Utlendingsdirektoratet (UDI) tegnet kontrakt med Bård Rieber-Mohn, som driver selskapet Heistadmoen Næring og Losji AS, for et midlertidig flyktningemottak i det som kalles Indre leir på Heistadmoen. Men så oppdaget UDI «plutselig» (etter at Kongsberg kommune tok kontakt med UDI) at Indre leir er nabo, adskilt med et nettinggjerde, til HVO3 hvor det er militær aktivitet.
At UDI ikke visste er kanskje tilgivelig, men at driftsoperatør Bård Rieber-Mohn ikke visste, er mer tvilsomt. Det burde han i så fall ha kommunisert til UDI.
Dermed ble Heistadmoen-kontrakten sagt opp av UDI, men kostnadene løper – og som vanlig ser driftsoperatører å være uten ansvar.
– Vi betaler driftsoperatøren for de tre ukene oppsigelsestiden varer, men kommer ikke til å benytte oss av plassene. Vi tror dette vil dekke de faktiske utgiftene de har hatt i forbindelse med saken, sier regiondirektør i UDI Eirik Eide om akuttmottaket som det ikke blir noe av i Kongsberg til Laagendalposten (Lp).
Eide forteller til Lp at UDI er nødt til å skaffe husrom, fordi det er lovpålagt.
– UDI er pålagt å gi flyktningene akutt innkvartering. Det er dette begrepet vi bruker og det er ikke et mottak i den forstand. Ettersom tradisjonelle asylmottak er konkurranseutsatt, fordrer dette en anbudsrunde som tar lang tid. Når det gjelder akuttmottakene, haster det. Det kommer 250 til 300 hver dag. Vi har ikke kapasitet til å befare hvert enkelt sted, når vi inngår avtaler, sier han.
Med det forbehold at Eide neppe har sagt «flyktninger», da det er en status de eventuelt tildeles når asylsøknaden er behandlet og opphold er oppnådd, er det tydeligvis svært så gode tider for velstående med tilgjengelig boligmasse. For slik situasjonen er nå, med flere og flere asylsøkere som kommer, vil nok de som kan tilby akuttmottak tjene gode penger. På skattebetalernes vegne.
Alle trenger husrom.
Ekstrem situasjon – som noen tjener godt på
Eide forteller til Lp «at det er en ekstrem situasjon.» UDI må skaffe akutt husrom – hver dag – for en menneskegruppe som tilsvarer kapasiteten til ett større flyktningmottak.
UDI støvsuger nå markedet for husrom. Eiere av hoteller, campingplasser eller annen bomulighet er de som kan redde UDI til å følge de lovpålagte oppgavene.
– Er dette lukrative avtaler for tilbyderne?
– Det må du nesten spørre tilbyderne om. Vi har mottatt og mottar en rekke tilbud. Så tar vi hensyn til pris og egnethet. Men når det gjelder akutt innkvartering, snakker vi om hotellpriser. Vi forsøker å forhandle ned prisen, for å få det så billig som mulig.
Ja, se det ja. Vi snakker hotellpriser. Jeg kjenner dugnadsånden får seg en rett høyre.
På spørsmål fra Lp om hotellpriser er rundt 1.000 kroner døgnet, bekreftes det fra Eide at det kan være det. Men han påpeker at gjennomsnittsprisen er betydelig lavere enn det, som vel i hotellverden kalles rabatt ved lengre opphold.
Bård Rieber-Mohn derimot, han vil ikke snakke om de økonomiske aspektene og eventuell fortjeneste vedrørende avtalen med UDI. Han har sagt at kapasiteten på eiendommen på Heistadmoen var 223 mennesker, ifølge Lp.
Rieber-Mohns selskap har sikkert hatt noen utgifter knyttet til den avtalen som ble inngått og så sagt opp av UDI, men det lukter mer fortjeneste. Det burde i så fall være svært enkelt å finne ut av, noe det etter all sannsynlighet ikke er. Slike kontrakter som inngås med UDI bør avtalefeste at både betingelsene for avtalen og regnskapet skal være offentlig. Det er tross alt offentlige midler vi snakker om. Og vi snakker mye offentlige midler – som private tjener stort på.