Etter at det ikke spesielt ukjente fenomenet «Taharrush gamea» – en «voldtektslek» for arabiske menn – manifesterte seg Europas gater nyttårsaften, har politiet bare i Köln mottatt over 650 anmeldelser – hvorav 40 prosent dreier seg om seksuelle overgrep utført av store grupper menn med arabisk og nordafrikansk opprinnelse.
Ordet betyr seksuelle gruppetrakasserier og sjefen for Tysklands føderale kriminalpoliti (Bundeskriminalamt – BKA), Holger Münch, forklarer at det innebærer grupper av arabiske menn som omringer et kvinnelig offer og deretter utsetter henne for seksuelle overgrep. Er det nok menn tilstede blir kvinnen dratt avgårde av mobben, som bytter på å rive av henne klærne, beføle henne og stikke fingre inn i alle kroppsåpninger. I andre tilfeller ender det med voldtekt. Denne atferden ble f.eks. flere ganger observert under massedemonstrasjonene på Tahrir-plassen i Kairo under den såkalte arabiske våren i 2011.
Eller som korrespondent i Jyllands-Posten, Gunnar Willum, beskriver det: Massevoldtekt med arbeidsdeling – i fullt dagslys.
Angrepsmennene er like velorganiserte som de er perverterte. Mens en del av mengden forgriper seg på kvinnen, beføler henne, grafser på brystene hennes og stikker fingre inn i enhver kroppsåpning, danner andre menn en beskyttende mur rundt sine medskyldige slik at forbipasserende – eller som rapporteres fra Köln: politiet – blir forhindret fra å gripe inn og redde kvinnen.
Det samme skjedde i flere andre byer, blant andre Düsseldorf med foreløpig 65 anmeldelser og Hamburg hvor antallet anmeldelser og straffesaker er steget til 133. Likelydende beretninger kommer også fra Frankfurt og Stuttgart. Nyhetsbyrået AFP melder om tilsvarende tilfeller, om enn i mindre skala, i Zürich i Sveits og Saltzburg i Østerrike, mens politiet i Finland rapporterer om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering i Helsinki på nyttårsaften. Politiet var også på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere planla å sextrakassere kvinner og hadde derfor forberedt seg. Som følge av tipsene ble seks asylsøkere pågrepet i preventiv hensikt dagen før nyttårsaften. Tre konkrete tilfeller fant sted på sentralstasjonen i Helsinki, hvor rundt tusen asylsøkere – hovedsakelig fra Irak – hadde samlet seg. Tre asylsøkere ble pågrepet.
I Kalmar i Sverige etterforsker politiet minst åtte anmeldelser om seksuell trakassering av 15 kvinner mellom 16 og 20 år samme kveld. Så langt er to asylsøkere under etterforskning. Det samme meldes fra Malmö og Karlstad.
Dette kom visst som et sjokk på de som har blitt betrodd oppdraget med å styre våre land og alle de som skulle ha hjulpet dem med kunnskaper nok til å gjøre det på en så god måte for egen befolkning som mulig.
Noe slikt kunne man jo ikke forestille seg at ville bli følgen av en ukontrollert folkevandring fra regioner hvis kulturelle og religiøse kvinnesyn hører til i en annen tidsregning. Så hvordan kunne dette plutselig finne sted i her Europa, liksom?
Vel, et av svarene er at nær sagt alt flyter i Europas liberale demokratier, som er blitt så påtatt tolerante, multikulturelle og (selv)bundet av aktivistiske, urealistiske tolkninger av like utdaterte internasjonale konvensjoner at de er redde for å beskytte befolkningene sine ved bruk av sitt legitime maktmonopol. For det kan jo hende at en eller annen FN-representant i et land langt, langt borte eller en fullfinansiert NGO vil kalle det «diskriminering» eller «rasistisk» hvis man skulle forsøke å håndheve lov og rett når det gjelder masseinnvandringen. Verre kan det jo ikke bli, bortsett fra at Europarådet kan finne på sende Øverste Leder Thorbjørn Jagland for å belære regjeringen – og andre som måtte bli tvunget til å høre på – om Menneskerettigheter, Demokrati, Rettstat og Fanden og Hans Oldemor sett fra palasset i Strasbourg, da, naturligvis. Det kan jo skremme vannet av hvem som helst.
Et eksempel på tingenes flytende tilstand er fra nettopp Köln:
Tysk politi kaller dem «Nafrier», som er en betegnelse på tilvandrede unge kriminelle nordafrikanere som opererer i Köln. Disse er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjenter ikke må nærme seg dem for å kontrollere identiteten deres eller anholde dem alene. Nei, de må gå to eller aller helst flere i følge. Disse mennene oppgis å bære våpen som kniver, pepperspray og knokejern og tillates altså å streife fritt rundt og livnære seg av kriminalitet blant sivile barn, kvinner og menn på et trafikalt knutepunkt i en europeisk by. En offisiell rapport fra innenriksministeriet i delstaten Nordrhein-Westfalen viser da også at hele 40 prosent av innvandrere fra Algerie, Marokko og Tunisia har begått kriminalitet i Köln og omegn innen ett år etter ankomst til Tyskland.
Finnes det en eneste god grunn til at tilvandrede menn som er så farlige at selv politiet er redd dem skal reke bevæpnet rundt i sivilsamfunnets gater?
Hvis rettsikkerhet og menneskerettighter er det egentlig man tror man ivaretar her? Det er i hvert fall ikke egen befolknings og slett ikke alle de lovlydige innvandrerne og asylsøkerne som også oppholder seg i Europa og gjør sitt beste for å skape seg et trygt liv her.
Men så deilig liberale og tolerante som vi er blitt – i alle fall de som ferdes i sfærer hvor man ikke merker noe til utryggheten og volden menn som dette fører med seg – er det sannsynligvis de kriminelles. Europa opphører visst å være Europa hvis vi ikke går til ekstraordinære menneskerettslige lengder for å beskytte kriminelles rett til å begå gjentatt kriminalitet og voldforbrytelser på bekostning av alt og alle andre. Kvinner kan tross alt bare holde dem på en armlengdes avstand. Og virkelig; så solidariske får vi jaggu være at vesle Günther må tåle å bli ranet av en gjeng truende, voksne menn for mobiltelefonen og lunsjpengene sine. Traumer? Ikke noe å bry seg om, vi har da for fanden et offentlig – skattetyterfinanseriert og derfor kjempegratis – helsetilbud med to års ventetid for supergratis psykologtjeneste og da blir lille Günther så god som ny igjen. Om han ikke blir en fremmedfryktende rasist som vegrer seg mot å gå forbi steder der gjenger av innvandrergutter og -menn henger, da. I så fall vil det nok være mulig å kutte ned ventetiden i psykologkøen til 18 måneder for å rette opp de avskyelige feiloppfatningene hans.
I Danmark opplever jenter og kvinner stadig større utrygghet og flere fysiske krenkelser i byene Thisted, Haderslev og Sønderborg. På disse stedene har danske myndigheter etablert asylleire og det har de lokale kvinnene bokstavelig talt fått føle på pelsen, da mannelige beboere ved mottakene forfølger og grafser på dem:
Efter flere episoder, hvor unge kvinder har følt sig forulempet af flygtninge, iværksætter Thisted Kommune nu forbyggende tiltag.
Det er knap to måneder siden, at Thisted fik et nyt asylnødcenter til omkring 365 asylsøgere, og det har allerede skabt problemer i byen.
Ikke mindst i nattelivet, hvor der er sket en række sammenstød mellem borgere og asylsøgere, og flere unge kvinder har følt sig antastet, forklarer byens børne- og familiedirektør, Lars Sloth.
Diskoteker i Haderslev og Sønderborg melder om nøyaktig det samme: nyankomne asylsøkere har vanskelig for å respektere kvinner generelt og et kvinnelig nei spesielt:
– Vi må konstatere, at en stor del af de mandlige gæster, der er kommet fra det lokale asylcenter, har meget svært ved at respektere det andet køn. I mine øjne er det en krænkelse, hvis en eller flere mænd fortsætter med at røre ved en ung pige efter at hun har sagt stop, forklarer Glenn Hollender fra Den Flyvende Hollænder i Sønderborg til TV SYD.
Tre diskoteker har nå innført krav om at alle gjester skal snakke dansk, engelsk eller tysk for å få adgang, da man av sikkerhetsmessige årsaker må kunne kommunisere med de man slipper inn:
– Det er klart, at hvis vi beder en af vores mandlige gæster om at stoppe med hive i en pige, så skal de kunne forstå, hvad vi mener. Der var simpelthen for mange eksempler på, at de ignorerede de henstillinger, som vi kom med om at lade de kvindelige gæster i fred, siger Glenn Hollender.
Ansatte i Haderslevs natteliv opplevde at mannlige asylsøkere fra Syria grep fatt i kvinners klær og/eller grafset på dem på utesteder:
– Mange af de flygtninge og asylansøgerne, der hver weekend færdes i nattelivet kender ikke spillereglerne. Ser de en pige, så går de helt amok. De kan simpelthen ikke håndtere det. De forsøger at hive fat i pigernes tøj eller at gramse, forklarer Rafi Ibrahim, der selv har syrisk baggrund, men har boet i Danmark i en årrække.
Ifølge Rafi Ibrahim er en del af de mænd, der stadig kommer til landet, ikke er klar til mødet med det danske natteliv. Han siger, at deres kvindesyn ofte er markant anderledes, end hvad vi kender i Danmark.
– I Syrien og mange andre lande er det ikke normalt, at en fremmed kvinde smiler til dig. De piger, som bliver krænket, behøver ikke at være letpåklædte eller fulde. Nogle gange er det nok blot at være pige, forklarer Rafi Ibrahim til TV SYD.
På togstasjonen i Holbæk holder en gruppe unge gutter/menn med innvandrerbakgrunn hus og begår voldelige overfall på tilfeldig forbipasserende – som det uheldigvis er en del av på en togstasjon fordi den er en del av det offentlige kommunikasjonstilbudet. Bare de siste fire ukene er det anmeldt seks overfall, men guttene er stadig der. Hvorfor?
Ved nogle af overfaldene har der været to gerningsmænd, mens der ved andre af overfaldene har været flere gerningsmænd, og politiet prøver i øjeblikket at finde ud af, hvem fra gruppen der har været med til de forskellige overfald.
Men indtil nu har der ikke været grundlag for at varetægtsfængsle nogle af dem. Derfor er gruppen af unge stadigvæk ofte på stationen, og så sent som i lørdags blev en 47-årig mand slået og sparket ved stationen.
Samme type skremmende, nærgående atferd fra unge, mannlige asylsøkere mot mindreårige jenter er blant annet rapportert fra nærområdene rundt asylmottak i Melsomvik, Alta og Bardu. Den offisielle reaksjonen var bare å flytte gjerningspersonene til andre mottak i andre lokalsamfunn.
I Sverige ser man ut til å være spesielt interessert i å beskytte gjerningsmenn, selv om det går på bekostning av småjenter, hvis de har feil kulturbakgrunn i forhold til den antirasistiske ideologien og det bildet det offentlige Sverige er fast bestemt på å tre nedover en gjenstridig befolknings hode. Det er tross alt viktigere å beskytte elitens liberale innvandringspolitikk og multikulturelle idyll enn noen småjenter som burde ha holdt seg hjemme istedet for å løpe fritt rundt på Stockholm kommunes ungdomsarrangement. Man må jo spørre seg på hvilken planet jentenes foreldrene befinner seg når de sender døtrene sine ut for å på ondskapsfullt vis friste store guttegjenger av enslige asylsøkere til å begå seksuelle overgrep?
Det er synd på de stakkars gjengene som blir utsatt for så hensynsløs atferd. Men heldigvis står det ikke på læreviljen deres, for sannelig har ikke de kjekke herrer klart å ta lærdom av det hele: de har blitt fler, smartere og mer aggressive. Så aldri så galt!
Stockholms stad har i flera år känt till de omfattande sexbrotten mot unga flickor på festivalen We are Sthlm. Gärningsmännen uppges med åren ha blivit ”smartare och aggressivare”.
Men i föreskrifterna om sexuella trakasserier uppmanar staden personalen att inte ”överreagera” då det kan slå tillbaka på festivalen.
Festivalen We are Sthlm arrangeras av Stockholms stad som en satsning för barn och ungdomar. Det fem dagar långa kalaset marknadsförs som en trygg plats för unga, utan alkohol och droger, och med närvarande vuxna. Men i kommunens mejlkorg för synpunkter på festivalen framkommer en annan verklighet. Unga flickor vittnar om systematiska sextrakasserier och om hur de omringas av killar som tvingar sig på dem i publikhavet.
…
Under ett utvärderingsmöte i september förra året, efter att festivalen tagit slut, säger säkerhetsansvarige Karin Johanessen att festivalen har arbetat med att ”få fler unga tjejer att förstå gränssättningar” och att man lyckats med detta.
Men hon konstaterar samtidigt:
”Procentuellt har inte brotten minskat, snarare ökat vilket förmodligen beror på att fler tjejer har polisanmält, vilket var ett mål. Det är fortfarande samma killar men de har blivit fler, smartare och aggressivare.”
Etter at nettsiden Nyheter Idag gjorde oppmerksom på at avisen Dagens Nyheter (DN) kjente til saken allerede i august, har avisen kastet seg rundt og gransker nå både politi og lokale myndigheter. Politiet bortviste nemlig hele 200 gutter/unge menn, som hovedsakelig beskrives som enslige asylsøkere fra Afghanistan, fra ungdomsfestivalen i august 2015 for gruppebaserte, systematiske seksuelle overgrep. På et tidspunkt ble forholdene så ille at politiet vurderte å kjønnssegregre publikum. Og dette er altså en ungdomsfestival arrangert av offentlige myndigheter. En ung jente fikk en finger stukket opp i skjeden, hvilket kategoriseres som voldtekt i Sverige. Likevel ble guttene/mennene bare bortvist og politiet varslet ingen om det som hadde hendt. Det gjorde de heller ikke året før eller i årene før der igjen.
Hvorfor det? Politisjef Peter Ågren gir dette svaret på DNs spørsmål: – Det er et ømt punkt, iblant våger vi ikke å si det som det er fordi vi tror det spiller Sverigedemokratene i hende.
Det er da også vel kjent at rikspolitisjef Dan Eliasson nærer sterke personlige politiske sym- og antipatier, særlig når det gjelder Sverigedemokratene – som han rett og slett får brekninger av:
Som generaldirektör för Försäkringskassan satt han i februari för två år sedan och twittrade storordigt: ”Normalt håller jag mig till socförsäkringen. J Åkesson i debatt gör att jag kräks!” ”En del tycker att GD ska vara tyst! Passar inte mig. Hatar rasism!” ”Alla måste visa var man står. För många rasister i Sve. Står jag för!”
Huff ja, det er nok ikke lett å være både rikspolitisjef og kvalm på en gang.
Men så salgbart og velfungerende er elitens multikulturelle ideologi at det fordrer et stadig mer gjennompolitisert samfunn, der det som før var upolitiske insitusjoner nå driver partipolitikk for å støtte opp om et elitistisk prosjekt og skjule eventuelle feil og mangler for den befolkningen som faktisk finansierer dem og hvis interesser de er satt til å ivareta.
Et grovere tillitsbrudd og brudd på samfunnskontrakten skal man lete lenge etter.
Dagens Nyheter – og øvrige medier – bør imidlertid granske seg selv så vel som alle andre samfunnsinstitusjoner. Nettsiden Nyheter Idag er riktignok noe så fælt som en dissident i den svenske mediefloraen og er naturligvis blitt avfeid som en hatsajt – en håndlanger for Russlands president Vladimir Putin, intet mindre. Men redaktør i det norske fagbladet Journalisten Helge Øgrim har også tatt seg bryet med å sjekke kildene DN var helt ute av stand til å finne og som i følge dem heller ikke fantes.
Øgrim er kanskje mye rart, men undertegnede er rimelig sikker på at han ikke er en anti-muslimsk, ekstrem ytre høyre-person på Moskvas lønningsliste – og selv om DN nå sannsynligvis oppfatter Journalisten.no som en hatsajt i ledtog med andre hatsajter, så er den etter alle normale standarder ikke det. Bare dersom noen skulle lure på hva slags tvilsomme greier Journalisten.no og dens redaktør egentlig er, altså:
– Var dere forberedt, spør vi politiinspektøren.
– Dette er ikke et helt nytt fenomen, selv om det er framstilt slik. Første gang jeg så disse gjengene var under festivalen Ung08 i Stockholm, altså for 7-8 år siden. Da var problemet at man ranet i grupper, sier politiinspektøren.
– Personranene var utelukkende rettet mot svenske eller lyse gutter og alle ranerne var innvandrergjenger. Det førte til at de svenske gutene knapt kunne være på festivalen. Gikk de inn på konserten, fikk de bank. Sto de utenfor, ble de ranet.
Politimannen forklarer ensidigheten i forbrytelsene med at svenske ungdommer sjelden går på konsert i store grupper. De er gjerne to-tre sammen, mens forstadsgjengene er på 10-12. Og de svenske kan ha mer penger og dyrere eiendeler.
Dessuten er det lav risiko for at ranerne skal møte ofrene igjen. De bor på ulik kant.
De siste par årene har seksuelle overgrep mot jenter preget festivalbildet, ifølge “Lars”.
…
Politipsykologen i privat praksis var til stede under Zara Larssons konsert på Kungsträdgården sammen med noen unge slektninger. Han var altså ikke på jobb, men understøtter opplysningene politiinspektøren gir.
…
– Jeg så grupper av menn, politiet sa de var fra Afghanistan, som målbevisst gikk rett mot folkemengden foran scenen med hettene oppe. Mange så vesentlig eldre ut enn 20 år. Politiet og vaktene tok fortløpende noen av dem ut av tilskuermengden og politifolk fortalte meg at de overfalt unge jenter.
…
– De ble løslatt, ingen ble siktet. Mange av jentene forsvant. Og det var umulig å si hvem som gjorde hva. De formet en vegg. Ofte dyttet de jentene ned på gulvet og tok dem på brystene, mellom beina og på rumpa. Så det var mer seksuelt enn ran. Det handlet om sex, ikke om penger.
10 av 10 sa de var antastet
Psykologen sier overgrepene virket organisert. De kom i grupper, stille, forberedt, med hettene på. Virket besluttsomme og gikk rett til menneskemengden. Det startet da det ble mørkt. Atmosfæren var helt annerledes da det var lyst, forteller han.
Og hva svarer så DN på at de er blitt tatt med buksene nede av en Øgrim som har sjekket de kildene DN selv ikke gadd? Omtrent det samme som er blitt svart fra politikere, medier og såkalte antirasister og feminister i en årrekke:
«Hej igen Helge, du får själv välja om du vill citera anklagelser från en högerpopulistisk hatsajt eller inte», og viser til uttalelser han har gitt til egen avis og til journalisten.se.
Redaksjonssjefen for DNs Stockholmseksjon skal da også ha ment at opplysningene som kom frem i august “lød som fabrikasjoner fra Sverigedemokratene». Det lyder jo logisk, for Sverigedemokrater har i likhet med alle andre innvandringskritikere selvfølgelig ikke noe annet å finne på enn å fabrikere nyheter på et felt som allerede flommer over av dem.
Til orientering: det er ikke sånn at innvandringskritikere bare våknet opp en morgen – helt uten grunn – som kritiske, slik mange innvandringsliberale tilsynelatende forsøker å innbille seg selv og andre. Det er omvendt. Først registrerte man over en lang periode en rekke uheldige sider og negative utslag ved stortilt innvandring, og så ble man kritisk til den offisielle innvandringspolitikken med hensyn til type, antall, tempo og muligheter for integrering.
Men DN er ikke de eneste som frenetisk forsøker å omskrive historien nå som problemet med tilvandret kvinnesyn, påfølgende seksuelle overgrep og øvrig vold ikke lenger lar seg skjule for en stadig mer opprørt befolkning.
Her hjemme forsøker blant andre Dagbladets Marie Simonsen og Antirasistisk senters (ARS) Rune Berglund Steen det samme. Både Dagbladet og ARS har til enhver tid slått ned på alle som har forsøkt å problematisere det kulturelle og religiøse kvinnesynet som er fremherskende i de regionene flesteparten av innvandrerne til Europa kommer fra og hvilke konsekvenser dette kunne få for særlig europeiske kvinner. Nå har vi riktignok ikke sett så massive seksuelle overgrep begått på samme tid av så store grupper i Europa før, men gjengvoldtekter ble i 2007 karakterisert av voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk som et nytt fenomen som er kommet med innvandringen. Det er heller ikke til å komme forbi at menn fra disse regionene er betydelig overrepresentert på voldtektsstatistikkene og øvrige seksualforbrytelser i land som bl.a Norge, Sverige og Danmark. Det er helt klart en sammenheng. Men blant andre Antirasistisk senter ved daværende leder Kari-Helene Partapuoli og Amnesty Norges Patricia Kaatee gjorde sitt beste for å avlede fokus. Rapporten ble sablet ned, daværende leder av Oslo politis vold- og sedelighetsseksjon Hanne Kristine Rhode likeså. Dette skulle ikke snakkes om – og skulle du sett: brått sluttet Oslo-politiet å lage rapporten slik de gjorde i 2011 og 2012.
At folk fra samme segment nå sier at dette selvfølgelig skal snakkes om og at de alltid har ment det, er drøye påstander som ikke står til troende. Det de bedriver er i beste fall et forsøk på renvasking nå som vinden har snudd og problemene er blitt så påtrengende at det ikke lenger hjelper å skrike ned en og annen budbringer. Deres påtagelige motvilje og aktive motstand mot en reell debatt om kritikkverdige kulturtrekk har ført til en offentlig taushet og er en grunnene til at vi befinner oss hvor vi gjør i dag.
All problematisering av innvandring og innvandreres medbragte normer har blitt besvart med ufjelge merkelapper på budbringerne, tåkelegging, bortforklaringer og, hva voldtektsstatistikker angår, påvisning av «mørketall» – tall som ikke kan verifiseres og som ingen vet noe om bortsett fra den eneste tingen som passer inn i enkeltes politiske kram: de begås utelukkende av «etniske innfødte». Det er ikke til å tro at folk i et land med obligatorisk skolegang har latt seg forlede så lett, men slik har man gang på gang lykkes i å avspore debatter og få oppmerksomheten vekk fra f.eks. Oslo-politiets statisitkk. For selv om tallenes tale er klar, så oppveies de visstnok av for anledningen oppfunnede mørketall med etnisk norske gjerningsmenn. Det kan jo hverken bevises eller motbevises, men det har vært nok at antirasistiske organisasjoner, innvandrerrepresentanter og Amnesty har påstått det for at samtlige nyhetsredaksjoner kastet seg på og fungerte som ropert for det glade budskap. De har ikke fått ett eneste kritisk spørsmål av det som skulle være en kritisk presse. Sånn har vi holdt på i minst 20 år og i dag ser vi hvor det har brakt oss.
Alle som hørte Berglunds Steens absurde sjøforklaringer og sammenligninger på NRK Verdibørsen bør være klar over at dette var uttrykk for hans «antirasistiske» ryggmargsreaksjon på de groteske gruppeovergrepene i europeiske byer. For skulle ellers denne merkverdige reaksjonsformen komme fra dersom hans og hans likes mening alltid har vært at dette er noe som bør på dagsorden og snakkes åpent om? Berglund Steen fikk imidlertid såpass mye pepper i sosiale medier etterpå at han trakk noen av uttalelsene og innrømmet at han hadde vært for ensidig og insisterende på alskens utenomsnakk. Nå er han imidlertid å se i alle landets redaksjoner, hvor han får fremstå som om han opprinnelig alltid har ment det motsatte av hva hans innledende reaksjon klart viste. Hvis dette var sant; hvorfor har det så ikke vært snakket om før?
Vi vet alle svaret og vi har sett det før; det handler om en ideologisk tilnærming til virkeligheten som er så sterk at det er virkeligheten som må vike hvis den kolliderer med ideologien.
Og vi ser det jevnlig i det moderne Europa. I Storbritannia anslår Scotland Yard at så mange som 5000 jenter – også mindreårige – er blitt ofre for hovedsakelig britisk-pakistanske menns systematiske seksuelle utnyttelse, mishandling og voldtekt. Bare i byen Rotherham regner man med hele 1400 ofre. Det manglet ikke på varsler, men etablissementet snudde ryggen til fordi problemstillingen var for ubehagelig. I det angivelige feministiske likestillingslandet Sverige, der selv de tradisjonelle kjønnskategoriene «hun» og «han» er ansett som diskriminerende og derfor fratar folk både valgfrihet og verdighet, har kommunepolitikere og politi i flere år visst om og/eller lagt lokk på det som i overveiende grad beskrives som enslige mindreårige asylsøkeres systematiske seksuelle overgrep på jenter helt ned i 12-årsalderen, på en kommunalt arrangert ungdomsfestival. Den såkalt fjerde statsmakt har ikke vært interessert i å undersøke nærmere. I Tyskland, Köln, har man visst om gjenger av asylsøkere og ulovlige innvandrere som er så farlige at politiet selv ikke nærmer seg dem alene. De er likevel blitt tillatt å reke fritt rundt og livnære seg av kriminalitet på et trafikalt knutepunkt hvor sivilbefolkningen nødvendigvis må ferdes daglig. Disse – barn, kvinner og menn – kan ikke alltid velge å gå to eller tre i følge, de er ikke utrustet med uniform eller våpen og de får ikke engang noen offisiell advarsel om at de aktuelle mennene faktisk er farlige. I Danmark har man opprettet store asyleleire hvis mannlige beboere trakasserer og fysisk antaster lokale kvinner, og gjør dermed deres ferdsel i byen og utelivet utrygg.
Dette er hva som skjer når politiske utopier tilsier at virkeligheten – realitetene på bakken – er feil, rasistisk og ødelegger for det eller de prosjektene eliten moteriktig har tilsluttet seg. Da ofrer man til og med jenter og kvinners frihet, likestilling, likeverd, sikkerhet og bevegelsesfrihet. Menn som måtte protestere eller tilfeldigvis befinne seg på feil sted blir colleteral damage.
Hardt tilkjempede fri- og rettigheter kastes på dynga, mens den politiske eliten og deres medløpere – med deres offentlig finansierte sikkerhetsvakter og livvakter – holder vakre taler om solidaritet i godt bevoktede skattefinansierte bygninger i europeiske hovedsteder og Bryssel, mens den like offentlig finansierte pressen holder partilinjen og skriver side opp og side ned om «flyktningekrisen» illustrert med kvinner og barn – uanfektet av at nærmere 70 prosent er unge menn – og multikulturens velsignelser. Ubehagelige nyheter eller tydelige mønstre får spredte notiser og blir aldri påvist som en del av et større bilde. I det lengste blir det lagt lokk på eller avfeid som konspirasjonsteorier. De som finansierer både verdensolidariteten og pressen med sitt arbeid, betaler prisen i form av en stadig mer utrygg hverdag, usikre arbeidsplasser, innskrenket velferdstilbud, begrensninger av bevegelsesfrihet, krenket fysisk integritet, skader etter vold og i verste fall død eller tap av en pårørende. Alt mens den samme eliten messer om behovet for hverdagsintegrering og det samme folkets hverdagsrasisme.
Hva med å tygge litt på betydningen av et ord som hverdagsutrygg i samme slengen?
Når nåtidens versjon av L’ ancien régime høyst forutsigelig stiller seg i kø for å fortelle almuen hvor sjokkert de er og at de ikke visste, er det absolutt ingen grunn til å tro dem. Det har ikke manglet på advarsler og tegn som pekte i denne retningen, mange har forsøkt å rope opp om problematikken. Etablissementet valgte på sin side å ikke se eller høre fordi det var politisk ubekvemt og benyttet seg heller av antirasistiske slagord uavhengig av at enhver som følger noenlunde med måtte vite at var virkelighetsfjernt vrøvl.
Velkommen til det nye Europa. Brakt til deg av din politiske ledelse og deres sammenrenn av ideologisk styrte, innvandringsliberale antirasister, feminister og medier.
Ved å se bort fra realiteten på bakken har den til enhver tid sittende politiske ledelse ødslet med og forspilt folkets tillit. Det er på tide at de gjenoppretter den ved å for en gangs skyld ta ansvar for sin egen villede ideologiske forblindelse og rydde opp i rotet.