Den tyske forfatteren og filmskaperen Rita Knobel-Ulrich har laget dokumentaren «Et land, to verdener» om integrasjonen i Tyskland for TV-kanalen ZDF (Zweites Deutsches Fernsehen). Kvinnesynet og de øvrige holdningene til den tyske konstitusjonen – og ikke minst den likefremme og selvsikre måten det blir lagt frem på – blant muslimske gutter er skremmende og lover ikke godt for fremtiden i et land hvis visekansler hevder at kan motta årlige 500.000 asylsøkere fra hovedsakelig den muslimske verden i flere år fremover.
Skjermbilde fra dokumentaren.
– Nærmere 800.000 flyktninger og migranter er ventet til Tyskland i år. Ser de en fremtid her? Vil de bli en del av samfunnet og integrere seg selv eller vil de ganske enkelt forsvinne i parallelle verdener?, spør Knobel-Ulrich.
Filmskaperen drar blant annet til byen New Ulm, hvor elevene på en grunnskole forsvarte massakren på redaksjonen i Charlie Hebdo fordi de hadde «fornærmet profeten». Elevenes reaksjon forferdet skolens rektor Beate Altmann, som henvendte seg til foreldrene, politiet og den tyske offentligheten. Det ble imidlertid gitt uttrykk for at dette var helt normalt, at jøder er svin og hvis elevene måtte tegne et kors eller bare se på et kors, ville de miste sin islamske kraft. – Jeg kan bare ikke la slike uttalelser passere. Disse er barn som en dag blir voksne, sier Altmann i dokumentaren.
Altmann oppmuntret til en nasjonal debatt om saken, og fant at skolen hennes ikke var et isolert tilfelle. Fra hele Tyskland rapporterte skoleledere at de slet med de samme problemene, men at de var engstelige for å gå ut offentlig.
Knobel-Ulrich tar del i en time hvor klassen diskuterer en film om æresdrapet på en ung kvinne. – Nesten alle elevene er født i Tyskland og har tysk pass, men likevel viser de mer forståelse for gjerningsmannen enn for offeret, konstaterer Knobel-Ulrich.
– Jeg har også en søster som er 16 og jeg blir gal når hun går ut med en mannlig venn eller lignende, sier en elev.
– Men vi lever i Tyskland. Jenter i dette landet har lov til å gå ut og danse og selv bestemme hvem de vil være venner med, spør Knobel-Ulrich.
– Nei, det er ikke noe for meg, er svaret.
– Så du vil ikke tillate det?
– Nei.
– Men du er tysk? Du er født her i Tyskland, du har et tysk pass.
– Man må bevare sin egen søsters ære.
– Men din søster har de samme rettighetene som du har. Jeg mener, for å si det rett ut, vi har en konstitusjon.
– Vel, ja, whatever, men jeg aksepterer ikke det.
Flere elever blander seg i samtalen og en forteller at han også er født i Tyskland.
– Du er tysk?
– Ja, nettopp.
– Og ville du gifte deg med en tysk, kristen kvinne…Lena, Laura, Lisa…?
Gutten drar på det: – Kanskje som kjæreste, men ikke for ekteskap. Med oss er det sånn at vi må gifte oss med landsmenn. Jeg er albansk, så hun må også være albansk og muslim.
– Må hun adlyde deg?
– Ja, akkurat som min venn sa. Når en jente går ut med en mann eller til og med ligger med ham, vel, noen ganger blir det brukt vold mot det.
– I konstitusjonen står det veldig klart at menn og kvinner har like rettigheter. Men du aksepterer ikke det?
– Nei, selvfølgelig ikke.