Fahad Qureshi har igjen uttalt at han og de fleste andre muslimske miljøer står for hudoodstraffer slik som å straffe utroskap, homofili og frafall fra Islam med døden. (Dagsnytt 18, 16 minutter ut i sendingen)
Han sier videre at han står for at man skal følge norsk lov, men at disse hudoodstraffene er verdier som han forholder seg til. Og det er nok tilfellet – Muhammed har sagt at muslimer skal adlyde lovene i det samfunnet der de bor, samtidig som et samfunn med sharialover er det ønskelige. I den forbindelse må vi ikke glemme at de såkalte hudoodstraffene bare er en liten del av sharia, men det er disse som får mest oppmerksomhet av oss i vesten.
Qureshis uttalelser har satt en støkk i mange nordmenn, spesielt siden han framstår som en ærlig oppriktig mann som vil det gode. Og selvfølgelig – han ønsker det han anser som det beste for menneskeheten. Når vi reagerer negativt på uttalelser om halshogging og steining, sier Qureshi at vi må se disse hudoodlovene i kontekst, og det skal jeg prøve å gjøre nå.
Hvordan oppfatter Qureshi Norge?
Først av alt – hva ser han her i Norge? Han ser mye godt, men han ser nok også et samfunn i full oppløsning. Selve grunnpilaren i samfunnet, familien, er under stort press. Han ser barn som tilbringer største delen av livet på institusjon. Han ser mennesker jakte etter materielle goder, han ser tomhet, rusmidler, hor og forbrytelser.
Han ser at vår lovgivning ikke klarer å forhindre dette. Et samfunn styrt av sharialover, vil derimot være perfekt, for sharialovene er skapt av Allah. Allah vet hva som er best for oss mennesker. Han er ufeilbarlig, og derfor er hans lover også ufeilbarlige.
Steining for utroskap – en hjelp for den enkelte?
I Qureshis idealsamfunn er det fred og harmoni. Mannen skal adlyde Allah, og kvinnen skal igjen adlyde mannen. Begge adlyder således det guddommelige – for kvinnen går det bare gjennom et ekstra ledd. Når begge vet hvor plassen deres er, blir det ikke krangling i familien. Skulle kvinnen bli obsternasig, skal mannen sette henne på plass med forskjellige virkemidler og i siste instans «gi henne stryk».
For å sikre at familien ikke oppløses, vil samfunnet ha streng straff for utroskap – nemlig steining til døde. Når denne trusselen henger over den enkelte, hindres man i å begå utroskap.
For at ikke unødige fristelser skal oppstå, skal kjønnene holdes atskilt. I det offentlige rom skal kvinnen være tildekket, se ned, ikke bruke parfyme etc. slik at ikke mannen blir unødig fristet.
Avkapping av hender – en hjelp for den enkelte?
Hudoodstraffer for tyveri skal ikke benyttes dersom noen lider nød. I et islamsk idealsamfunn vil det ikke være nødvendig å stjele for å overleve. For å hindre at noen likevel gir etter for fristelsen til å stjele, har man trusler om avkapping av hendene. Disse straffene håper nok Qureshi at man ikke trenger å bruke.
Bokstavtro muslimer er ikke onde
Dette var bare et par eksempler som viser at bokstavtro muslimer ikke er onde mennesker. De vil som oftest det gode, men de har andre oppfatninger enn vi vestlige om hva som er godt og vondt.
Qureshi tilhører retningen salafister, og han sier rett ut det salafistene mener. Flere andre muslimer i Norge mener nok det samme som ham, men de forteller det ikke høyt.
Grunnen til denne fortielsen er nok at vi som ikke er muslimer ikke vil forstå dette. Det er heller ikke nødvendig å promotere disse synspunktene, da Muhammed har sagt at muslimer skal følge lovene i landet der de bor.
Flertallet av de som ønsker et shariastyrt samfunn har ingen ønsker om å benytte vold for å komme dit. I de landene muslimene er i flertall, kan dette innføres på fredelig vis. Mange som bor her i vesten er innforstått med at det kan ta opptil flere generasjoner før man evt. kommer dit.
Mange muslimske religiøse ledere oppfatter vesten slik som Qureshi – samfunn i forfall. De advarer derfor gjerne sine tilhengere mot å bli for norske. De ber dem for eksempel hindre barna i å være sammen med norske barn fordi det kan føre dem bort fra «den rette vei».
Dette kan føre til segregering og et følt utenforskap. Omgås man ikke med majoritetsbefolkningen, lærer man verken språk eller forstår de sosiale kodene. Dette kan føre til en innstilling som gjør det lett å rekruttere dem til radikale miljøer.
Ikke alle er tålmodige
I de moskemiljøene som ønsker sharia, framstår ikke de religiøse lederne som onde mennesker. De framstår som de gode personene som de nok er. Utfordringen er at det i disse moskeene også kan vokse fram et miljø som ønsker å bruke vold for å nå fram det ideelle samfunn, en islamsk stat. Dette er noe vi må ta på største alvor.
Demokratiet vil seire
Vi ønsker alle et godt og trygt samfunn, og det er mye som ikke fungerer godt her i vesten. Vi skal ikke langt tilbake i historien før det var mange som mente at et kommunistisk samfunnssystem ville være løsningen på våre utfordringer, og denne ideologien tiltrakk seg også mange gode og idealistiske mennesker.
Vi ser her, som så ofte ellers, at mennesker som ønsker det gode, ikke alltid klarer å overskue de konsekvensene deres ønsker og handlinger kan få.
Men vi er mange som ikke tror på slike, sett med våre øyne, ekstreme løsninger. Vi tror på individenes frihet med alle de problemer dette medfører. Vi tror på demokratiet med alle dets svakheter, og vi er mange som vil kjempe for dette! Kampen om sinnene kan bli lang og krevende, men vi må stå sammen i troen på at frihetsverdiene vil seire!