Helge Lurås
Helge Lurås er bokaktuell med «Hva truer Norge nå? Sikkerhetspolitiske selvbedrag etter den kalde krigen», en bok jeg ikke har lest. I går ble den imidlertid omtalt på Nettavisen, under overskriften «-Innvandring er ett av de viktigste spørsmålene for Norges framtid».
I korte trekk mener Lurås at også forvaltningen av norske ressurser, samt demografiske og ideologiske utviklingstrekk, er relevant for norsk sikkerhet. Da var fy-ordet allerede nevnt: demografi. Ifølge Lurås kan vi altså ikke se bort fra samfunns- og sikkerhetsmessige konsekvenser av økt innvandring. Men så tar Lurås inn et nytt fy-ord: islam.
Han tror økt innvandring kan føre til mer ekstremisme og radikalisering, både i miljøer som hevder de er inspirert av islam og i miljøer på den ytre høyrefløy.
Som om ikke det var nok, påpeker Lurås også at all befolkningsvekst i Norge er innvandringsrelatert. Norskingene føder for få barn (i snitt under to barn per kvinne) og da blir det ikke flere norskinger, men færre.
Da sa det pang! på de sosiale mediene. Hva i all vide verden er det denne Lurås tillater seg? Og ikke minst; hvem er denne «nobody» Lurås!?
Jeg kjenner ikke Lurås, men registrerer at han har opprettet og leder Senter for internasjonal og strategisk analyse, samt at han tidligere har jobbet for NUPI. Det siste visstnok «bare» som presserådgiver, så det synes ikke å telle. Ifølge VGs debattansvarlig, journalist Hans Petter Sjøli, sin lite flatterende omtale av Lurås på sin blogg (fra 2013) kan Lurås heller ikke skilte med noen (forsker)utdannelse: «Problemet er at Lurås, den luringen, ikke engang har en relevant mastergrad å vise til. Han er cand.mag. med fagene sosiologi, idehistorie og antropologi, og er i tillegg siviløkonom fra NHH fra tidlig 90-tall.»
Vel, nå er ikke forsker noen beskyttet tittel, men skulle jeg nå først rope høyt om formell og/eller relevant utdannelse ville jeg påsett at jeg selv ikke hadde klistret til meg titler som for eksempel journalist, debattant, skribent eller en annen «meningsbærende» tittel. Nok om det.
Lurås påstand om at etnisk norske på sikt vil bli en minoritet i Norge imøtegås i dag av Statistisk sentralbyrå (SSB).
Marianne Tønnessen er seniorrådgiver i SSB og jobber med befolkningsframskrivingene i institusjonen.
– Vi har fremskrevet befolkningsveksten frem til 2100 og ifølge våre beregninger vil det ikke bli innvandrerflertall, sier hun til Nettavisen.
Det hele er bare et spill med ord – men dessverre bidrar SSB selv til dette spillet, hvilket er uverdig for en nasjonal statistikkleverandør som SSB. Tønnesen forklarer det egentlig godt selv:
– Vi har i stort sett alt vi publiserer, ikke tatt med innvandreres barnebarn. Det er fordi vi ikke har noen grunn til å tro at de skiller seg vesentlig fra befokningen. Det er samtidig litt tidlig å si noe om det, for disse innbyggerne er i mange tilfeller veldig unge og det er ikke gjort så mange studier av dem ennå, sier Tønnessen.
Les nøye hva hun sier: i stort sett alt SSB publiserer tas innvandreres barnebarn ikke med. Merk så at vi snakker befolkningsframskriving og hvem som vil være Norges befolkning i fremtiden. Skal vi kaste innvandreres barnebarn ut av Norge eller skal vi telle dem med?
Hadde SSB utvist noe redelighet på dette punktet hadde de vist til sine egne studier av befolkningsgruppene. Disse viser med all tydelighet at all befolkningsvekst i Norge er innvandringsrelatert, men hun velger en annen variant:
– Det fødes flere enn det dør i Norge, så innvandringen er ikke den eneste forklaringen på at vi har befolkningsvekst. Fruktbarhetstallene i Norge er relativt høye i europeisk sammenheng.
Ja, men så kommer det vesentlige spørsmålet: Hvem føder disse barna? Og det er poenget: etnisk norske føder for få barn til at gruppen norske vokser, tvert om går den ned.
I 2012 ble det kjent at Fremskrittspartiet hadde bestilt tall fra SSB om utviklingen for alle befolkningsgrupper i Norge for perioden 2004-2012. Media, og i særdeleshet VG, harselerte med tallene og hentet inn politisk støtte for slike «ubrukelige tall». I 2014 presenterte derimot SSB tallene selv, da med følgende rettledning: «Innvandringen har i mange år vært den viktigste komponenten i folketilveksten i Norge. Det er viktig i seg selv å kunne forstå den demografiske dynamikken, også med tanke på befolkningsframskrivingene.» Sant, ja? Les mer om dette her.
Jeg synes jeg hører hylekoret: Ja, og hva så?
Det kan de som vil, mene hva de vil om. Fakta er at all befolkningsvekst i Norge er innvandringsrelatert. Om det har noen betydning, og for hva, er en helt annen sak, men her opptrer ikke SSB ryddig. Statistisk sett er det helt uvesentlig om barn født av noen med en eller annen innvandrerbakgrunn «skiller seg vesentlig fra befolkningen», det er en helt annen diskusjon. Men det er faktisk den diskusjonen Lurås (også) drar opp – og det er med all tydelighet ikke lov i det «mangfoldige» Norge.
Les også: SSBs Befolkningsframskrivinger, 2014-2100
(lagt til kl. 11:45) Lurås har i dag kronikk på NRK Ytring der han påpeker at det er en grense hvor for mange Norge kan ta imot før velferdssamfunnet bryter sammen. Jeg tror at «alle» vet at en slik grense eksisterer, men å bli enige om hvor den grensen går er langt vanskeligere. Lurås har således et poeng når han påpeker følgende:
De «rause» kan basere seg på at noen andre vil stå fram og gjøre døren smalere enn dem selv. Den liberale holdningen er sikkert stort sett genuin, men faktum er at mange ikke trenger å vurdere de faktiske konsekvensene av sin egen sjenerøse innstilling.
Det tragiske er bare at så mange av dem finnes i politikken.