I følge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) har 367.902 personer kommet ulovlig over Middelhavet til Europa hittil i år. Hele 72 prosent er menn.
Bilde fra UNHCR-rapporten.
Hovedfunnene i UNHCRs rapport UNHCR: The sea route to Europe: The mediterranian passage in the age of refugees er at majoriteten som ankommer Søreuropa har til hensikt å reise videre til Nord- og Vesteuropa, særlig Sverige og Tyskland, som begge blir oppfattet som tilbydere av bedre beskyttelse, mer sosialstøtte til asylsøkere, et mer «inkluderende miljø» og bedre utsikter til integrasjon.
En tilleggsfaktor er at familiemedlemmer eller landsmenn av de nyankomne allerede har bosatt seg i de to landene.
I første halvår av 2015 kom 67.500 over Middelhavet til Italia, men bare 28.500 søkte om asyl der. I Hellas ankom et enda høyere antall migranter og flyktninger uten hensikter om å bli: 68.000 kom i perioden januar-juni, men ved utgangen av mai hadde bare 5.115 søkt om asyl i Hellas. Tall fra 2014 viser at halvparten av de som kom over Middelhavet til Italia var fra Syria og Eritrea, men at de ikke blir i landet, og ofte nekter myndighetene å ta fingeravtrykk, men foretrakk å dra lenger nord.
De største landgruppene som ankom Italia var Eritrea (25%), Nigeria (10%) og Somalia (10%), fulgt av Syria (7%) og Gambia (6%). I Hellas var det Syria (57%), Afghanistan (22%) og Irak (5%).
Majoriteten som ankom i perioden januar-juni var menn på jakt etter et trygt sted å leve og arbeide før eventuelle forsøk på å gjenforenes med familien.
Siden begynnelsen av juni har 1.000 daglig krysset grensen fra Hellas til Makedonia og Serbia. Den største enkeltgruppen første halvår var syrere (43.900), hvilket utgjorde 34 prosent av samtlige som ankom Europa.
UNHCR har også foretatt en foreløpig undersøkelse av syriske migranter og flyktninger i Hellas. Majoriteten som er med i undersøkelsen er arabiske (78%), sunnimuslimske (87%) menn (83%) i aldersgruppen 18-35 (71%). 45 prosent var gift og 44 prosent hadde barn.
Bilde fra UNHCR-rapporten.
60 prosent av de spurte opplyste at de hadde tilbrakt tid i Tyrkia – 31 prosent svarte ikke på spørsmålet – enten på hotell eller hospits. To tredjedeler svarte at de ikke hadde fått noen assistanse i Tyrika og majoriteten oppga at de hadde forlatt Tyrkia på grunn av arbeidsledighet og mangel på økonomiske bidrag.
90 prosent ønsket å søke asyl i EU, hovedsakelig i Tyskland og Sverige, for bedre assistanse og arbeidsmuligheter. Mer enn halvparten aktet å søke om familiegjenforening så snart de ankom destinasjonslandet.