Nå må støttepartiene skjerpe seg

Norge – og Europa for øvrig – er i en krise, noe ikke minst terroren og de pågående aksjonene i blant annet Paris vitner om. Samtidig med dette er det en rekke avtaler om innstramninger som skal på plass i Stortinget. Vi er med andre ord inne i en viktig og avgjørende tid.

Dog synes ikke alle å ta det like alvorlig. De nødvendige innstramningene, som for øvrig alle partiene på Stortinget er enige om, skal forkludres med politisk spill.

Selvsagt er det ikke fornøyelig å få sitt politiske bilde som «innvandringsliberal og human» forkludret med en strammere innvandringspolitikk, så derfor velger noen partier, ikke minst Regjeringens såkalte støttepartier, Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre, å legge til integreringsperspektivet i innstramningsforhandlingene. At Arbeiderpartiet (Ap) velger å henge seg på dette, må en bare se på som et opposisjonsspill. Men det er uansvarlig politikk, og jeg tør vedde på at Ap ikke har noen intensjoner om å overta noen regjeringsmakt på nåværende tidspunkt.

På vei inn til gårsdagens møte sa Fremskrittspartiets parlamentariske leder Harald Tom Nesvik at det utelukkende var forslag knyttet til innstrammende tiltak som skulle diskuteres. Dagbladet refererte følgende, under tittelen «Hareide med spark til Frp etter krisemøte: – Et regjeringsparti som Frp har behov for flertall»:

Uenighet til tross, etter mandagens asylmøte ble det konkludert med at innstrammende tiltak skulle prioriteres i den første tiltakspakka, men at den skulle bli påfulgt av diskusjoner om hvilke integreringstiltak som også må på plass.

Dermed er det grunn til å tro at også KrF og Venstre får viljen sin.

-Det må bli en helhet, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre. Underforstått at det må komme tiltak for å stoppe strømmen av migranter uten beskyttelsesbehov, men også en del nødvendige innstrammingstiltak.

Hareide sier likevel at det ikke er full enighet mellom partiene om at forliket skal omfatte både innstramming og integreringstiltak.

«Sparket» fra KrF viser med all tydelighet at kriseforståelsen er svært mangelfull.

Hareide kan med fordel lytte til professor Janne Haaland Matlary (tidligere KrF og eks statssekretær i Utenriksdepartementet) som i Dagens Næringsliv advarer politikerne mot å overse borgernes sikkerhet.

Politikerne er nødt til å se migrasjonsstrømmen fra Syria i sammenheng med sikkerhet, og sikkerheten må prioriteres. Det liker de ikke, for motkreftene fra frivillige organisasjoner og menneskerettighetsaktivister er stor. Men den første menneskerett er retten til liv. Har man ikke fysisk sikkerhet for eget liv, har man ingen andre rettigheter. Og et lands regjering skal først og fremst sikre sine egne borgeres rett til liv.

Nå må Europas regjeringer konsentrere seg om å sikre sine egne borgere og sine samfunn med alle midler. Dette er en unntakstilstand som vil vare en god stund, og vi må regne med flere angrep. Nasjonal og vestlig solidaritet og motstandskraft blir vesentlig fremover.

På denne bakgrunnen mener Matlary at tiden er over for åpne grenser. Europa, og Norge, må skaffe seg kontroll over hvem som er her. Da må også innvandringen opphøre, for det er «åpenbart at den ukontrollerte tilstrømningen til Europa gir fritt leide for terrorister».

Det ideelle, som også Matlary påpeker, er selvsagt at denne kontrollen ble ivaretatt ved Schenges yttergrense, men her svikter EU totalt – og med Angela Merkels politiske strategier kan vi neppe forvente noen tiltak i så måte heller. Det er vel heller slik som Matlary sier, at Merkels naive politikk har bidratt til at det hersker «det reneste kaos mellom landene i EU».

Samme kaos ser det ut som om KrF og Venstre legger opp til i Norge. Så tør jeg minne om at Knut Arild Hareide tidligere ba vår egen statsminister om å følge Merkels strategi, noe heldigvis Erna Solberg ikke lot seg anfekte av.

Nå må støttepartiene skjerpe seg. Integreringstiltak har ingenting med innstramningsforhandlingene å gjøre. Slike «spark» bidrar antakelig til at KrF og Venstre havner under sperregrensen, men verre: det er ikke å ta vår nasjonale sikkerhet på alvor. «Ethvert lands regjering har sikkerhet for egne borgere og for eget territorium som første prioritet – alltid. Uten sikkerhet har vi intet samfunn, ingen friheter, intet demokrati,» skriver Matlary.

Ta ansvar.