UNHCR: Midlertidig opphold og hjelp i nærområdene

Stortingets Utenriks- og forsvarskomité (UFK) avslutter i dag en reise til Midtøsten, forteller Christian Tybring-Gjedde (FrP) på sin Facebookside. Her fremkommer at komiteen har besøkt flere land i regionen, ikke minst Jordan som grenser både mot Syria og Irak. Her besøkte de blant annet flyktningleiren Azraq (ca. 15 kilometer utenfor Jordans hovedstad Amman).

Azraq-leiren

Tybring-Gjedde forteller at Azraq ofte omtales som en «mønsterleir med gode fasiliteter.» Dette innebærer ifølge Tybring-Gjedde separate boenheter for hver enkelt familie, gode sanitære forhold, helsefasiliteter, skoler og lekeplasser for barna.

Hver dag skal Azraq-leiren motta et ti-talls flyktninger. Leiren, og øvrig arbeid med flyktninger, gir arbeid til ca. 8.000 jordanere. Alt finansiert av giverland, inkludert Norge, skriver Tybring-Gjedde.

Videre heter det at 85 prosent av de som har kommet til Jordan er imidlertid plassert i vertsfamilier, fortrinnsvis i byene. Det skal utgjøre 630.000 personer. Tybring-Gjedde påpeker at tallet kan være noe overestimert. Dette fordi Jordan mottar internasjonal støtte på bakgrunn av antallet. Vertsfamiliene på sin side støttes beskjedent økonomisk.

Migrantene og flyktningene skaper et stort press på Jordans økonomi. De jobber gjerne uregistrert og presser lønnsnivået ned. Det innebærer også økt press på infrastruktur som skole- og helsetjenester. Men Tybring-Gjedde påpeker at til tross for ankomsten av stadig nye migranter og flyktninger, er det flere som velger å forlate Jordan enn som ankommer. Jordanske myndigheter anslår tallet til å være 150 personer per dag. Dette skal i første rekke skyldes manglende evne til å forsørge familien. Noen reiser tilbake til Syria, sier Tybring-Gjedde, ofte på grunn av savn av venner og øvrig familie (til tross for at borgerkrigen truer), men de fleste forsøker å nå andre land. Det heter at mange ender opp som asylsøkere i Europa, da den såkalte «push- og pull-» faktoren trer inn (push-faktoren er de negative faktorene som fører til utvandring, mens pull-faktoren er de positive faktorene som fører til innvandring).

UNHCR

Det ble også avholdt et møte med lokale representanter for FNs Høykommisær for Flyktninger (UNHCR). Tybring-Gjedde karakteriserer møtet som «veldig interessant» og påpeker at det «foregikk i en god og optimistisk tone og helt uten noe form for moralisering slik norske flyktningorganisasjoner preges av.» Det er en tolkning en kan forstå, når en ser hva UNHCR-leirleder fortalte komiteen:

1. Det er ingenting flyktninger heller vil enn å reise hjem igjen til Syria.

2. Det bør kun innvilges midlertidig opphold.

3. Flyktningene bør hjelpes i nærområdene (eksempelvis Jordan). Det er nok plass.

4. Nærområdene er kulturelt og religiøst beslektet.

5. Europa og øvrige nasjoner må øke sine økonomiske bidrag betydelig ellers vil flyktningstrømmen til Europa fortsette.

Til sistnevnte bemerker Tybring-Gjedde at giverlandskonferansen i London 4. februar er veldig viktig.

Knyttet til denne UNHCR-representantens klare uttalelser skal vi ikke bedrive den Ole Brum-politikken som hjelpeorganisasjoner i Norge (og Europa for øvrig) gjerne vil ha oss til. Det fastslås at ingen bør gis varig opphold og at det er i nærområdene det må satses. Man kan jo undres over om det norske medier skriver om UNCHR er dekkende, de fremstår i alle fall mye «tøffere» enn hva det gjengse inntrykket som gis i Norge. Jamfør også at nestformann i EU-kommisjonen Frans Timmermans nylig omtalte at over halvparten av asylsøkerne som kommer til Europa via Hellas og Italia utelukkende ankommer av økonomiske årsaker.

Teknologiske løsninger vinner frem

Som nevnt over er den økonomiske bistanden til vertsfamilier beskjeden. Tybring-Gjedde forteller at vertsfamiliene får utdelt rasjoneringskort som kan brukes til å handle varer i lokale forretninger. men det går ikke smertefritt, disse kortene kan bli tvunget gitt til klanledere eller andre «overhoder» og man er da prisgitt disse lederne for sitt livsopphold. UNHCR har valgt å løse denne utfordringen med teknologi. De er i ferd med å lansere systemet med øyescanning (øynene, iris, blir registrert ved ankomst, et system som benyttes ved en del flyplasser i dag som erstatning for pass) og informasjonen blir deretter sendt til lokale minibanker. Dermed kan uttak av penger kun kan gjøres av den som «har treff» ved tilsvarende øyescanning i minibanken. Ifølge Tybring-Gjedde ønsker UNHCR å innføre denne ordningen for opptil 2 millioner flyktninger.

UFK hadde også et møte med Jordans utenrikskomité. Deres hovedfokus var mangelen på internasjonal pengestøtte, samt at de fremhevet at borgerkrigen i Irak/Syria er en internasjonal utfordring. Tybring-Gjedde påpeker at «Dersom man ikke sammen løser den vil den religiøse radikaliseringen øke og flyktningstrømmen til Europa fortsette. Støtten er derfor i vår egeninteresse.» Samtidig legger han til at det må være gode kontrollrutiner slik at ikke pengene ender i korrupsjon.

Dette hørtes i alle fall ut som en svært nyttig reise for UFKs medlemmer. Det er å håpe at samtlige deler Tybring-Gjeddes vurderinger fra møtene. Da kan vi kanskje komme tilbake til de offentlige debattene med midlertidige opphold og hjelp i nærområdene heller enn å se på skylapper på grensa over Storskog, som en skulle tro var den eneste grensa vi har, og alt det politiske spillet som nå foregår om folkevandringskrisen. Jeg minner om at våre statsledere har sagt at Norge er i en «unntakstilstand». Jeg tør påstå det er en unntakstilstand som stort sett glimrer med sitt fravær av realpolitikk.