Mens tysk politi jakter på menn av «arabisk og nordafrikansk opprinnelse» som begikk seksuelle overgrep på nærmere 80 kvinner på nyttårsaften, utarbeider tyske myndigheter forholdsregler og retningslinjer for atferd. For kvinner.
Nærmere tusen personer, hovedsakelig menn med innvandrerbakgrunn, var samlet ved sentralstasjonen i Köln på nyttårsaften, men «feiringen» utartet med ulovlig fyrverkeri som også ble avfyrt direkte mot folkemengden. Det skal også ha vært masseslagsmål på stedet og politiet ble tilkalt. Mennene unnlot – ifølge noen aviser pga språkproblemer – imidlertid å følge politiets oppfordringer om å spre seg. I oppstyret som fulgte utsatte grupper som anslås å bestå av alt fra 40 til flere hundre gutter og menn i alderen 15 til 35 år tilfeldige kvinner i området for grove seksuelle overgrep.
Politiet beskriver angrepene som «forbrytelser av en fullstendig ny dimensjon». Det er så sant som det er sagt, for det er forholdsvis nytt i Europa med gjenger av gutter og menn som slett ikke skammer seg over å begå seksuelle overgrep på kvinner, men gjør det helt åpent i flokk med venner og bekjente. Det tyder ikke på at forbrytelsene er utløst av enkeltindivider, men at det dreier seg om (u)kultur. Og som vi skal se, er det et relativt vanlig fenomen i landene gjerningsmennene angivelig har bakgrunn fra. Det handler om kvinnesyn og å presse kvinner ut av det offentlige rom.
Både kansler Angela Merkel og innenriksminister i Nordrhein-Westfalen Ralf Jäger fordømmer angrepene på vanlig, maktesløst vis – som om de ikke er ansvarlige for den politikken de har ført og fører.
Ifølge avisen Bild skjedde for øvrig noe lignende samme kveld på Reeperbahn i Hamburg, hvor grupper bestående av 5-15 menn i alderen 30-40 år begikk seksuelle overgrep på kvinner. Det samme var tilfelle i Stuttgart.
Ordfører i Köln, Henriette Reker, har innkalt til krisemøte med politiet etter overgrepene, som politisjef Wolfgang Albers på en pressekonferanse kalte «seksuelle overgrep i svært massiv form». Politiet har derfor satt ned en granskningsgruppe.
Ofres og øyenvitners beskrivelser av angrepene er til forveksling lik beretningene som kom fra Tahrir-plassen i Kairo under massedemonstrasjonene i 2011-2013 i forbindelse med den «arabiske våren», hvor store grupper av menn systematisk og bevisst fanget inn kvinner i trengselen, for deretter å beføle dem, rive klærne av dem og begå ytterligere seksuelle overgrep. Kvinnene hadde ingen sjanse til å komme seg unna og det ble rapportert om flere voldtekter.
One of the victims, named only as ‘Katja L’, gave a harrowing testimony of her ordeal.
‘When we came out of the station, we were very surprised by the group that met us there’. She said the group was ‘exclusively young foreign men,’ she told Der Express.
‘We then walked through this group of men. There was an alley through [the men] which we walked through.’
She described the moment she ‘felt a hand on my buttocks, then on my breasts, in the end’.
‘I was groped everywhere. It was a nightmare. Although we shouted and beat them, the guys did not stop. I was desperate and think I was touched around 100 times in the 200 meters,’ she said.
«Katja L.» legger til at hun er glad for at hun var iført jakke og bukser, da et skjørt antagelig ville blitt revet av henne. En annen kvinne var ikke like heldig, men fikk både skjørtet og trusene revet av og ble befølt i underlivet. I avisen Express forteller en politibetjent hvordan han fikk reddet den skrikende og gråtende kvinnen ut av folkemengden.
– De var i alle kroppsåpninger, forteller et offer i Köln.
Det er nøyaktig det samme man hørte fra Tahrir-plassen.
Massiv seksuell trakassering av kvinner i det offentlige rom er muligens nytt i Tyskland, men ikke i Nord-Afrika og Midtøsten der gjerningsmennene ifølge politi, ofre og vitner har bakgrunn fra.
I 2009 møttes aktivister fra 17 arabiske land i Kairo på den første regionale konferansen om det som til da hadde vært et tabubelagt tema. Konferansen konkluderte med at arabiske menns seksuelle trakassering i regionen er svært utbredt og får pågå uhindret fordi det ikke er straffbart etter loven, kvinner lar være å rapportere det og fordi myndighetene ignorerer det. Den seksuelle trakasseringen inkluderer beføling og verbale krenkelser, og er en daglig opplevelse for kvinnene i den arabiske regionen. Det gjør at deres bevegelsesfrihet etterhvert blir innskrenket.
Også kvinner som i utgangspunktet er fullt tildekket utsatt for seksuell trakassering fra fremmede menn på åpen gate.
I Egypt har menns seksuelle trakassering antatt en epidemisk karakter. 83 prosent av de egyptiske kvinnene forteller at de har blitt verbalt eller fysisk krenket. 98 prosent av utenlandske kvinner bosatt i Egypt har opplevd en eller annen form for seksuell trakassering. 68 prosent av slik trakassering er verbal. I en FN-studie fra 2013 hadde tallet økt til 99.3 prosent og den mest vanlige formen for trakassering var beføling.
Samme år viste en studie at Egypt var det verste av 22 arabiske land hva kvinners rettigheter angår, tett fulgt av Irak, Saudi Arabia, Syria, Jemen, Sudan, Libanon, Palestinsk territorium og Somalia. De har alle fellestrekk når det gjelder kvinnesyn.
De som eventuelt ønsker å bortforklare kvinnesynet som ligger i bunnen og/eller råde kvinner til å kle på seg mer fordi disse mennene «bare mister styringen fordi de ikke er vant til å se sparsomt kledde kvinner», får finne på noe bedre. Tildekning gir nemlig ingen beskyttelse. Diana Farid i kampanjegruppen Egypt’s Girls are a Red Line, opplyste at selv kvinner som bærer det heldekkende plagget niqab blir trakassert. – Det utgjør ingen forskjell i det hele tatt. De fleste egyptiske kvinner bærer hijab og de fleste av dem har opplevd seksuell trakassering.
To tredjedeler av egyptiske menn innrømmet å ha trakassert kvinner seksuelt. Flertallet var imidlertid av den oppfatning at kvinnene hadde seg selv å takke, altså til tross for at tildekkede egyptiske kvinner daglig blir utsatt for det samme.
I Jemen har hele 90 prosent av kvinnene blitt utsatt for seksuell trakassering. Aktivisten Amal Basha opplyser at 90 prosent av landets kvinner er tildekket fra topp til tå.
En studie fra Libanon viser at mer enn 30 prosent av landets kvinner har blitt seksuelt trakassert.
– De religiøse lederne legger alltid skylden på kvinner, og tvinger dem til å leve i konstant frykt fordi det alltid er noen der ute som følger etter dem, kommenterte Amal Basha. Akkurat som Islam Net, mao. Basha la til: – Hvis en trakasseringssak blir rapportert i Jemen, blander tradisjonelle ledere seg inn for å dekke over episoden, fjerne bevis eller terrorisere offeret.
I følge den saudiske aktivisten Majid al-Eissa rapporterer også de fullstendig tildekkede og tilnærmet totaltsegregerte kvinnene i Saudi Arabia om seksuell trakassering. Hans organisasjon, the National Family Safety Program, arbeider for å innføre en lov som kriminaliserer vold mot kvinner i det konservative, muslimske landet der flørting ofte ender i regelrette overfall.
Sosiologen Said Sadek ved det amerikanske universitetet i Kairo setter fingeren på det virkelige problemet: en islamsk konservatisme – av den arten Islam Net bekjenner seg til – som har vært på fremmarsj siden slutten av 1960-tallet og gamle patriarkalske holdninger.
– Religiøs fundamentalisme økte og fundamentalisene begynte å gå målrettet etter kvinner. De vil at kvinnene skal gå tilbake til hjemmet og ikke arbeide ute. Den patriarkalske kulturen aksepterer ikke at kvinner er høyere på rangstigen enn menn, som at noen kvinner har utdannelse og får arbeid, mens noen menn blir liggende etter, så en måte å utligne status på er å sjokkere kvinner og påtvinge dem en seksuell situasjon alle steder. Dette er ikke faraoenes kultur; det er beduinenes kultur, forklarte Sadek.
– Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet… og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet, sa den egyptiske aktivisten Nehad Abdul Komsan, som organiserte den ovenevnte konferansen med finansiering fra FN.
Og det virker. For som en reaksjon på de aktuelle mennenes groteske gruppeoverfall på kvinner i rettsstaten Tyskland, utarbeider nå myndighetene forholdsregler for å unngå lignende situasjoner under det forestående karnevalet.
Med offentlige regler for oppførsel for kvinner, som altså bør holde fremmede på en armlengdes avstand. Tenk det, Hedda!
Ordfører i Köln Henriette Reker har møtt krisen med et møte med politimester Wolfgang Albers og Wolfgang Wurm i det føderale politiet. På møtet snakket de om forebyggende tiltak for å sikre at store arrangementer ikke utarter som nyttårsaften. Det foreligger «regler for oppførsel» – for kvinner under karnevalet.
Med et katalog av regler for oppførsel og nye regler om at fremtidige store arrangementer uten offisiell arrangør må legge frem sikkherhetsplaner, ønsker politiet og ordfører Henriette Reker å hindre at overgrep som på nyttårsaften blir normen.
«Det er viktig å forebygge at slike hendelser aldri skjer igjen,» sa Reker på tirsdag etter et krisemøte med etterforskerne. «Vi har nå hørt at det har skjedd i andre byer.
…
Kriseledelsen ønsker først og fremst å fokusere på forebyggende tiltak som bør iverksettes allerede før de kommende festligheter i forbindelse med karnevalet. Forebyggende tiltak er regler for oppførsel for unge kvinner og jenter, «slik at slike ting ikke skjer med dem», sier Reker med hensyn til de seksuelle overgrepene på nyttårsaften. Det finnes allerede en katalog over oppførselsregler som nå vil bli oppdatert og snart være tilgjengelig på nett.
Blant reglene er å opprettholde en armlengdes avstand til fremmede, holde seg innenfor sin egen gruppe og ikke skilles fra denne, og i nødsfall spørre tilskuere om å gripe inn eller informere politiet.
Jepp, lytt til beretningene fra Tahrir-plassen, fra Köln, Hamburg og Stuttgart, fra ofrene som ble omringet av alt fra 40 til flere hundre aggressive, fremmede menn som rev av dem klærne og stakk fingre i alle kroppsåpninger. Klart disse kvinnene burde holdt dem på en armlengdes avstand!
Tyske myndigheter har mistet kontrollen i den grad at de åpenbart ikke kan beskytte sine kvinnelige innbyggere mot grupper av kriminelle menn som flokker seg om dem for å begå seksuelle overgrep på åpen gate, men tillater seg likevel oppfordre kvinner til å holde «fremmede på en armlengdes avstand» og utstede øvrige retningslinjer for kvinnelig oppførsel. Det minner litt i overkant om land ingen ved sine fulle fem ville drømme om å sammenligne oss med, enn si leve i.
«Vi har å gjøre med et fenomen som begrenser kvinners bevegelsesfrihet… og truer kvinners deltagelse i alle aspekter av livet».
Den egyptiske kvinneaktivistens utsagn er verdt å tenke litt over, for takket være naive og unnfallende myndigheter har fenomenet kommet til en gate svært nær deg, din kjære, dine døtre og dine søstre.