Statsminister Erna Solberg (H) mener debatten om krisen i Europa er for unyansert.
Etter månedsvis med ensretting i norske medier, med fokus på flyktninger, spesielt barn, internflukt i Europa, dugnadsånd, hjelpeorganisasjoners tigging om penger, om å ta vår del av ansvaret, sier nå statsminister Erna Solberg (H) at den norske debatten kan være litt unyansert.
– Jeg synes den norske debatten kan være litt unyansert. Vi har et system med velferdsordninger som ikke er tilpasset at det kommer veldig mange inn. Vi må også forstå at det er sårbarhet i vårt samfunn knyttet til dette, sier statsministeren til Dagbladet.
«Litt unyansert» er en diplomatisk uttalelse fra statsministeren. «Flyktningkrisen» har vært håndtert katastrofalt dårlig av norske medier. Man har lukket øyne og ører for den største folkevandringen som har funnet sted til og i Europa i vår samtid. For det er nettopp dét vi snakker om, en flyktningekrise og en folkevandring, som vi meldte 7.september. Men slike nyanseringer har det ikke vært plass til i det offentlige rom, som raskt får fatale konsekvenser.
Når det skapes et rosenrødt bilde av hvordan godhetsnasjonen Norge står klar til å ta imot (flest mulig) «flyktninger», der noen i tillegg benytter situasjonen til å klage på det allerede sprengte mottaksapparatet, er det som å sende en gullkantet invitasjon til de millioner som er klare til å ta veien til Europa. Ca. 720.000 er registrert så langt, men ingenting tyder på at strømmen vil avta.
Det er åpenbart at mange utnytter krigen i Syria og Irak til et bedre liv i Europas velferdsnasjoner. Menneskesmuglere, antatt 30.000, har et voksende marked, det samme har produsenter av falske pass. Omfanget er ukjent, men prognoser tyder på at det er langt flere med falsk identitet enn hva mediabildet forteller. Antallet som kommer har ført til at Europas mottakssystem har brutt sammen, yttergrensen i Schengen er som en åpen låvedør og Dublinforordningen er å anse som en dårlig drøm. Migrantene utnytter situasjonen og ferdes nesten fritt i Europa, med mål om selv å velge seg hvilket land de ønsker å bosette seg i. EU har aldri klart å komme på banen, de halser etter og fremmer tiltaksforslag som ikke bare er virkelighetsfjerne, men som kan forlenge krisen i Europa. Da høres det bare patetisk ut når statssekretær i Justisdepartementet Jøran Kallemyr (FrP) snakker om «Nå skal EU og vi (Norge, min anm.) hjertestarte Dublinavtalen igjen».
Så tør jeg igjen minne om hvem som faktisk er de største taperne i dette sammenbrutte systemet: de reelle flyktningene. Men de virkelig hjelpetrengende er ikke her, det har dem ingen mulighet til, det er de mest ressursterke som tar veien til Europa. Det gjør argumentet som særlig hjelpeorganisasjonene benytter, «de er jo her, da må vi hjelpe dem i nærområdet – vårt nærområde», direkte frastøtende.
– Man skal aldri kimse av folks bekymring, men det er viktig å ha et bredere perspektiv på hvor store utfordringene er. Svaret er ikke at alle kan komme til Norge. Vi må gjøre mer i de aktuelle områdene, sier Solberg til Dagbladet.
Selvsagt kan ikke alle komme til Norge, det skjønner nok de fleste, ikke minst ut fra mottaksapparatets problemer, men det er annen viktig nyanse her som Solberg utelater, nemlig at alle kan ikke komme til Europa heller. Derfor er det, som også Solberg påpeker, viktig at Europa finner felles løsninger, og jeg gjentar: løsninger. Her ser det for øvrig ut som statsministerens store politiske helt Angela Merkel har fått seg en ripe i lakken:
– Tysklands bidrag til flyktningkrisa er sjenerøs, men de ser også at den sjenerøsiteten de viste i første runde er blitt overfortolket og har bidratt til større problemer. Derfor har også de måttet sette inn bremser på dette med mer grensekontroll og mer trykk på at Europa får en løsning på dette, sier Solberg.
Jeg kan fortelle hva løsningen er, men den er så ubehagelig at ingen vil tørre å ta i den:
Alle må returneres til hot spots i Afrika og Asia. Kun der skal asylsøknadsbehandlingen gjennomføres.
