I dag ble det liv i Erna

I går la Regjeringa, representert med FrP og Høyre, frem sine forslag for å begrense asyltilstrømningen. Forslagene ble presentert med at de gjerne så et bredt forlik på Stortinget – men særlig viktig virket det ikke. Det viktigste syntes å være å få et flertall for innstrammingene, der både Ap og Sp var raskt på banen med sin støtte. Parkert på sidelinjen sto «støttepartiene» KrF og Venstre, som i hele regjeringsperioden har gjort det som står i deres makt for å markere seg selv – uten særlig gangsyn for de politiske vedtakene.

Selv når asylkrisen har økt i styrke og omfang har KrF og Venstre hatt problemer med å ta alvoret inn over seg, fortsatt var det viktigst å markere seg selv. KrF-leder Hareide ville ikke forhandle hvis ikke alle var med, som om han er i en posisjon til å stille slike krav uten å kunne ende opp på utsiden av døra selv, mens Venstre-leder Skei Grande er lei seg for at statsministeren kontant avviste Venstres forslag tidligere i dag. Statsminister Solberg gikk heller i rette med Venstres forslag:

– Min største motforestilling er at ingen av disse forslagene bidrar til å begrense strømmen. Noen av dem bidrar til å øke strømmen, sier Solberg til NTB.

 – Nå er førsteprioritet de tiltakene som gjør at vi kan begrense strømmen og bevare et asylinstitutt, konstaterer hun.

Skei Grande reagerte som følgende:

– Jeg synes det var dumt sagt av henne, sier Grande til NTB.

– Jeg synes at vi andre har lenet oss tilbake, og sagt at vi er åpen for å diskutere alt. Da hadde jeg forventet at statsministeren hadde klart å gjøre det samme. Men det er her på Stortinget makten ligger, og det er ikke statsministeren som skal forhandle, la hun til.

Denne «åpenheten» som Venstre nå legger for dagen tror jeg ikke det er så mange av velgerne som har registrert, og uansett må nok Venstre bare innse at de har satt seg utenfor «det gode selskapet» som nå ser ut til å domineres av Høyre, FrP, Ap og Sp. Målet er klart: asyltilstrømningen skal ned.

Det kan se ut som Erna Solberg (H) har våknet fra «alle være enige-dvalen». Jeg regner med at hennes tur til Libanon og Jordan i helgen, som hun har fått kritikk for (særlig på sosiale medier,  der det het at hun heller burde tatt turen til den norsk-russiske grensa i Finnmark), var en prioritering for å sikre seg legitimitet til innstramminger i Norge og hjelp til nærområdene.

For i dag virker ikke Solberg særlig nådig. Hun innkalte alle de parlamentariske lederne på Stortinget til møte kl. 12:00, der også utenriksminister Børge Brende (H) og justisminister Anders Anundsen (FrP) var tilstede. Sistnevnte handler antakelig om at nettopp den norsk-russiske grensa Storskog også var tema. Ellers var målet med møtet å diskutere asylkrisen og informere om behovet for hurtigtiltak.

Til NTB (via VG) sier Solberg at Regjeringen vil «skaffe seg rett» til å snu asylsøkerne med lovlig opphold i Russland på Storskog og sende dem tilbake til Russland. En slik rett krever lovendring og derfor vil Regjeringen legge frem en lovproposisjon for asylfeltet – og det allerede på fredag (!). Nå begynner vi å snakke hurtigbehandling.

– Dagens utlendingslov er ikke laget for situasjonen vi er oppe i i dag. Til det vil alt gå for sakte. Vi ønsker å få til et system der vi får lovhjemmel for å ikke realitetsbehandle søknader fra personer som har hatt opphold i Russland, og returnere dem raskt. For å få dette til, må vi gjøre endringer i utlendingsloven, sier Solberg til NTB.

Tilstede på møtet var også Stortingets president Olemic Thommessen (H) som antakelig handler om at statsminister Solberg har bedt de parlamentariske lederne om å legge til rette for en hurtig saksbehandling for lovendringer.

– Dette er et hastetiltak, og lovendringer er vanligvis ikke hastetiltak. Derfor er det altså ikke naturlig å legge det inn i et forhandlingsløp på Stortinget. Dette er ting vi vil ha gjort raskest mulig, sier Solberg.

Men håpet om at russerne skal inngå noe som helst «samarbeid» i denne saken tror jeg vel er heller tvilsomt, noe jeg har omtalt tidligere. Dessuten vil det ikke ha noen betydning for dem som har mistet oppholdstillatelsen i Russland, og som kjent er det taktikken fra russerne. Det selv om den russiske ambassaden sier til NTB (NTB-lenken foran) at «russiske myndigheter ikke har lov til å kontrollere om folk som kommer til landet har visum til andre land, eller planer om å reise dit.» I den skriftlige redegjørelsen heter det blant annet:

«Noen av disse utenlandske borgerne skjuler eller gir villedende opplysninger om det egentlige formålet med reisen til Russland når de søker om visum ved russiske utenriksstasjoner, og ved ankomst lar de være å informere grense- og utlendingsmyndighetene om sine planer om å reise til andre land for å søke asyl,» heter det fra den russiske ambassaden, som legger til at «russiske myndigheter ville brutt med folkeretten, internasjonale forpliktelser og nasjonale lover hvis de hindret folk som kommer til landet i å reise videre til andre land.» Og det uansett russisk grense, også Storskog som ligger i et russisk militært område med minst tre militære poster før grensa er nådd. Vel, det er godt julenissen snart kommer.

Solberg ønsker også å åpne en luftbro fra Kirkenes for asylsøkerne. Hun forteller at Regjeringen blant annet er i dialog med Regjeringen i Afghanistan for å sikre seg at flyene får lande og at landet tar imot returnerte borgere.

Statsministeren har derimot ikke ønsket å være konkret om hvilke endringer som vil bli gjennomført, eller hvor fort de vil tre i kraft. Men utvilsomt skjer det ting – og det er på tide.

Imens tikker det inn nye kostnadsoverslag for asylkrisen. Ifølge Nettavisen betaler nå UDI 7,8 millioner kroner – i døgnet – for akuttplasser til asylsøkerne, herav en rekke hotellplasser.

Finansavisen på sin side har oppjustert sine knappe ukes gamle tall (!) ut fra nye prognoser. Mens det 4. november het at hver bosatt i Norge, liten som stor, må betale 72.000 kroner over 6 år, er regningen på disse dagene økt til 84.000 kroner per person. Dette fordi de nye tallene fra UDI viser at antall asylsøkere i år og neste år er beregnet til 170.000. Dersom dette tallet slår til vil det øke regningen med 64 milliarder kroner til 438 milliarder kroner – noe som tilsvarer en kostnad per innbygger på 84.000 kroner, skriver Nettavisen. Her er det også en uhøytidelig nettavstemning (med 3.020 avgitte stemmer i øyeblikket) der hele 93 prosent sier nei til at de er villig til å betale en slik sum. 3 prosent sier ja, 3 prosent tror ikke på regnestykket, mens 2 prosent er usikker.