– Den nye direktøren i Statistisk sentralbyrå (SSB) er så positiv til innvandring at hun svekker tilliten til byrået hun leder, mener Aftenpostens faste kommentator Elin Ørjasæter.
Som Rights.nos Rita Karlsen skrev i oktober, har direktør Christine B. Meyer i SSB i flere vendinger uttrykt seg usedvanlig positivt til at Norge tar imot flyktninger – et begrep hun konsekvent benytter til tross for at de er asylsøkere og som kjent ikke får statusen flyktninger før asylsøknaden er behandlet og innvilget. Samme positivitet utviste Meyer som byråd i Bergen, både i stillingen som byråd for helse og inkludering og som finansråd.
Som kjent kom SSB i 2012, etter Brochmann-utvalgets NOU, med et slags innvandringsregnskap. Rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» vakte betydelig oppsikt da den slo fast at Norge ikke tjener på innvandring, faktisk tvert om: innvandringen til Norge er kostbar.
En slik konklusjon var ikke enkel å få i fanget etter at våre ledende politikere og andre i årevis har prøvd å overbevise oss om at innvandringen er en berikelse, både økonomisk, sosialt og kulturelt.
Men nå slår altså SSB-direktøren fast at «selv SSBs tall taler ikke for seg selv». Det oppsiktsvekkende budskapet må kunne tolkes til at SSBs egne forskere ikke har en fullgod analyse av tallene. Det er litt av en attest å gi sine ansatte etter noen måneder i direktørstolen, som hun attpåtil navngir i kronikken:
I forbindelse med SSBs prognose over konjunkturene 3. desember uttalte Meyer at flyktningene kan dempe konsekvensene av eldrebølgen, skriver Ørjasæter, som påpeker at SSBs eget tallmateriale motbeviser det. Meyer nekter imidlertid å svare på kritiske spørsmål fra og i media:
En journalist som kan regne, Bård Bjerkholt, kommenterte syrlig i Dagens Næringsliv 4. desember: Hva SSB-sjefen støtter seg på når hun sier at flyktningstrømmen kan bidra til å dempe konsekvensene av den kommende eldrebølgen, er ikke godt å si. SSBs egen forskning gir ikke belegg for å hevde det.
Avlyste møte
En annen journalist som kan regne er Ole Asbjørn Ness i Finansavisen. Da han ba Christine Meyer om et såkalt profilintervju sa hun ja. Men da hun så spørsmålene mente hun de var «for saksorientert» og avlyste møtet samme dag. At direktøren for SSB avlyser et møte fordi journalisten er for saksorientert sier sitt. Meyer endte med å sende Ness et langt svar på epost, uten mulighet for oppfølging.
Ole Asbjørn Ness er ingen hvemsomhelst blant journalister. Det var han som brukte SSBs egne tall til å beregne innvandringens kostnader i 2012. Artikkelserien hans møtte bred anerkjennelse, også fra SSBs egne forskere.
Meyer ville heller ikke stille i Dagsnytt 18 for å svare på kritikk fra førsteamanuensis ved BI Espen Henriksen, som hadde påpekt at SSB-direktørens syn på innvandringens positive virkning på økonomien er direkte misvisende.
Det er ikke bare Meyer selv som er positivt innstilt til flyktninger, det samme er ektefellen Viktor D. Norman. Som Meyer er Norman professor i økonomi, og i en kronikk i Dagens Næringsliv i september tok Norman til orde for at Norge burde ta imot 100.000 flyktninger fra Syria.
– Norge bør tilby seg å ta imot 100.000 flyktninger fra Syria. Vi har plass nok; vi har råd til de investeringene det vil kreve; vi har de siste ukene vist at det ikke skorter på nordmenns hjertelag – og på toppen av det hele vil vi i det lange løp selv tjene på å bli litt flere, forsikret Norman landets befolkning.
Her oppsto en viss diskrepans, for Finansavisen hadde regnet på hva Normans 100.000 flyktninger kunne komme til å koste og fant at dersom nye syriske migranter og flyktninger får samme lave sysselsetting som de tidligere ankomne – og de sistnevnte er den lavest sysselsatte gruppen fra Midtøsten – vil belastningen for den norske velferdsstaten bli enorm.
Ifølge Finansavisen – som baserer sitt regnestykke på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) – vil nettokostnadene til Normans forslag i beste fall beløpe seg til 430 milliarder norske kroner. Regnestykket er basert på at 54 prosent av dagens syriske flyktninger kommer i arbeid. Den faktiske situasjonen i dag er, slik HRS har dokumentert tidligere, at syrere har en sysselsettingsgrad på 26,3 prosent. Finansavisen skriver:
Dersom man anvender enkel regresjon med den sysselsettingsgraden, vil nettoforpliktelser pr. syrer kunne havne på 10 millioner kroner i gjennomsnitt.
Da vil regningen for Victor Normans scenario bli 1.000 milliarder kroner.
Så hvor hadde Norman sine opplysninger fra? Mye tyder på at han leser SSBs statistiske rapporter på samme vis som ektefellen som er SSBs nye direktør, for rapporten han oppga som kilde sier nøyaktig det motsatte av det han hevdet:
Hans kilde var en SSB-rapport (2015/43) som viser det motsatte. Som det står der: «Innvandrerne gjør det dårligst, og de uten innvandrerbakgrunn best.»
2. generasjon gjør det bedre enn sine foreldre, men signifikant dårligere enn «nordmenn», og spredningen mellom innvandrergrupper er stor.
De gruppene som det nå kommer mange av til Norge, er blant de gruppene hvor 2. generasjon gjør det dårligst.
Sysselsettingen er lavere og de oppnår færre grunnskolepoeng.
Oppfølgingsspørsmål fra Finansavisens om hans påstander versus det som faktisk står i rapporten han bruker som kilde, hadde Norman ingen kommentar til.
Omtrent som SSBs direktør Christine B. Meyer, med andre ord.
Den politiske ledelsen bør kjenne sin besøkelsestid og om ikke annet forklare hvorfor nettopp Meyer ble utnevnt for direktør for en av landets viktigste institusjoner som utgjør grunnlaget for all politikk og derfor forventes å levere objektive fakta, ikke egne politiske holdninger.