Tenketanken Agenda har lansert et eget tidsskrift og redaktør Stian Bromark lover publikum «tekster som vil irritere både venstre- og høyresida».
Og tenkende mennesker, antagelig.
I første utgave gir rådgiver for internasjonale spørsmål Emil André Erstad en grundig leksjon i hvordan man kan underminere egen argumentasjon i løpet av noen få avsnitt. Han begynner med å beklage seg over den skrekkelige tendensen til å regne på folk:
Dei siste dagane og vekene har vi sett overskrifter som «Flyktningregningen», «Asylregningen», «Sjokkregningen», «Asylkostnaden» og «Flyktninger kan koste Norge 750 milliarder kroner». Under det heile ligg eit ubehageleg spørsmål og vakar: Kva kostar eigentleg eit menneske?
Å koste noko
Medan vi er veldig innstilte på å rekne på kva enkeltmenneska kostar samfunnet, gjeld det foreløpig berre dei vi omtalar som flyktningar og asylsøkarar. Oss andre derimot, er det få som reknar på i same omfang. Innforstått: Vi kostar ikkje. Det er det dei som gjer.
Huff og huff, hvilken grausame salbe! Eller for å si det med Erstads ord: Krenking av menneskeverdet!
For riktig å understreke hvor fælt det er å regne på hva folk koster, illustrerer Erstad det derfor med følgende:
La oss sjå litt nærare på akkurat det der med kven som kostar kva, sjølv om det kan vere litt ubehageleg.
- Norge brukar årleg kring 40 milliardar kroner på at du og eg er sjuke frå jobb (sjukeløn).
- Dei negative konsekvensane av alkoholbruk kostar årleg det norske samfunnet 22 milliardar kroner.
- Røyking kostar Norge opp mot 80 milliardar kroner i form av helsevesen, produksjonstap, tidleg død og tapte leveår.
- Årleg kostar fedme det nordiske samfunnet 38 milliardar kroner.
Og så kan vi jo alle sammen bare lure på hvordan Erstad vet dette når han selv innleder med påstanden om at det ikke regnes på «oss»?
Kan Erstads viten om hva syke, alkoholiserte, røykere og overvektige koster skyldes det enkle, menneskeverdskrenkende faktum at det til enhver tid regnes på hva alt og alle koster fordi det i den andre enden kommer en regning som må betales?
Ha ha, selvfølgelig ikke! Sånt er det jo bare onde innvandringskritikere som gjør.
Men det er sannelig godt at Agendas rådgiver for internasjonale spørsmål tar seg bryet med å se nærmere på ting for oss, for ellers ville vi nok bare visst hva kostnadene er for «dem», men ikke hva «vi» andre koster.
Da hadde jo høyre- som venstresiden måttet basere politikken sin på helt ville gjetninger og hvordan skulle det da gått med for eksempel statsbudsjettet?