Det er muslimene som kan jage pyromanene ut av huset, og reformere sin religion i en drakt som er forenlig med det 21 århundre. Samtidig må Vesten og dens ledere være tydelige på at islam ikke kan gå foran staten.
Mahmoud Farahmand.
Vesten og jødene er fiende nummer én og disse brukes som syndebukk for alt galt muslimer verden over opplever. At muslimer er fattige begrunnes med at Vesten tømmer landene deres for ressurser. At det er konflikter internt i muslimske land skyldes oppgjøret etter første verdenskrig og grensedragningene som da ble satt. At muslimer er undertrykt skyldes at Vesten og jødene gjør alt de kan for å holde muslimer nede.
Løsningen på alt dette er terror mot de vantro, og definisjonen på vantro kan strekkes ganske langt. Etter terroren i Paris 13.november ser man bortforklaringene og konspirasjonsteoriene igjen dukker opp, slik de gjorde etter 9/11. Uten å nøle bortforklarer man handlingene i Paris med at terroristene ikke er muslimer og at dette ikke har noe med islam å gjøre. Enkelte samfunnsdebattanter har forklart volden med alt fra manglende integrering til oppgjøret etter første verdenskrig. Noe av dette er en del av bildet, men det er svært få som vil snakke om elefanten i rommet.
Er det virkelig slik at det bare er muslimer som ikke er godt nok integrert i vestlige samfunn og er det bare muslimer som blir undertrykt? Det er nemlig «litt underlig» at det stort sett bare er muslimer som finner vold som løsning på sine problemer. Man ser sjelden en hindu med en selvmordsvest, ei heller de 200 millioner muslimske inderne mener at jihad er løsningen.
Vi kommer ikke videre i debatten uten å adressere elefanten, som i dette tilfellet er islam. Det er fint å se at muslimer tar avstand fra terror og vold, og mitt poeng er ikke å gi noen skyld. Samtidig er det ikke til å stikke under stol at terror utføres i Allahs navn, og muslimer har et ansvar for å bringe islam inn i rett spor og over i riktig tidsalder. Islam har et enormt behov for reform, noe den ikke har opplevd siden Safavidene i Persia en gang på rundt 1500-tallet adopterte shia-islam som statsreligion. Rett før den iranske revolusjonen var det også et håp om at ting kunne skje og man ville se en forandring innen islam, men den ble brått avbrutt av mullaenes inntreden.
Jeg er ingen tyrker, men få har sagt det like godt som Mustafa Kemal Ata Türk: «I nesten fem hundre år har disse reglene og teoriene til en arabisk sjeik, og fortolkningen til generasjoner av late imamer, bestemt det sivile og strafferettslige tyrkiske lovverket. De har bestemt utformingen av grunnloven, detaljene i livet til enhver tyrker, maten hans, når han skal stå opp og når han skal legge seg, klesdrakten, rutinene til jordmoren som tar imot barna hans, hva han lærer på skolen, skikkene hans, endog hans mest intime vaner. Muligens kan det ha passet stammer i ørkenene. Det er ikke bra for en moderne progressiv stat.»
Det er ikke liv laget å ha regler for et moderne samfunnet som er tilpasset et annet samfunn som eksisterte for mangfoldige hundre år siden. Disse reglene blir en klamp om foten for utviklingen. Islam er i dagens form alt inngripende i individers liv, der man kan ikke være en god muslim uten å følge reglene til punkt og prikke.
Det kan virke som muslimer i vesten står ovenfor et dilemma. De må velge mellom å være gode muslimer eller å omfavne vestlige verdier. En «ja takk, begge deler» tilnærming er i dagens islam er ikke enkelt å få til.
For å slukke brannen i islams hus må islam reformeres, og det er bare muslimene selv som kan gjøre dette. Det er muslimene som kan jage pyromanene ut av huset, og reformere sin religion i en drakt som er forenlig med det 21 århundre.
Samtidig må Vesten og dens ledere være tydelige på at islam ikke kan gå foran staten.
Artikkelen ble først publisert hos Varden.no og er gjengitt i sin helhet med forfatterens vennlige tillatelse.