Jeg vet knapt hva jeg skal si lenger. Det ser ikke ut til å være noen grense for ignoranse og naivitet hos vårt politiske lederskap, og det ser heller ikke ut til å bety noe om det er Arbeiderpartiet som styrer eller de såkalte borgerlige. Med en gang islam er på dagsordenen, forsvinner rasjonalitet og fornuft rett ut bakdøra.
Som jeg skrev innledningsvis fikk jeg hakeslepp da jeg så hvem Regjeringen, ved Kulturdepartementet, har bestemt skal tildeles midler til «dialogtiltak og tiltak mot radikalisering». Egentlig bør jeg høste ros for hakesleppet, for det vitner om at jeg hadde et håp, ja, faktisk en forventning om at alle årenes arbeid i Opplysningstidens ånd hadde båret frukter.
Eller jeg burde tvert om høste kritikk for min egen naivitet: At jeg kunne tro at naivitetens og ignoransens tid var et tilbakelagt stadium.
Leseren står selvsagt helt fritt til å putte meg i for han/henne den passende kategorien.
Saken er altså at Regjeringen er bekymret for at flere og flere unge vil vende demokratiet ryggen og snu nesen i retning av et voldelig islam. Derfor ble midlene utlyst tidligere i år: «Kulturdepartementet utlyser midler til dialogarbeid og andre tiltak som kan fremme gjensidig forståelse og respekt for forskjeller tros- og livssynssamfunnene i mellom og for felles verdier som samfunnet bygger på, eller tiltak som kan være spesielt egnet til å forebygge radikalisering.»
«Et av tiltakene for å forebygge radikalisering i regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er å styrke tros- og livssynsdialogen (tiltak nr. 15).»
Da skal vi se hvem som har fått midler. Først ut ”Dialogpilotene” med 400 000 kroner. Dialogpilotene er et opplegg for 30 studiepoengs utdannelse i dialog og dialogisk praksis som skal tilbys i samarbeid med Det teologiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Det er et studietilbud fra høsten 2016 som kan inngå i en bachelorgrad, heter det. Programmet eies av Kirkelig dialogsenter i Oslo, Human-Etisk Forbund Oslo, Tauheed Mosque Oslo, Islamic Cultural Centre Norway og Minhaj konfliktråd.
Tauheed er Irans forlengede arm inn i Norge, altså den viktigste sjiamoskeen i landet vårt. Det er denne moskeen som Faten Mahdi Al-Hussaini tilhører, og som Bergesenstiftelsen i fjor, ved Ole Jacob Bull, ga over en million i prispenger til. Dette til tross for at Bull fortalte meg at han var informert om «svært kritikkverdige forhold» i denne moskeen.
Islamic Cultural Centre (ICC) er Jamaat-i-Islamis avlegger hos oss, et høyreekstremt religionsfascistisk politisk parti i Pakistan, derav brølet til min pakistanske venn som nå er på besøk i Norge. I Norge har imamen gjennom så mange år, Mehboob ur-Rehman, åpent tilkjennegitt det samme som ledelsen i Pakistan: Støtte til Taliban.
Brølet og forferdelsen ble ikke mindre da jeg fortalte at Tahir ul-Qadris trossamfunn i Norge, pakistanske Minhaj ul-Quran, også er inne i den hyggelige dialogvarmen med statlige midler. Våre lesere kjenner ikke minst ul-Qadri gjennom hans opptreden i København. Ul-Qadri hadde mer enn hånden på rattet da Pakistan innførte blasfemilovverket med dødsstraff. Vi blasfemikere, uansett om vi er kvinner, menn, jøder, kristne, ikke-troende eller muslimer skal drepes «som en hund».
Moskeen Minhaj ul-Quran er videre inne med 148 000 kroner sammen med Islamsk Råd Norge (IRN) til én til to samlinger med ungdom (alder 15 – 30 år). Slike samlinger har vært gjennomført «vellykket» tidligere, sies det, med referanse til Minhaj og IRN. I tillegg skal moskeen arrangere «ulike fritidsaktiviteter» for ungdom. Slik segregeres de fra fellesskapets arenaer.
IRNs generalsekretær er Mehtab Afsar, er også er sentral i Minhaj. Som kjent kan ikke Afsar eksempelvis ta avstand fra dødsstraff for homofile. Han har ikke teologisk kompetanse til å kunne gjøre akkurat det. Men kompetanse til å forebygge at unge ledes inn i ekstrem tankegang, har altså samme mannen.
Det stopper ikke her. Kanskje leseren husker ledelsen ved en annen moské, Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat, som mente at nazistene drepte jøder fordi de «er urolige folk i verden»? Nå får disse herrene 178 000 kroner til én til to samlinger for unge (15 – 22 år) om «hatkriminalitet og ekstremisme». Jeg skal vokte tastaturet vel nå for ikke å kommentere ytterligere. Oslopolitiet og IRN er også involvert i prosjektet. I tillegg skal det arrangeres fritidsaktiviteter for unge.
IRN får også 150 000 kroner til å arrangere møteplasser for unge, noe som er «et ønske fra imamer, foreldre og ungdom», for «å få til en dialog» og etablere «retningslinjer knyttet til problematikken om ekstremisme. Det er i dag en manglende strukturert og langsiktig kontakt mellom ungdommen, foreldre og religiøse ledere», heter det. Det blir helgesamlinger, fritidsaktiviteter, work shops, foredrag (politi, imamer og «andre relevante fagfolk»).
Bydel Gamle Oslo har fått 400 000 kroner for å «etablere ungdomsgrupper i bydelen med fokus på dialog». Samarbeidspartner ICC og Det islamske forbundets Ung Muslim. Forbundet er Rabitamoskeen som er satt på terrorlisten til De forente arabiske emirater fordi moskeen anses som en del av Brorskapet.
Jeg stopper her.
Å gi fyrstikker til han som står med bensinkannen, har aldri vært smart. Vi vet at det er noe som heter mellomstasjoner før man tar skrittet helt ut. At moskeer som nevnt her er slike mellomstasjoner, mener politisk ledelse tydeligvis er en kortslutning.
Som kjent er stadig vekk ulike aktører på banen, være seg Venstre-representanter, Rødt og Antirasistisk senter, for å frata HRS den årlige statsbevilgningen, sist for noen dager siden.
Jeg bare nevner det.
Så da gjenstår det vel bare å gratulere Regjeringen og kulturminister Widvey med et usedvanlig, eller kanskje vanlig, slett forarbeid.