I går meldte NTB at FrP skapte «ny usikkerhet om regjeringens asylpolitikk da partiets stortingsgruppe tilsynelatende vedtok å stille seg utenfor forhandlingene om et bredt asylforlik, slik statsminister Erna Solberg (H) har tatt til orde for.»
FrPs stortingsgruppe var i går samlet for å avgjøre hvordan de skal forholde seg til migrasjonskrisen og Regjeringens tilleggsnummer til statsbudsjettet som skal være en avklaring av hva asylsøkerstrømmen til Norge vil koste oss i nær fremtid, hvor pengene skal hentes fra og en antydning om hvilke innstramninger som bør gjøres. Men Finansavisen mener Regjeringens regnestykke er altfor «snilt». Regjeringen har landet på 85 milliarder kroner over seks år, Finansavisen har derimot kommet frem til en kostnad som er over fire ganger så høyt: 374 milliarder.
FrPs gruppeleder på Stortinget, Harald Tom Nesvik
Ifølge NTB sa FrPs gruppeleder på Stortinget, Harald Tom Nesvik, til Vårt Land at partiet ikke vil delta i en prosess for et «bredt forlik om asyl- og innvandringspolitikken nå.» FrP vil heller ta kontakt med Høyre for et eget opplegg og deretter snakke med støttepartiene KrF og Venstre.
Forvirringen synes å ha oppstått i helga da visstnok både FrP og Høyre inviterte til et møte mandag som, i alle fall mediene mente, skulle omhandle mulighetene for et «bredt forlik». Hvordan invitasjonen til dette møtet lød vet ikke jeg, men jeg registrerte at Dagsrevyen samme kveld etter møtet meldte at ingen av deltakerne kunne fortelle «hvilket type møte dette var». Nesvik understreket overfor Dagsrevyen at «innstrammingstiltak i asylpolitikken er det viktigste, og at partiet ikke ser et bredt forlik som noe mål i seg selv.»
Etter onsdagens gruppemøte på Stortinget var budskapet akkurat det samme, antakelig bare med én forskjell: FrPs stortingsgruppe stilte seg bak utsagnet.
– Det er helt underordnet hvor mange som er med. Det vi ønsker er en tilslutning til en innstramming i asyl- og innvandringspolitikken, og det haster, sa FrP-leder Siv Jensen til NRK.no.
Det forvirrer visstnok både KrF og Venstre.
– For meg er det uklart hva Frp ønsker, sa KrF-leder Knut Arild Hareide til Vårt Land.
– Jeg skjønner faktisk ikke helt hva partiet har vedtatt, tilføyde Venstre-leder Trine Skei Grande.
Hva som er så forvirrende med dette har jeg problemer med å forstå. FrP sier at de ønsker innstramninger i asyl- og innvandringspolitikken og at de ikke bryr seg om hvem som er med på slike innstramninger, bare at innstramningene kommer og at de kommer raskt.
Det forvirrende er kanskje «forlik».
Venstres leder Trine Skei Grande
KrF og Venstre har på inn- og utpust siden de gikk inn som støttepartier for H/FrP-regjeringen løftet sine fanesaker og flere ganger blåst opp sin betydning til smertegrensa for et samarbeid. Hva som har skjedd på bakrommet, og hvilke kameler som er slukt der av både den ene og andre, vites ikke, men utvilsomt har småpartiene visst å utnytte sin makt offentlig. Etter at tilleggsnummeret ble offentlig kom umiddelbart den klare beskjeden fra KrF om at de ikke støttet bistandskutt, mens Venstre nektet å bli med på «asylkutt».
Men dette handler ikke lenger om hva KrF og Venstre vil. Det handler om hva som er nasjonens beste. Det er akkurat derfor man snakker «forlik» – om det er «bredt» eller ikke, bare at det har flertall i Stortinget – som er «bredt nok». Men selvsagt, jo flere som støtter den aktuelle politikken, jo bedre for landet. Slike forlik skal overleve regjeringsskifter og gi stabilitet og trygghet over tid.
Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum ønsker forlik
Først ute med å ønske et bredt forlik på feltet var Senterpartiets leder Trygve Slagsvold Vedum. I sin Landsstyretale (26.10) tok han blant annet opp det han kalte «de alvorligste situasjonene som Norge og Europa har opplevd på lang tid.» Her listet han også opp en rekke innstramningsforslag – forslag som for øvrig ligger svært tett opp til FrPs politikk.
Og nå er vi altså der. Nå skal vi snakke asyl- og innvandringsPOLITIKK. De som mener at dagens migrasjonskrise skal finne sin løsning, må kjenne sin besøkelsestid. Hvis noen av partiene mener å ha en løsning som ikke innebærer innstramninger, meld så hvordan det skal gjøres. De som mener at innstramninger er det eneste rette, konkretiser forslagene. Jeg er ikke i tvil om at et flertall på Stortinget mener at innstramninger er det eneste som kan bidra til å løse krisen, slik som de fleste land i Europa tar til orde for. Bli bare enig om hvordan – og det raskt.
Så får Stortinget be Regjeringen om å sette i gang.
At mediene interesserer seg mer for hvem som sitter i regjering til hvilken tid, gjennomslag for småpartiene, hvem som sier hva, hvem som skal tilskrives ære for det ene eller andre, får vi bare leve med – så lenge våre ledende politikere gjør sin plikt: tar et nasjonalt ansvar.