Angela Merkel angrer kanskje på at hun har gitt noen uklare beskjeder?
Som kjent har Tyskland erklært at de forventer rundt 800.000 asylsøkere i løpet av dette året, samtidig med at det har vært luftet av visestatsministeren at Tyskland kan ta imot 500.000 i året – i flere år fremover. Sistnevnte har jeg ikke registrert at forbundskansler Angela Merkel har sagt noe om, ei heller tatt til motmæle.
Den tyske invitasjonen er utvilsomt blitt oppfattet, men statistikk fra Tyskland viser at asylsøkertallene ikke bare blir høye på grunn av krigen i Syria.
Europeiske «asylsøkere»
I løpet av årets første seks måneder søkte 44.147 syrere asyl. På de neste plassene finner vi tre europeiske land.
På andreplass, med 32.935 asylsøkere, finner vi Kosovo. Deretter Albania med 29.857 asylsøkere, mens fjerdeplassen inntas av Serbia med 18.287 asylsøkere.
Nesten alle syrerne får varig opphold, med i underkant av 87 prosent. Det er vel således realistisk å anta at de øvrige 13 prosent avdekkes med falske dokumenter. Men så er det bom stopp på opphold – bare mellom 0,1 og 0,3 prosent av asylsøkerne fra de europeiske landene gis varig opphold.
Med andre ord er økonomisk bedre utsikter i Europa ikke godt nok for å få bli i Tyskland. Likevel er det vel lite som tilsier at de ikke vil fortsette å prøve seg, noe som setter enormt press på asylinstituttet, ikke minst økonomisk, samtidig som det uthuler hele asyltankegangen.
Flere vil komme
En spørreundersøkelse utført av en tysk stiftelse, Friedrich Ebert Stiftung, viser at 2/3-deler av gruppen 14-29 år i Albania ønsker å forlate landet. I Albania er arbeidsløsheten på 17,7 prosent, mens ungdomsledigheten ligger på 33,5 prosent.
For Kosovo sin del sier over halvparten av samme aldersgruppe at de vil forlate landet. Kosovo, med om lag 1,8 millioner registrerte innbyggere har Europas yngste befolkning, har en arbeidsledighet på 35 prosent, mens den er hele 60 prosent for ungdommen.
Ifølge JP rapporterer flere internasjonale medier om halvtomme byer i Kosovo, innbyggerne har hovedsakelig tatt veien til Østerrike, Tyskland og Frankrike.
Ryktespredning
Spiegel har snakket med Visar Krasniqi fra Kosovo som etter 11 måneder i Berlin har fått beskjed om at han må ut. Men Krasniqi har ikke tenkt å gi seg. Nå går veien til Finland, hvor han har «hørt» at det er muligheter for asyl.
Dette sier noe om det vanvittige ryktemakeriet som får folk til å reise rundt i Europa i håp om å få napp ett eller annet sted.
At «asyl» i dette tilfellet handler om økonomi og opplevelser, bekreftes av kaféeier Lulzim Hoti i Kosovos hovedstad Pristina. Til BBC har han uttalt:
-Det er sådan i ethvert fengsel at hvis man finnet et åpent vindu, så stikker man av – bare for å se noe annet og oppleve friheten.
Både i Albania og Kosovo går ryktene om at Tyskland tilbyr jobber til utenlandsk arbeidskraft og at den serbiske grensen er åpen.
Tysk motkampanje
Den store strømmen av innvandrere fra balkanlandene har fått tyskerne til å iverksette en motkampanje. Annonser som «Tyskland gir ikke økonomisk asyl» og videoer som formidler at menneskesmuglerne lyver når de forteller om mulighetene i Tyskland, spres i ulike medier i landene.
Tyskland har satt opp en liste over land som såkalte «sikre oppholdsland» som ikke kvalifiserer til asyl. Her finner vi blant annet Bosnia-Herzegovina, Makedonia og Serbia. Nå føyes også Kosovo, Albania og Montenegro til på listen.
Men med over 80.000 asylsøkere fra de tre sistnevnte land til Tyskland bare i løpet av første halvår i år, sier det seg selv at pengene renner ut. En asylsak tar mellom 5 og 12 måneder å behandle, og lengre tid kan det ta jo flere som kommer. I denne tiden skal asylsøkerne ha en plass å bo samt at de mottar lommepenger fra den tyske stat. Akkurat som i Norge, med andre ord.
Vi kan innrømme det først som sist: Asylinstituttet i Europa har spilt fallitt.