Det er ikke til å tro, men i stedet for å gjøre det de er valgt til – å ivareta landets beste og sin befolknings interesser – driver Norges politiske ledelse et uverdig partipolitisk spill i en svært alvorlig og potensielt destabiliserende situasjon. Den nåværende masseinnvandringen kan ikke bare medføre kraftige spenninger i det norske samfunnet, men selve velferdsstaten, oppbygget gjennom generasjoner, kan stå på spill. Dette kan igjen føre til sosial uro.
– Fortsetter økningen i flyktninger som nå, snakker vi ikke lenger om en justering av sykelønnen; da snakker vi om kostnader tilsvarende både sykelønn og uføretrygd. I kombinasjon med redusert skatteinngang er det en oppskrift på en dramatisk nedbygging av velferdsstaten, skriver en av de få i hovedmediene som faktisk har satt seg inn i innvandringens økonomiske konsekvenser, Jon Hustad i Dag og Tid.
Og da er ikke engang eventuelle kulturkollisjoner som følge av at landets innbyggere får nærmiljøene sine totalt forvandlet tatt med i beregningen.
Vi snakker med andre ord om en rask og ugjenkallelig forandring av landet, men statsminister Erna Solberg er tilsynelatende mest redd for «innvandringsmotstanden» og dro til Libanon fremfor å ta en tur til Storskog hvor det nå ankommer over tusen asylsøkere i uken. De fleste har ikke behov for beskyttelse, det dreier seg i stor grad om afghanere og arabiske eller afrikanske menn som har oppholdt seg i Russland i flere år. Mange av dem hevder at de er blitt invitert hit – som følge av Arbeiderpartiets lite gjennomtenkte, men ikke desto mindre nesten universelt feiret av norske medier og andre opportunister, forslag om å hente 8.000 til Norge. Til gjengjeld har Jonas Gahr Støre dratt på en snarvisitt til Storskog og det er forsåvidt veldig passende, ettersom han mer enn noen andre har stått for invitasjonen.
Dersom asylstrømmen i nord fortsetter, vil det komme over 60.000 asylsøkere bare over grensen fra Russland i året. Grensesjef Stein Kristian Hansen sier tallet kan bli enda høyere. Samtidig sitter det allerede 5.200 personer på mottak og venter på bosetting i kommune-Norge. Arbeiderpartiets 8.000 ekstra syriske kvoteflyktninger samt det ordinære antallet kvoteflyktninger kommer i tillegg.
Men senest torsdag gjorde Solberg det klart at det ikke er aktuelt å nekte flyktninger å komme inn til Norge over grensen fra Russland.
Det uttalte statsministeren da hun ble utfordret under en debatt på NRK torsdag kveld. Ordføreren i Sør-Varanger kommune, Rune Rafaelsen fra Arbeiderpartiet, ba om rask handling for å takle situasjonen på grensen i Finnmark.
– Jeg ser for meg et arktisk Lampedusa. Hvis man ikke klarer å få gjort noe med dette, kan det skje ting langs veiene. Det blir kulde, med minus 20 eller minus 30. Jeg forventer at nasjonen stiller opp med de nødvendige ressursene, sa Rafaelsen.
Å stenge grensen vil i følge Solberg ikke løse noe problem – som f.eks. at grunnløse asylsøkere strømmer inn i Norge fra Russland – fordi den europeiske menneskerettskonvensjonen sier det. Og den er selvfølgelig sendt på stein-telefax fra gud, ikke laget av feilbarlige jordiske vesener slik mange tror, og kan derfor ikke forandres. Ikke kan den politiserte, «dynamiske» tolkningen av den rulles tilbake heller. Det skulle tatt seg ut, du!
Istedet må norske kommuner «forberede seg på en ny virkelighet». De vil sannsynligvis måtte bosette 60.000 asylsøkere bare i løpet av 2016 og 2017.
UDI har bekreftet at de har oppjustert prognosen for asylankomster i 2015 til «mer enn 30.000». Samtidig er den sist offentliggjorte prognosen for 2016 på 33.000 asylsøkere.
En annen virkelighet norske kommuner tydeligvis må forberede seg på, er at asylsøkere nå ankommer i taxi fra Oslo.
Men er det noen grunn til å hisse seg opp sånn, da? Vi fikser vel dette med en real dugnad vi som jo er et folk av dugnadsdyr, attpåtil velsignet med et gratis pengetre som aldri visner?
Vel, EU forventer at ytterligere tre millioner asylsøkere vil ankomme for å slå seg ned i Europa f.o.m nå og til utgangen av 2017. Tre millioner mennesker på to år.
600.000 av dem vil ifølge FNs høykommisær for flyktninger (UNHCR) komme fra og med nå til utgangen av februar neste år – altså i løpet av fire små måneder.
Siden praktisk handling later til å være et ukjent begrep for europeiske politikere, forsøker man å ty til det maktmiddelet avisannonser jo er. Det skjer i håp om at migranter som forståelig nok ønsker seg et bedre liv skal ha medlidenhet nok med den europeisk eliten – tenk på hva velgerne våre vil si! – til holde seg borte på egenhånd, slik at politikere slipper å foreta seg noe som fører til slemme overskrifter i innvandringsliberale medier eller kjeft fra minipartier hvis ledere mangler de fleste evner, bortsett fra å se gryteferdige ut på TV.
Annonseringen fungerte en liten stund for f.eks. Danmark – mens Sveriges regjering enda befant seg i tåkeheimen sammen med Tysklands Angela Merkel. Da ville alle som reiste gjennom Danmark helst til Sverige (og Norge). Nå har både Sverige og Tyskland møtt veggen, men beskjeden fra Sverige om at de ikke lenger kan garantere tak over hodet til alle som kommer blir møtt på denne måten:
I tyska Rostock väntar runt 2 000 personer på att få komma på färjorna till Sverige och Finland. En av dem är Hassan från Iran, som struntar i att Sverige inte kan garantera boende.
– I Serbien sov vi på gatan, det gör vi i Sverige också om det behövs. Vi kommer att åka ändå, säger han till Aftonbladet.
Mye tyder på at Hassan har fått med seg det europeiske nyhetsbildet på dette området – slik både Frontex, Røde Kors, andre organisasjoner og Jyllands-Posten for lengst har dokumentert at migrantene gjør, samtidig som det er en av tjenestene menneskesmuglerne selger – og er svært klar over at det står en rekke NGO`er og ikke minst medier klare til å falle over enhver regjering eller politiker som skulle tillate noe slikt. De kommer som alltid til å i store krigstyper forlange at ethvert land bare fremskaffer ting som de og alle andre vet at ikke finnes. Men siden det hovedsakelig er disse som på linje med Venstre og Kristelig Folkeparti heier på denne utviklingen, kan vi kanskje overlate oppgaven med å tegne boliger og arbeidsplasser til dem denne gangen?
Det kunne vært et interessant skue, for det er ofte de samme som stadig forteller oss vi bør være takknemlige fordi det er svært ressurssterke, arbeidsvillige folk som kommer. Ja, de er faktisk så ressurssterke og arbeidsvillige at de går i demonstrasjonstog for å klage på renholdet på akuttmottaket de bor på. Å heller bruke tiden på å ta i et tak selv ser ikke ut til å ha falt noen av dem inn. For min del kjøper jeg vanligvis forklaringen om at de er slitne, men når de har overskudd nok til å gå i demonstrasjonstog, hvordan har det seg da at de er for slitne til å hjelpe til med å gjøre rent i lokaler de selv bor i og bruker?
Men selv om dette illustrerer hvor hule påstandene fra innvandringspåheierne i realiteten er, er det en digresjon.
En liten titt på Sveriges like uansvarlige som uformåendes politikeres innvandringspolitikk tilsier at grenseoverløpingen ved Storskog i dag kan følges av noe like problematisk i morgen. I forrige uke satt Sverige ny rekord: 10.000 asylsøkere på syv dager. Den største gruppen er fra Afghanistan. De kommer til det samme Sverige som mangler 45.000 mottaksplasser bare for i år og hvor 40.000 bor allerede i telt.
I år väntas uppemot 190.000 asylsökande komma till Sverige och Migrationsverket gör bedömningen att det kan komma 170.000 till under nästa år. Det är en kraftig ökning från prognoserna i juli då 80.000 väntades komma till Sverige under året.
Sverige kan inte längre garantera boenden till alla flyktingar som kommer – det var migrationsminister Morgan Johansson (S) besked på torsdagen.
– Också Sverige har sina gränser av vad vi klarar av. Och där är vi nu, säger Johansson.
Hvor tror vi så at mange vil velge å flykte videre til når dette siger inn?
En kvalifisert gjetning kan være Aldrialdri-landet, som er der europeiske politikere må ha oppholdt seg mens folkevandringen mot Europa bygget seg opp. Den kom ikke, slik den politiske ledelsen og europeiske medier forsøker å innbille noen, fra det blå. Dette burde man tatt høyde for for mange år siden.
Signalet som utgår fra vår regjering er likevel at folk ikke må bekymre seg. Det motsies imidlertid av at regjeringens egen bekymring er til å ta og føle på, for i stedet for å gå offensivt ut slik politikere burde i en så alvorlig situasjon som både Europa og vårt land befinner seg i, har de nærmest trukket seg tilbake til sine lønnkamre (eller Libanon).
De er ikke så rart, for hittil har man valgt å håndtere den fullstendig uholdbare tilstrømmingen ved å gjøre lite annet enn å totalforvandle folks nærmiljøer til det ugjenkjennelige. Hadde jeg vært ansvarlig for dette, så tror jeg faktisk at jeg hadde tatt en tur til Libanon selv: I vesle Hemsedal med 2300 innbyggere har nå hver femte såkalt «flyktingbakgrunn». Til den enda mindre bygda Bolkesjø med 40 fastboende har man flyttet 150 asylsøkere og planlegger nå å opprette enda ett mottak for ytterligere 350. På tettstedet Melsomvik med bare 1700 innbyggere har man innstallert 1000 asylsøkere.
Det skal etter sigende være midlertidige mottak, men i likhet med det meste ved norsk asylpolitikk fungerer det ikke etter hensikten.
Ordet integrering blir fort meningsløst under disse omstendighetene.
Ellers har vi jo en höydare i forbindelse med et av de mest forbløffende aspektene ved den fadesen som går for å være europeisk asylpolitikk: I Drangedal vil man flytte ut samfunnets aller mest sårbare og hjelpetrengende for å gjøre plass til såkalte enslige mindreårige asylsøkere.
I helgen kunne NRK melde at kun et fåtall av innstrammingene i asylavtalen fra 2013 er gjennomført og som vanlig benyttet Venstre og KrF anledningen til å kritisere justisministeren for manglende gjennomføringskraft. Det vil nok mange andre også være enig i at er mangelvare. Men nå er det altså slik at gjennomføringen av denne avtalen blant annet betinges av liberalisering og oppmykning av regelverket for særlig asylbarn – forlangt av de selvsamme Venstre og Krf. Og ser vi nærmere på asylbarn-saken, blir det høyst forståelig at justisdepartementet har somlet med gjennomføringen.
Faksimile: Sydsvenskan.
Såkalte enslige mindreårige asylsøkere – eller «ensamkommande flyktingbarn» som det heter i Sverige – er hovedsakelig afghanske tenåringer og ankomstene har økt eksplosivt som følge av migrantkrisen. I Sverige anslo man at 12.000 ville komme i år, men anslaget har økt med 18.000 til 30.000. Bare natt til fredag ankom det hele 300 såkalte ensamkommande til Malmö. Å være ensamkommande flyktningbarn gir oppholdstillatelse med familiegjenforening og en rekke materielle goder. I følge SVT vil kostnadene for de 30.000 som forventes i Sverige bli på 25 milliarder SEK.
Til sammenligning er det afghanske statsbudsjettet på 65,6 milliarder SEK.
Sverige tester ikke for alder, men det gjør andre land som f.eks. Norge. Er det stort sett barn det handler om? I 2003 viste tall at 87 prosent av de som ble alderstestet i Norge viste seg å være eldre enn 18 år. Løgnen skyldes at mindreårige uten kjente omsorgspersoner ikke blir sendt tilbake til hjemlandet.
På denne bakgrunnen ville Utlendingsdirektoratet (UDI) utvide alderstestingen. Og legg merke til formuleringen (min uth):
UDI tror det vil komme 2.500 mindreårige asylsøkere til Norge i år. Hittil har det kommet 1.600. Sju av ti er unge menn fra Afghanistan.
Mindreårige menn…?
Norsk Folkehjelps Petter Eide ble ikke desto mindre grusomt opprørt og vurderte å klage inn UDI for FNs torturkomitè. Det er visst et brudd på menneskerettighetene å ikke få lyve seg til opphold i Norge.
Har det blitt noe bedre siden sist? Ikke så veldig: I årets ni første måneder ble 877 enslige mindreårige asylsøkere alderstestet av UDI og en av tre viste seg å være over 18 år.
Det samme er for øvrig tilfelle i Finland, der to av tre i følge rettstannlege ved Åbo universitet, Vivian Visnapuut, viser seg å være eldre enn oppgitt.
Og i Sverige? Her er noen av de ensamkommande flyktningbarnen med Røda Korset på utflukt til Liseberg.
Men slapp bare av, folkens. Stortingsflertallet føler at alt vil ordne seg. Ikke ved at de gjør jobben sin, som f.eks. stenge eller bevokte grensene eller foreta reelle lovendringer, men ved å gi alle asylsøkerne midlertidig arbeidstillatelse mens de venter på behandlingen av søknad om opphold.
Det er jo kjempeidè, og selv om den ikke har fungert hittil, så vil den helt kjempesikkert fungere fra nå av.
Erfaringene hittil har ellers vært disse:
Bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.
I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.
Det samme er tilfelle i Danmark, hvor bare en av fire asylsøkere er i arbeid etter ti år i landet. I Sverige har bare annenhver asylsøker en inntekt på over 13.000 i måneden ti år etter å ha fått oppholdstillatelse.
Men nå som arbeidsledigheten i Norge har økt til 4,2 prosent – 117.000 – ledige, kommer det altså til å gå meget bedre.
Et annet nytt og revolusjonerende forslag er å raskt skille mellom reelle asylsøkere og økonomiske innvandrere, og like raskt sende ut alle som ikke har beskyttelsesbehov. Det hittil vært så enkelt at EU-landene samlet klarte å sende ut hele 39 prosent av alle avviste asylsøkere i fjor. Så effektivt fungerer utsendelser at Statistisk sentralbyrå allerede i 2008 anslo at det oppholdt seg mellom 10.500 og 32.000 ulovlige innvandrere i Norge.
I Sverige anslår politiet at nesten like mange som søker om asyl i Sverige bare forsvinner fra radaren og uttrykker bekymring for at de begår forbrytelser eller ender i den svarte økonomien. Alt i oktober fremgikk det at det svenske politiet har mistet kontrollen.
Det er også liten tvil om at det så langt har vist seg særdeles vanskelig å skille mellom reelle asylsøkere og økonomiske migranter, for ikke å snakke om å klarlegge de forskjelliges identitet, selv mens asylsystemet enda fungerte sånn noenlunde. Nå som kapasiteten er sprengt i hele Europa, derimot!
Ja, nu vil alt gå så meget bedre at vi kan rette opp situasjonen med virkemidler som ikke har virket de siste 40 år. Alt for at den politiske ledelsen skal slippe å foreta seg noe som monner, men som utløser ramaskrik i den innvandringsliberale speiderleiren. Erna Solberg må gjerne hevde at hun frykter innvandringsmotstanderne, men alt tyder på at det hun i virkeligheten frykter er sine innvandringsliberale meningsfeller.
Med god grunn, det finnes jo ikke noe verre for en politiker eller en regjering enn å få kjeft. Da heller legge landet åpent med alle de sosiale, økonomiske og kulturelle konsekvensene det vil medføre.
Ettermælet «De mente det godt» er da tross alt verdt såpass?