Det fremsto som rosenrødt – bokstavelig talt – da man hadde klart å overtale en av de få som ikke underkaster seg konsensus å komme i studio. Han hadde sagt nei flere ganger, men lot seg overtale av insisterende NRK-ansatte og sitt gode hjerte.
Han ble casted som motpolen til Norges moderne variant av en helgen, Jan Egeland. Egeland kan sveve inn i overdrivelsenes verden så mye han lyster, det finnes ikke en eneste journalist i Norge – og dem kryr det faktisk av – som ville drømme om ødelegge karrieren sin ved å sette Egeland og hans luftige påstander på plass. Men det gjorde den ene realisten på det daværende tidspunkt, Asle Toje, på grundig vis. Det er Egeland – som er leder for en interesseorganisasjon – som sier ting som ikke stemmer, men hvem valgte den statsfinansierte, riksdekkende TV-kanalen å henge ut i ettertid?
Det var den ene i studio som gadd å stille opp og si som sant var.
Det skulle forestille humor. Selv ler jeg av Black Adder, men har ellers så dårlig humor som det går an å få – og selv ikke jeg trakk på smilebåndet. Ingen andre enn en blindt troende menighet ler av så påfallende plumpe ting.
Kort etter gikk en annen markant «innvandringskritiker» på banen, den faktatunge Jon Hustad. Han sa rett ut at NRKs sjofle behandling av en av de få opponentene som vennlig stilte opp i studio gjorde at han ikke lenger var interessert.
Det ble brått lagt ut som en organisert boikott. NRKs «Salongen» kom med tidenes mest umorsomme morsomme tilbakevisning. De er jo liksom bare så hysterisk gøyale, folkens?
På meg virker det som om de utrolig nok tror det selv. Men i så fall velger de å overse – fordi deres humor åpenbart baserer seg på det som til enhver tid er offentlig bekvemt, eller har noen hørt noe spenstig nytt derfra siden sist? – bakteppet. I dagens Norge koster det ofte dyrt å stå i mot konsensus. Det koster å vise til økonomi når mediene skriker opp om HUMANISME! Det er en kjip, men særdeles viktig rolle og noen har kommet i skade for å påta seg den i landets interesse. Belønningen er hets i sosiale medier, dødstrusler på det verste og all landsens ulykker for øvrig. Likevel stiller de altså pent i NRK, og bidrar følgelig til å gi det alt for mange i dag oppfatter som ARK en viss legitimitet. Bare for å bli hengt ut på simpelt vis. Når NRK så påstår at det er h e l t tilfeldig, så er det kjempesøtt.
Og jeg skal tro på det den dagen de henger ut Trine Skei Grande på samme vis som Per Sandberg og Jan Egeland på samme vis som Asle Toje.
Etter Hustad fulgte kommentator Elin Ørjasæter, jurist Morten Kinander og nå en av Norges aller mest interessante kommentatorer på innvandringsfeltet, Janne Haaland Matlary.
Det er faktisk ikke sånn at noen av oss på «feil» side er takknemlige for sendetid – de fleste av oss får det i mange andre kanaler. De fleste stiller derimot opp i statskanalen fordi de mener at norsk offentlighet trenger motforestillinger.
Men venstresiden er som ventresiden er. De tenker kollektivt og projiserer følgelig sin egen reaksjonsform over på andre og hyler opp om boikott. Hva? Finnes det faktisk flere som ikke liker ting? Ja, da er reaksjonsformen organisert! At det er enkeltpersoner son reagerer normalt på en bedriten behandling faller dem rett og slett ikke inn. Det gjør det heller ikke i NRK, som etter beste evne forsøker å forsvare seg mot kritikken. På akkurat samme vis. Det er meget talende, om ikke for NRK. Men de forsvarer seg altså ved å kjefte opp om at høyresiden som jo ikke liker boikott, boikotter NRK like fullt.
Nei, høyresiden gjør ikke det. Det forteller en hel del om NRKs ståsted at de tror og oppfører seg om de står overfor en organisert boikott. Det er hva de selv ville gjort. Men det er så enkelt som at mange i stadig større grad har blitt klar over at det finnes grenser. Man møter faktisk opp i NRK i egen fritid og for egne midler. Hvem i granskauen gidder å bruke penger og fritid på en TV-kanal som har en etisk standard man må snu oppned på fuktige steiner for å finne?
Ingen!
Og det er ingen boikott – det er helt normale mennesker som rett og slett ikke gidder å forholde seg til denslags.
Det er mao NRK som på egenhånd har skaffet seg et legitimitetsproblem på halsen. Hvis den statsfinansierte kringkastingen ikke klarer å forholde seg til saklig kritikk og noe så skrekkelig som motforestillinger!, så er det faktisk deres problem – ingen andres.
Det kan virke som et lite problem nå, men det kommer uvegerlig til å få følger – lisensen betales tross alt ikke bare av de moteriktige, konsenuspregede strøkene i Oslos bedre deler.