færreste tror, at det er realistisk at rejse tilbage til Syrien snart, og derfor rejser de mod Europa i håb om at stifte en mere permanent tilværelse, sier Malmvig.
Fortsatt økning
Malmvig forventer at antallet av syriske asylsøkere vil fortsette å vokse de kommende måneder. Det samme gjør Jean-Pierre Schembri. Han tror september vil bli en ny toppmåned i asylankomster.
»Vi har ingen krystallkule, men vår umiddelbare fornemmelse er at tallet vil fortsette å stige. Vi ser ingen tegn på at det vil avta de kommende månedene,« sier han.
I Sverige søkte 1.245 asyl – bare på tirsdagen, ifølge Migrationverket. Det er omtrent like mange som kom til Norge i forrige uke. De siste syv dagene har 7.147 søkt asyl i Sverige, herav 1.314 enslige mindreårige asylsøkere. Det kommer nå så mange asylsøkere til Sverige at statistikken oppdateres daglig. For siste syv dager kom det flest som oppga å være fra Syria (3.510), deretter Afghanistan (1.208), Irak (999) og «øvrige» (1.430).
I Norge kom det 1.242 asylsøkere i forrige uke (UDI oppdaterer statistikken hver mandag), som er en økning på 57 prosent fra juli. Norge har stort sett samme landfordeling som Sverige. Flest i forrige uke kom fra Syria (679), deretter Afghanistan (182) og Irak (103). Mange fra Eritrea kommer også til Norge, i forrige uke 91 asylsøkere. For de tre siste ukene er tallene henholdsvis 753, 790 og 1.242 asylsøkere. Per 21.september bodde det 16.673 på ulike mottak.
Til sammenligning er det for årets første åtte måneder innvilget 7.747 familiegjenforeninger til Norge, herav flest fra Somalia med 921, så følger 725 fra Fillippinene, 658 fra Thailand, 628 fra India og 507 fra Eritrea.
EU makter ikke
Forventningene om at asyltilstrømingen vil fortsette fremover, setter ikke Europa i en bedre situasjon. EU har som kjent fremmet ulike forslag til løsning, en løsning jeg har tilkjennegitt jeg ikke har så stor tro på, i alle fall ikke hva gjelder relokalisering av asylsøkere (kvotefordeling).
Samme skepsis deler den tyske avisen Die Welt. De skriver i dag at selv om gårsdagens toppmøte i Brussel avsluttes med gratulasjoner, så er resultatene magre. Viktige spørsmål står fortsatt uløst, knyttet både til FNs matvareprogram (som bare får en brøkdel av pengene de trenger) og annen nærområdehjelp, kvotefordeling, hot spots, Schengens yttergrenser og nasjonal grensekontroll.
Ifølge Die Welt vil asyltilstrømningskaoset bare fortsette. EUs yttergrense vil fortsatt være «åpen som en låvedør», som igjen får mange av de europeiske landene til å ha grensekontroll. Det som er Europas tragedie, ifølge avisen, er et EU som mangler vilje, besluttsomhet og en klar strategi.
Lite skjer altså fra EUs side selv om de vet hva vi står overfor. EU-president Donald Tusk sa like før gårsdagens møte at millioner forsøker å komme til Europa, ikke tusenvis.