Det kan virke som nåtidens muslimske menn lider av utstrakt hårfetisj, da det ikke er noen rasjonelle eller religiøse krav for at kvinner – og i alle fall ikke jentebarn – skal dekke til håret sitt.
I realiteten finnes det ingen religiøse krav om hijab hverken tredd over hodet til voksne eller barn.
Kravet som «muslimer» refererer til gjelder begge kjønn, og at begge kjønn skal kle seg sømmelig. Dette utdypes videre med at kvinner skal dekke over brystene sine. Det sies også at dette ble et krav fordi kvinner brukte utfordrende antrekk til å «opphisse» sine menn før de skulle ut i strid i datidens Mekka.
Dette plagget var så å si borte fra bybildet i mange muslimske land etter reformene som ble gjennomført i Tyrkia og Iran tidlig i det 20-århundre. Plagget fikk igjen fortfeste etter mullaenes inntreden i Iran i 1979, hvor mullaene påtvang kvinnene hijab. Påbudet ble håndhevet med moralpoliti, pisking og fengselsstraffer for de som nektet å bruke hijab eller ikke brukte det i henhold til lovverket. Tidlig på 2000-tallet så man også en økning i hijabbruk blant kvinner i Egypt og senere i resten av den muslimske verden.
Som jeg har påpekt er ikke hijab påbudt i islam, det er et plagg muslimer selv velger å bruke. Begrunnelsene for å bruke hijab er sjeldent religiøse, men heller kulturelle og ofte begrunnet med vane.
Ikke mye hijab på barn i pakistanske skoler. Foto HRS.
Dermed kommer vi til barnehijab og bruken av dette. Man ser sjeldent barn i lavere aldre ikledd hijab i den muslimske verden. Egyptiske venner kunne med forferdelse fortelle meg at jenter ned i 15-årsalderen har begynt å bruke hijab. Merk dere at her snakkes det om jenter i 15-årsalderen, mens her i Norge kan man se jenter helt ned i 6-7-årsalderen gå rundt med hijab. Dette fører til at jenter fra en svært tidlig alder blir bevisstgjort at de er seksuelle objekter for menn og gutter, noe som er ganske kvalmende. Nei, faktisk veldig kvalmende.
Mens jenter ikledd barnehijab lærer at de skal dekke seg til for ikke å tiltrekke seg oppmerksomhet fra menn, går guttene kledd som de ønsker. Dette paradokset kommer tydelig frem når muslimske menn og gutter kan sprade rundt i speedo på stranden eller i bassenget, mens de krever at deres koner og døtre ifører seg burkini. En dobbeltmoral man bare kan slippe unna med når man drar religions- eller diskrimineringskortet.
Det er vanskelig å se noen (gode) argumenter for at barn skal bruke hijab, annet enn at foreldrene ønsker å ha religionskontroll på barna sine. Man kan spørre seg om ikke barn på lik linje med voksne har krav på religionsfrihet?
Da det ikke finnes tilstrekkelige religiøse argumenter for barnehijab på jenter, så kan det fremstå som om misforstått politisk populisme er det som er styrende for synspunktene til våre politiske ledere. Som kjent er det ingen skam å snu – i tide.