På slutten av fjoråret ble det kjent at det blant asylsøkerne var jentebarn som kom til Norge som ektefelle. En av historiene omfattet den gravide 14 år gamle syriske jenta som kom sammen med sin 18 måneder gamle sønn og ektemann (23 år). Verken politiet, Utlendingsdirektoratet (UDI) eller mottaksoperatør Hero slo alarm. Ifølge UDI hadde det kommet åtte barnebruder til Norge per 4. desember 2015, de fleste til ektemann som allerede hadde fått opphold i Norge. Tre av disse jentene var 15 år, ei 16 år og tre var 17 år. Hva som har skjedd i disse sakene vites ikke, da UDI og politikerne er taus, og mediene følger ikke opp, men for den 14-årige gravide mammaen innrømmet politiet at de ikke hadde håndtert saken godt nok. På generelt grunnlag kontakter UDI barnevernet i slike saker, men ifølge direktør i Bufdir (Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet) Mari Trommald eksisterer det ingen retningslinjer:
– Det er få slike saker og barnevernstjenesten har ikke konkrete retningslinjer for slike saker. Vi har forståelse for at flyktiningesituasjonen er svært krevende, og ønsker å bistå i det videre arbeidet for å sikre at barn i asylsøkerfasen får best mulig kår for en god oppvekst og utvikling, og at barn utsatt for tvangsekteskap eller overgrep blir fanget opp tidlig og får hjelp fra rett myndighet. I den konkrete saken (om 14-åringen, min anm.) har det i et samarbeid med barnevernstjenesten nå blitt gitt et tilbud til jenta om opphold på et omsorgssenter.
Hva som eventuelt har skjedd med ektemannen, som altså må ha gjort jenta gravid første gang som 11-12-åring, har det vært taust om. For øvrig tok antropolog Unni Wikan til orde for at disse ekteskapene skulle få fortsette på norsk jord, noe Hege Storhaug tok til motmæle mot.
Praksisen med barneekteskap er også avdekket i Sverige, men der har en rekke kommuner latt barneekteskapene få fortsette. Sverige har fra før en trist historie på dette feltet, da de først i 2014 innførte forbud mot barneekteskap, før dette aksepterte de slike ekteskap som «kulturforskjeller». Men et forbud ser altså ikke ut til å hjelpe jentebarna.
Det er SRs program Ekot som har avdekket at kommuner ikke overholder sine egne lover, noe flere reagerer på.
– Det är ett socialpolitiskt haveri som Sverige ägnar sig åt. Barnäktenskap är inte tillåtet i Sverige och detta att svenska kommuner placerar minderåriga flickor hos vuxna män. Det är helt enkelt inte acceptabelt, säger Liberalernas partiledare Jan Björklund.
Moderaternas juridiske talsperson Beatrice Ask vil at Sverige skal vurdere hvordan lovforbudet fungerer i praksis.
– Jag tycker att det är viktigt att man gör en uppföljning av de regler som gäller och hur de följs i Sverige och det var ju också något som påtalades i riksdagen när vi tog beslut om de skärpta reglerna mot barn och tvångsäktenskap under Alliansregeringen.
Ifølge Ekot ble de seks kommunene som topper statistikken i mottak av asylsøkere kartlagt, det gjelder Malmö, Mölndal, Stockholm, Göteborg, Sigtuna og Solnog. Her fant de at minst 70 av barna som hadde kommet som asylsøkere, allerede var gift. Hovedandelen var jenter i alderen 15 til 17 år. Fem av disse kommunene, men unntak av Göteborg, fortalte at de som uttrykker ønske om å leve sammen som ektepar, som oftest får lov til det. Det fremkommer ikke om begge parter må uttrykke et slikt ønske eller om det bare er mannen som lyttes til, ei heller hvilken kontekst slike ønsker fremsettes i (er begge tilstede eller er det separate intervju?).
Liselott Tronders i sosialtjenesten i Stockholm synes at det hele er arbeidskrevende, for «hvis vi skal tvinge noen, ja da må vi be om hjelp, gripe inn og låse inn, det er ikke så enkelt som å si at det får du ikke lov til, og så fungerer det».
Slik snakker man i et samfunn i forfall.