Ved utgangen av 2015 nærmer Tyskland seg seks millioner muslimer. Det snakkes om en demografisk revolusjon. 80 prosent av dem som nå strømmer til republikken er muslimer. Estimatet er ikke til debatt. I tillegg vokser den allerede bosatte muslimske befolkningen med 1,6 prosent årlig, til sammen 77 000 personer. 11 prosent av befolkningen under 14 år har muslimsk opphav. Dette siste tallet er fra 2010. Det antas at den muslimske befolkningen i dag er på i overkant av fem millioner og den øker raskt. Hva blir de langsiktige konsekvensene? Dét er ikke et tema for politikeren i det offentlige rommet.
Den gjengse tysker merker imidlertid at kirker blir til moskeer, og fra moskeer kalles det inn til bønn som i Midtøsten. I alle tyske storbyer er det nå et operativt parallelt juridisk system, sharia-domstoler. Dette meldte vi allerede i 2011. Med den sterkt økende muslimske befolkningen, fremstår det som en gåte hvordan tyske myndigheter skulle klare å reversere utviklingen. Toget har forlatt perrongen, og tilbake står politikere og klør seg i hodet.
I eksempelvis Hamburg ser det ut til å foregå litt av det samme som vi har sett i Birmingham, Trojan Horse-skandalen. Salafister tar over styringen av skoler og propaganderer overfor også ikke-muslimske elever og lærere. Muslimske elever på sin side presser skoleledelser til å opprette bønnerom, og i skolegården lyder islamske slagord. Jenter slipper gymnastikk og svømming. Da ligger det åpent i dagen at klespresset og slørpresset er en følgesvenn.
Teachers are being subjected to religiously motivated threats of violence and constant trouble over «eating, physical education and prayer opportunities in schools,» as well as the content of religious education.
Girls are «not allowed to dance or play» and are «prohibited from going on school trips.» Teachers have found the notebooks of some students to be filled with «particularly radical Salafist propaganda.» The report describes the case of an Alevi [a sect within Shia Islam] student who was bullied so much by Sunni classmates that his parents took him out of school.
Radicalized parents are «demanding prayer opportunities in classrooms,» and youth are «organizing spontaneous group prayers at central locations within schools with the express intention of provoking confrontation.» Efforts to halt such prayers are fruitless because Muslim students say they have a «constitutional right to religious freedom.»
Trusselkulturen vinner frem, kan man med rette konstatere.
Jonas Gahr Støre ble for ikke lenge siden grillet av NRKs Anders Magnus. Det var et spesielt skue å se ansiktet til Støre da han snakket om integrering av de 8 000 kvoteflyktningene (og andre) vi skal ta imot fra eksempelvis Syria og Afghanistan. Språk, barnehage, skole og arbeid, er nøkkelen, sa Støre, og jeg tror ikke han trodde på det selv en gang.
Mer av det samme, altså. Hvor uansvarlig er det mulig å være?
Det er på sin plass å minne om at 34 prosent av syrere var sysselsatt i 2013. Men langt viktigere er verdiene.
Ungarns president, Viktor Orbán, er således en noe ærligere mann. Om dagens masseinnvandring sier han:
A year ago I said that we live in times when anything can happen, and I still say so today. Who would have thought that Europe would not be capable of protecting its own borders against unarmed refugees?»
Han la til dette:
Det som står på spill for oss i dag, er europeernes levesett, europeiske verdier, overlevelsen eller utviskingen av europeiske nasjoner, og mer presist formulert; deres transformering til det ugjenkjennelige. I dag er ikke spørsmålet kun i hvilket Europa vi vil leve, men om alt vi kjenner som Europa (fortsatt) overhodet vil eksistere.”
Det er her superstammen til Muhammed kommer inn i bildet. Muhammeds nidkjære tilhengere ønsker ingen integrering i Europas levesett og kultur. Tvert om motarbeides ethvert politisk tiltak for at det skal kunne skje. Nå som kaoset nærmest er komplett i Midtøsten, flytter Muhammeds superstamme hit. Det er ingen grunn til å anta at vi med ett skulle se en dramatisk mentalitetsendring. Det er vel like lite sannsynlig som at Støre skulle klare å integrere seg i klanbaserte Somalia.
Stammekultur er preget av fravær av selvransakelse. Den er ytrestyrt, autoritær og kollektivistisk som da Muhammed var ”superstammens” leder, som Ayaan Hirsi Ali formulerer det i boken Kjetter. Hvorfor islam trenger en reformasjon nå. Mens Vesten er preget av en indrestyrt ydmyk skyldkultur, der vi gransker årsakene til egen utilstrekkelighet ved å gå oss selv etter i sømmene, er bildet rakt motsatt i stammekulturer. Det er en klanderkultur. Feil og mangler er forårsaket av ytrestyrte forhold. Det er alltid de andres skyld.
Kanskje det mest påfallende ved denne stamme- og æreskulturen er den sosiale aksepten for aggresjon og vold. Mens vi i vår skyldkultur mister ansikt ved å vise aggresjon, oppnår man motsatt effekt i stamme- og æreskultur. Aggresjon avler respekt, som er et helt annet respektbegrep enn hos oss. I denne klanderkulturen er respekt synonymt med at omgivelsene kjenner frykt. Frykt i omgivelsene for hevnreaksjoner er nemlig det beste forsvarsmidlet i et rettsløst stammesamfunn der man kun har sine nærmeste slektninger og/eller stamme som beskyttere.
Aggresjon er å vise styrke. Å gå den myke samtalen og diskusjonens vei – vår vestlige mellommenneskelige konflikthåndtering – er å vise svakhet. Å innrømme feil og mangler likeså. Man er tvert om et offer for ytre forhold, og derav oppstår krenkelsessyndromet og offersyndromet. Når man har med seg denne forståelsen av mentalitetsforskjellene mellom vestlig sivilisasjon og islamsk stammesivilisasjon, forstår man kanskje bedre hvorfor Støre og co sine mantra om ”integrering” langt på vei lyder som en parodi?
Med Europas raske demografiske ending og et uforsonlig stamme-islam i dens midte, fremstår enhver spådom om at ”det går bra til slutt” mer og mer som et illusorisk mantra. Islams hus ødelegges, plankene tas med hit hvor Muhammeds trofaste tilhengere vil prøve å reise det igjen. De er i god gang i et land som Tyskland.