Angela Merkels egenmektige og ansvarsløse tilsidesetting av Schengen- og Dublin-avtalen kan komme til å koste Tyskland dyrt. Den enorme tilstrømmingen til Tyskland kan ende med å koste svimlende 8.244 milliarder NOK, skriver Finansavisen. Det er mer enn hele det norske oljefondet på 7.400 milliarder kroner.
Flere tyske økonomer advarer nå mot kostnadene for den omfattende asylinnvandringen:
Tidligere har Hans-Werner Sinn fra München Ifo Institute og Clemens Fuest i Zentrum für Europäische Wirtschaftsforschung stått frem.
Nå kommer professor Bernd Raffelhüschen ved Universitetet i Freiburg med nye beregninger. Han er også forsker ved Forschungszentrum Generationverträge.
«Selv med en integrering av innvandrerne i arbeidsmarkedet innen seks år, vil de administrative kostnadene på lang sikt bli 900 milliarder euro», uttalte han under en presentasjon i går.
Ifølge avisen Die Welt tilsvarer summen en tredjedel av Tysklands økonomiske produksjon.
«Man bør skru på hjernen og legge vekk den dumme magefølelsen om at dette bare handler om skinheads i øst (Tyskland, journ. anm.) og naive i vest. Bare kontrollert innvandring vil gi et fiskalt utbytte», sier professoren.
Beregningen gjort på basis av 1,1 millioner asylsøkere.
Tidligere i år anslo tyske myndigheter at landet ville motta 800.000 asylsøkere i løpet av 2015, hvilket utgjør nesten 1 prosent av Tysklands samlede befolkning. Avisen Frankfurter Allgemeine Zeitung (FAZ) regnet ut at bare de direkte kostnadene i forbindelse med behandlingen av asylsøknader i løpet av et år ville komme opp i hele 10 milliarder euro – 92 milliarder NOK.
I Sverige viser Migrationsverkets siste prognoser at regningen for de direkte kostnadene for den nåværende asylinnvandringen vil øke fra 27,5 milliarder i år til rundt 60 milliarder neste år og hele 73 milliarder i 2017. Det samme vil være tilfelle for 2018 og 2019. Bare å dekke inn direkte utgifter på 73 milliarder vil kreve all direkte skatteinngang – avgifter ikke medregnet – fra rundt 750.000 gjennomsnittlige svenske skattebetalere i fullt arbeid.
I september tok tidligere arbeidsminister og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH) Victor D. Norman innsatsen til orde for at Norge burde ta i mot 100.000 syrere.
Finansavisen regnet imidlertid på hva det kunne komme til å koste. tninger kan komme til å koste. 
Dersom de nye syriske migrantene og flyktningene får samme lave sysselsetting som de tidligere ankomne, vil belastningen for den norske velferdsstaten bli enorm.
Det er for øvrig grunn til å minne om at syrere er den lavest sysselsatte gruppen fra Midtøsten og at ingen europeiske land etter over 40 år med innvandring fra Midtøsten og Afrika har lykkes i å knekke integreringskoden.
Ifølge Finansavisen – som baserer regnestykkene sine på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) – ville nettokostnadene til Normans forslag i beste fall beløpe seg til 430 milliarder norske kroner. Regnestykket er basert på at 54 prosent av dagens syriske flyktninger kommer i arbeid. Den faktiske situasjonen i dag er, slik som HRS har dokumentert tidligere, at syrere har en sysselsettingsgrad på 26,3 prosent. Finansavisen skriver:
Ifølge SSB vil hver ikke-vestlig i gjennomsnitt gi opphav til statsfinansielle nettoforpliktelser på 4,3 millioner kroner.
I så fall vil 100.000 syriske innvandrere bety en nettokostnad på totalt 430 milliarder kroner.
Men legger man til grunn at den faktiske sysselsettingen bare er på 26 prosent, endrer bildet seg betraktelig.
Dersom man anvender enkel regresjon med den sysselsettingsgraden, vil nettoforpliktelser pr. syrer kunne havne på 10 millioner kroner i gjennomsnitt.
Da vil regningen for Victor Normanns scenario bli 1.000 milliarder kroner.
SSB opplyser at den mest sammenlignbare gruppen er irakere, som også er sammenligningsgrunnlaget i Danmark. Irakere i Norge har en sysselsettingsgrad på 45 prosent, altså på omtrent samme nivå som syrerne før krigen (43 prosent). Med en sysselsetting på 43 prosent vil nettokostnadene havne over 6 millioner kroner per hode, skriver Finansavisen, altså til sammen 600 milliarder for Normans 100.000 syrere.
Nettavisen kommenterte at hvis Stortinget skulle vedta å ta imot så mange, måtte de også si hvor pengene skal tas fra. Ved kostnader på 430 milliarder snakker vi åtte ganger mer enn samferdselsbudsjettet for 2015, fortsatter Nettavisen, som la til ytterligere en anskueliggjøring av hva slags beløp det er snakk om: det tilsvarer all skatt på formue og inntekt de neste to årene.
For å gi et inntrykk av belastningen på velferdsstaten, kan regningen også sammenlignes med totale ytelser fra Folketrygden. Regningen for 100.000 syriske flyktninger vil koste vesentlig mer enn alle utbetalinger fra folketrygden på ett år.
Det er allerede 25,5 millioner arbeidsledige i Europa og nærmere 123 millioner befinner seg i risikosonen for fattigdom. Den siste gruppen har for øvrig økt svært raskt, fra 116 millioner i 2008 til 123 millioner i 2012. Nær alle innvandrergrupper fra Midtøsten og Afrika i Europa har en sysselsettingsgrad på enten litt over 50 prosent eller under – i Norge er sysselsettingen for innvandrere fra Midtøsten og afrikanske land hhv. 55,2 og 41,9 prosent ifølge SSB – så at disse skal bli økonomiske bidragsytere til staten innen overskuelig fremtid er lite sannsynlig. I tillegg går utviklingen feil vei, for sysselsettingsgraden blir lavere, ikke høyere. Avhengigheten av offentlige sosialytelser blir da også større, ikke mindre.
Det gjenspeiles blant annet i SSBs tall fra norske kommuner i 2012, der innvandrere nå utgjør 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere. Bruken av sosialhjelp går tilbake for den øvrige befolkningen, mens den øker for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Tallet økte ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) til 37 prosent i 2013. Dette tilsier at over 80 prosent av veksten i sosialhjelpen i perioden, en vekst på nærmere 540 millioner kroner, er kommet i innvandringsgruppen.
Utsiktene til at asylsøkere kommer i inntektsgivende, skattbart arbeid er da også dårlige.
Norge viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer i uka. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.
I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.
I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet.
I juli rettet Riksrevisjonen i Sverige kraftig kritikk mot det svenske integrasjonsarbeidet og skrev i en rapport at staten ikke tar tilstrekkelig ansvar for mottagelsen av nyankomne. Riksrevisjonen konkluderte med at statens innsats ikke er tilstrekkelig effektiv og at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.
Normans animerte «100.000 syrere-utspill» ble selvfølgelig kontant avvist fra det som passerer for ansvarlig politisk hold og Finansavisens regnestykke kokte således litt bort i kålen i september. Så kom 19. november og Utlendingsdirektoratets melding om at de er nødt til å planlegge for 100.000 mottaksplasser for asylsøkere i 2016.
Det er bare å ta frem kulerammen, folkens.
Hegnar.no: Asylkrisen kan koste mer enn hele det norske oljefondet