Siden 90-tallet har jeg gitt ut bøker på Aschehoug og Kagge forlag. Boken «Islam. Den 11. landeplage» er straks klar for lansering. Den gir jeg ut på mikroforlaget Kolofon, et forlag der du selv betaler opplaget, og der de fleste kan gi ut bøker nær sagt uansett kvalitet. Så hvorfor valgte jeg en slik løsning?
Det jeg med en gang kan fortelle var at valget ikke var enkelt, og det er umulig for meg på nåværende tidspunkt å kunne svare et ja eller nei på om valget var smart. Bakgrunnen er følgende: Jeg ble noe forsinket med manus. Det var ferdig i september. Da fikk jeg meg en overraskelse. Det er noe som heter «bokråd» som styrer hvilke bøker de enkelte bok-kjedene skal ta inn i butikk og satse på. Forlagene må melde inn titler fem måneder før utgivelse for å kunne ha håp om å sikre seg plassering i butikk. Det kan gjøres unntak, men da skal boken være av særlig høy interesse. En bok-kjede kan gjøre et til to unntak maksimalt, er jeg videre fortalt.
Kagge fikk tilbud om å utgi boken i forrige måned da manus forelå med klar melding fra meg om at jeg ønsket en hurtig utgivelse. De takket nei. Jeg tok da et møte med sjefsredaktør i Aschehoug, Harald Engelstad, som gjerne ville lese og vurdere manus. Engelstad skulle ta fatt på manus 24.september. Jeg sendte han en e-post dagen før og trakk manus med beskjed om at jeg tok sjansen på å gi ut bok i ekspressfart på Kolofon.
Jeg våget ikke vente. September var måneden da det for alvor ble klart for enhver at folkevandringen inn i Europa fra særlig mislykkede stater (failed states) i den islamdominerte verden, virkelig slo inn. Med Den islamske staten i kulissene (vi vet ikke hvor mange som kommer som er antidemokrater og/eller også krigere for IS), opplevde jeg at situasjonen er mer eller mindre ute av kontroll. Dette har da også HRS fått bekreftet fra «gølvet» i Politiets utlendingsenhet ved flere anledninger. Min vurdering var således at en større hendelse eksempelvis knyttet til den ukontrollerte menneskestrømmen inn i Europa, kunne endre inngangspremisset for boken min.
Baksideteksten til boken
Derfor tok jeg ikke sjansen på å vente på et ordinært forlag. Jeg har satset, og så langt har det gått svært bra. Boken er allerede solgt i over 600 eksemplarer på kun en uke gjennom rights.no, hvilket jeg forstår utfra folk i forlagsbransjen er mer enn bra. Også pågangen fra mediene er god. På begynnelsen av neste uke avgjøres det om vi allerede før utgivelsen må bestille et nytt opplag.
Boken kan kjøpes i enhver bokhandel landet over. Men bokhandlerne plikter ikke å ha den i hyllen. Den enkelte butikk velger selv om de vil bestille eksemplar fra Forlagssentralen og plassere dem i hyllene, men som kunde kan man uansett bestille den i lokalbutikken.
Jeg håper mange etterspør boken i butikker. Jo flere som gjør det, dess større sjanse er det for at butikkene selv velger å bestille inn flere av gangen for å ha den tilgjengelig for kunder som banker på døren.
Jeg har for øvrig fått meget hyggelige tilbakemeldinger fra faglige kapasiteter som har lest manuset. Jeg mener selv at dette er den viktigste boken jeg har skrevet noensinne om vår tids viktigste tema; presset på frihetsverdiene våre – vårt kulturelle DNA – fra en religion dominert av krefter som avskyr vår levemåte. Boken vurderer jeg som enda bedre timet enn suksessen i 2006 som ble årets debattbok og en bestselger (12 000 i opplag), Men størst av alt er friheten. Om innvandringens konsekvenser. Dette fordi å benekte Norges og Europas nye og alvorlige tilstand vanskelig kan gjøres uten å bli stående igjen som Keiseren uten klær.
Men de som fortsatt hardnakket vil benekte at det pågår en kamp mot verdiene våre fra krefter som vokser i antall, de er der i samfunnsdebatten vår. Derfor syntes jeg det passet å legge inn noen ord innledningsvis i boken fra den kloke samfunnsrefseren, revyforfatteren, filminstruktøren og arkitekten Poul Henningsen (1894 – 1967). Henningsen sa følgende om Fremtiden:
Alt hvad folk med ubehag nægter at høre noget om, bliver afgørende for vores vilkår årtier efter.
Det er dog ikke årtier vi snakker om lengre, mener jeg. Som jeg skriver i boken: Om to til fem år vet vi ferden videre for Europa. Om vi beholder et Europa preget av opplysningstidens frukter eller om vi seiler inn i en dystrere tidsepoke der islam vil dominere samfunnet vårt mer og mer.