Innvandring

Asylavtalen som grøt eller steik

Flertallet på Stortinget stemte i går frem en asylavtale med mål å få ned asylankomstene til Norge. Det solide flertallet med 161 av 169 stemmer forteller at innstramninger er velkommen, men det gjenstår å se hvor velkommen tiltakene er når de blir realpolitikk.

I går kom flertallet på Stortinget til et forlik om «asylavtalen». Kun SV og MdG meldte seg ut, begge langt på vei fordi de mener avtalen kan være integreringshemmende.

De 18 tiltakene omhandler rask og effektiv retur, styrket saksbehandling, nye typer midlertidig beskyttelse, samstemme nivået på ytelser med andre europeiske land, kobling av ytelser og krav, aktivisering i mottak, økt internasjonalt politisamarbeid samt forpliktelser for mottakerland ved norsk bistand, botilbud og omsorgssentre i opprinnelsesland for enslige mindreårige asylsøkere, økt bistand for mottaksapparatet i Sør-Europa, overvåking i Middelhavet samt allokere norsk innsats, bebudet innstrammet familieinnvandring, botidskrav for kontantstøtte og andre ytelser, se på særordninger for flyktninger folketrygden samt aktivitets- og opptjeningskrav og endelig ønsket om en gjennomgang av internasjonale konvensjoner.

LES avtalen i sin helhet her

Av disse tiltakene finner jeg at hele ti kan ha en integreringsfremmende effekt. Dette gjelder ikke minst tiltakene som omhandler rask og effektiv retur, som gjelder hele fire av tiltakene (se avtalens 1, 2, 8, 9), og styrket saksbehandling (3, 4) fordi de frigjør kapasitet til å satse mer på integrering. Også den ansvarliggjøringen av den enkelte som både direkte (7, 17) og implisitt (6, 16) følger flere av tiltakene vil kunne hindre passivitet og øke sjansen for aktiv samfunnsdeltakelse.

At integreringsperspektivet ble et tema under disse innstramningsforhandlingene skyldes nok at flere av partiene føler det politisk ubehagelig å bli assosiert med en politikk som FrP har frontet i årevis. FrP var da også raskt ute å jublet over «seieren», mens de øvrige partiene, langt på vei også regjeringspartner Høyre, prøver å roe ned FrP-avtrykket. Det la ingen demper på FrPs salgsmaskineri som hevdet at Norge nå har fått «Europas strengeste asylpolitikk». Sistnevnte vet selvsagt FrP ikke er riktig, men gitt at innstramningstiltakene også skal ha sterk signaleffekt er det et forståelig «salgsmoment». Det fanger derimot ikke deler av mediene opp, de er mer opptatt av å fortelle at FrP tar feil – det er da mange i Europa som er strengere enn Norge. I så fall forteller det igjen at det kan være rom for ytterligere innstramninger, noe som avtalen også åpner opp for.

Uansett er det også avtalt et løp to, der nettopp integrering skal være det sentrale. Denne eventuelle avtalen kan bli et sentralt innspill til integreringsmeldingen fra Regjeringen som er bebudet våren 2016.

Så til det sentrale spørsmålet: Vil tiltakene føre til at asylankomstene til Norge går ned?

Fra grøt til steik

En journalist kontaktet oss i går og spurte hvor effektiv asylavtalen vil bli. «Grøt tenker jeg og håper jeg tar feil», la vedkommende til. Tilfeldighetene ville det til at vi akkurat da hadde et møte på Stortinget og en vittig-Per derfra repliserte raskt: «Grøt i dag og steik på søndag».

Vittigheten har derimot et viktig budskap. For slik avtalen er utformet gjenstår det å se hva som blir realpolitikk. Det er nå Regjeringen skal levere. Mange av tiltakene er lite konkrete, kanskje spesielt punktet om familieinnvandring (pkt. 14) der det eneste vi kan lese ut av det er at det skal bli innstramming og at en slik innstramning også skal gjelde de som har status som flyktninger. Men det er en viktig presisering i seg selv, da praksis i dag er slik at asylsøkere som får opphold nettopp får statusen flyktning. Det samme gjør familiegjenforente med disse. Praksis er også slik at flyktninger har blitt tildelt rettigheter som overgår personer født eller med lang botid i Norge. Dette strammes det nå inn på, f.eks. ved botidskrav for mottak av kontantstøtte og andre ytelser som ikke støtter opp om arbeid og aktivitet (pkt. 16) og bebudede gjennomgang av særordninger for flyktninger og asylsøkere i folketrygden, samt å sørge for at det stilles aktivitets- og opptjeningskrav (pkt. 17).

Det foruroligende med sistnevnte, og flere av de øvrige tiltakene, er at en «gjennomgang» i seg selv ikke fører til noe som helst. Vi må se de konkrete tiltakene som skal iverksettes. Hva ligger f.eks. i et aktivitets- og opptjeningskrav? Og vel så viktig: Når tiltakene konkretiseres, hvor langt strekker enigheten på Stortinget seg da?

Midlertidig opphold

Likevel finner jeg at det viktigste tiltaket, utover det som konkret går på rask og effektiv saksbehandling og retur, er ideen om nye midlertidige beskyttelsesformer. Med andre ord vil vi bli introdusert for nye oppholdsstatuser i Norge. Sentralt her er at disse nye statusene tilsier midlertidig opphold og at disse ikke nødvendigvis danner grunnlag for permanent opphold uansett hvor lenge vedkommende har bodd i Norge (selv om det til sistnevnte ligger en revurdering etter fem år i Norge). Forslaget (pkt. 13) lyder i sin helhet som følgende:

Stortinget ber regjeringen fremme et lovforslag om nye midlertidige beskyttelsesformer, der oppholdstid ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse. Beskyttelsesbehov skal ligge til grunn for innvilgelse av permanent opphold, men proposisjonen skal også omhandle bruk av integreringskriterier for innvilgelse av permanent opphold (dette i kombinasjon med krav til oppholdstid ut over fem år for enkelte beskyttelseskategorier). Saken skal legges frem slik at tiltakene kan iverksettes i løpet av først halvår 2016.

Som vi ser er det ikke botiden, men beskyttelsesbehovet som har prioritet. Samtidig legges det inn nye krav, da ved at integreringskriterier vektlegges. Hva som regnes som integreringskriterier spesifiseres ikke, men det er vel mulig å tenke seg at det handler om språkkunnskaper, sysselsetting o.l. Dette tiltaket må også ses i sammenheng med et annet tiltak (pkt. 5) som sier at hvis midlertidig beskyttelse har falt bort som følge av forbedringer i hjemlandet, skal en uten ugrunnet opphold tilbakekalle oppholdstillatelsen.

Disse nye midlertidige beskyttelsesbehovene, hvis man juridisk kommer i mål med dem, kan igjen få betydning for en rekke andre lover, regler og konvensjoner. Jeg vil f.eks. anta at EU ikke vil godta at en eller flere nasjoner legger opp til nye beskyttelsesstatuser uten å ha et ord med i laget. Det kan for så vidt korrespondere med avtalens tiltak for et internasjonalt initiativ til en gjennomgang av internasjonale konvensjoner (pkt. 18), men her vil nok mang en aktør påstå at det kan bidra til å svekke asylsøkernes rettssikkerhet. Akkurat sistnevnte forteller meg at det nettopp er det altfor ensidige rettighetsbaserte asylsystemet som må opp til både nasjonal og internasjonal vurdering. Det bør (også her) følge spesifiserte plikter med rettigheter.

Vi må heller ikke i havet av internasjonale avtaler glemme at vi faktisk har en nasjonal suverenitet, selv om flere av avtalepartnere, ikke minst Ap, har understreket betydningen av at Norge skal oppfylle sine forpliktelser etter internasjonale konvensjoner.

Økonomi

Det økonomiske aspektet som ligger i tiltakene er interessante både i den forstand at de ikke skal gjøre Norge mer attraktivt enn andre land i Europa for økonomiske migranter, men også fordi de bebuder spesielle krav til økonomiske ytelser.

Å standardisere ytelsene sammenlignet med andre europeiske land lar seg nok gjennomføre, men da må vi også huske at en standardisert europeisk system ikke eksisterer. Spørsmålet i så måte blir hvem en velger å sammenligne seg med. Det er vel ikke ueffent å tenke seg til at det kan bli Danmark, som igjen har strammet voldsomt inn, og mer er i vente, på sin utlendingspolitikk.

Mer bråk kan det bli når det stilles krav til innvandrere og flyktninger som kan oppleves som forskjellsbehandling i forholdet til tilskuddets formål, slik som botidskrav til kontantstøtte. Til dette kan nevnes at flere av innstramningene som er innført i Danmark har en slik slagside, men statsråden på feltet avviser problemet med at det er rett og rimelig at man skal ha vært i Danmark en tid før en skal ha samme rett til å motta ytelser som mennesker som har oppholdt seg et helt liv i Danmark og som bidrar til samfunnet.

Det spørs om vi i Norge kan forvente et slikt kontant oppgjør med de mange innvendingene som antakelig vil komme når tiltakene tar sin endelige form. Men det er uansett i dette handlingsrommet at grøt skal avanserer til steik.

Skjermbilde 2015-11-20 14.14.07

Faksimile fra Stortinget.no

Bilde: Fra "samlet" til noe annet (faksimile fra Stortinget.no)