Antallet anmeldelser bare i Köln hvor store grupper menn deltok i overfall og seksuelle overgrep på et stort antall kvinner – samtidig som andre menn i mengden forhindret politiet i å ta seg frem til omringede, vettskremte kvinner som ropte om hjelp – er nå oppe i 379. Det er betydelig høyere enn de 170 som hittil har blitt rapportert. Omtrent halvparten dreier seg om seksuelle overgrep (inkl. to voldtekter), mens de øvrige handler om vold og tyveri. Ifølge Kölns myndigheter er flesteparten av de mistenkte asylsøkere og ulovlige innvandrere fra Midtøsten og Nordafrika.
Både lokale myndigheter og politiledelsen i Köln var raskt ute og hevdet at de seksuelle overgrepene ikke har noe med flyktninger og asylsøkere å gjøre, samtidig som de understreket at man ikke hadde noen oversikt over hvem gjerningsmennene er – til tross for at de to utsagnene er gjensidig utelukkende.
To interne politirapporter viser imidlertid at uttalelsene var grovt feilaktige.
Avisen Die Welt har publisert deler av en debriefingrapport fra 2. januar, som viser at flere av politisjef Wolfgang Albers – som hadde alle forutsetninger for å vite bedre – har kommet med flere uttalelser som stemmer dårlig med virkeligheten. Han har blant annet hevdet at flesteparten av de 120 anmeldelsene som da var kommet, dreide en fjerdedel seg om seksuelle overgrep. Det er ikke tilfelle, det er trefjerdedeler. I tillegg viser rapporten at over 70 gjerningsmenn ble pågrepet på stedet og brakt til politistasjonen for identitetssjekk, hvor det ble fastslått at de alle var fra Midtøsten, spesielt Syria, og Nordafrika. Nesten alle var asylsøkere som nylig var ankommet Tyskland.
Ifølge avisene Kölner Stadt-Anzeiger og Der Spiegel har politiet sporet «tallrike» av mobiltelefonene som ble stjålet i Köln på nyttårsaften på flere asylmottak og i omkringliggende områder.
Som følge av Albers sterkt kritikkverdige håndtering av situasjonen og feilaktige opplysninger i ettertid, er han nå tvunget til å førtidspensjonere seg.
Fremveksten av samme atferdsmønster rapporteres fra flere byer i Tyskland og øvrige europeiske land.
I Hamburg begikk grupper bestående av 5-15 menn i alderen 30-40 år seksuelle overgrep på kvinner, det samme skjedde i Frankfurt og Stuttgart. Nyhetsbyrået AFP melder om tilsvarende tilfeller, om enn i mindre skala, i Zürich i Sveits og Saltzburg i Østerrike, mens politiet i Finland rapporterer om uvanlig mange tilfeller av seksuell trakassering i Helsinki på nyttårsaften. Politiet var også på forhånd blitt tipset om at grupper av asylsøkere planla å sextrakassere kvinner og hadde derfor forberedt seg. Som følge av tipsene ble seks asylsøkere pågrepet i preventiv hensikt dagen før nyttårsaften. Tre konkrete tilfeller fant sted på sentralstasjonen i Helsinki, hvor rundt tusen asylsøkere – hovedsakelig fra Irak – hadde samlet seg. Tre asylsøkere ble pågrepet.
I Kalmar i Sverige etterforsker politiet minst åtte anmeldelser om seksuell trakassering av 15 kvinner mellom 16 og 20 år samme kveld. Så langt er to asylsøkere under etterforskning.
Avisen Dagens Nyheter kaster for øvrig lys over et tilsvarende, hittil ukjent tilfelle som fant sted i Stockholm under en ungdomsfestival i Kungsträdgården i august i fjor. En stor gjeng gutter/unge menn trakasserte kveld etter kveld unge jenter ved å omringe dem, trykke seg inntil dem og beføle dem. På en kveld brukte politiet paragrafen om ordensforstyrrelse for å bortvise hele 90 unge menn som bedrev denne formen for seksuell trakassering. Likevel ble ingen pågrepet, anmeldt eller etterforsket og ingen er blitt rettsforfulgt i ettertid. Svenske medier har ikke nevnt saken med et ord før nå. En politimann forteller da også at saken ble betraktet som følsom ettersom flesteparten av de bortviste var enslige mindreårige asylsøkere.
I Norge er det rapportert om to lignende tilfeller, et i 2011 da to unge kvinner i 20-årene ble angrepet og befølt av en gjeng på rundt 20 menn på nattbussen i Oslo. Selv forklarte de at de ble klådd på og de «følte det var hender overalt, på brystene, på rumpa og mellom beina.» Beretningen er likelydene som de som nå kommer fra flere europeiske byer. NRK påpekte at «flere kvinner i Oslo har den siste tiden opplevd lignende hendelser» og både ved denne og ved de andre hendelsene hadde gjengene utenlandsk bakgrunn. Da kvinnene prøvde å dytte mennene vekk, ble de omringet. Videre heter det at ved hvert busstopp gikk noen av mennene av, mens nye kom imot dem.
Mens bussen manøvrerer seg østover holder jentene rundt hverandre. De er redde og tør ikke prøve å komme seg av, i frykt for at mennene skal følge etter dem. Hele tiden blir de blir tatt på, samtidig som mennene river ringene av fingrene deres og stjeler fra veskene.
Voldsforsker ved Politihøgskolen i Oslo, Ragnhild Bjørnebekk, mente det var grunn til å se alvorlig på hendelsen:
– Jeg oppfatter det som veldig alvorlig. Det å bli stående i en gruppe med mange fremmede som angriper er veldig skremmende for dem som opplever det. Det er også alvorlig for dem som utøver dette. De må jo ha planlagt det, sier Bjørnebekk.
Det andre tilfellet er fra 2008, da en gjeng med ti somaliske gutter gikk løs på ni voksne kvinner, rev i klærne deres, la dem i bakken og befølte dem.
Hun var på vei fra Jens Bjelkes gate til Grünerløkka da guttegjengen i alderen 11-13 år spurte om hun visste hvor mye klokka var.
– Jeg sa: «Beklager, jeg har ikke klokke». Plutselig kom de bakfra, dro opp kjolen og tok hånda i skrittet. De dro også til side overdelen på kjolen min og tok meg på brystet. Jeg ble helt lamslått og sjokkert, sier Mariann om den ubehagelige episoden.
– Jeg ropte: «Hva faen er det dere gjør?»
Hun forteller at guttene bare lo og så ut til å ha det morsomt før de stakk fra avgårde.
Bjørnebekk mente da at vi så starten på et nytt fenomen:
– Det er viktig å ta det så raskt som mulig før det får mulighet til å utvikle seg. For når et fenomen sprer seg er det mye vanskeligere å stanse det, sa hun til NRK.
Tilsynelatende klør den politiske ledelsen og en rekke meningsleverandører seg fortsatt i hodet som om dette er noe helt ukjent og omtaler nyttårsaftens masseovergrep for «et nytt fenomen». Det er det ikke. Handlingsmønsteret hvor grupper av menn går sammen om å seksuelt trakassere, grovt beføle eller i verste fall voldta kvinner i store menneskemengder i det offentlige rom er et dokumentert faktum og har vært observert en rekke ganger, senest på Tahrir-plassen under massedemonstrasjonene under «den arabiske våren» i 2011. Seksuell trakassering og beføling av kvinner på åpen gate er da også svært utbredt i flere av landene gjerningsmennene kommer fra.
At lignende tilfeller rapporteres fra flere steder betyr at det ikke på noen måte kan betraktes som utslag av tilfeldige omstendigheter, istedet er det et utslag av en konkret og godt dokumentert mentalitet og påfølgende atferd.
Det eneste som er nytt her, er at konsekvensene nå manifesterer seg i Europas gater.
Noen forvarsler om hva slags medbragte holdninger til særlig «etnisk innfødte» kvinner som trives i visse innvandrermiljøer – og dermed går i arv til neste generasjon – har jo fremkommet underveis.
Kjendisadvokat Abid Raja har arbeidsuke som reporter i P4, og har tatt turen til en café på Grønland i Oslo. Der treffer han guttegjengen – tre unge menn på 26, 30 og 35 år fra Somalia og Senegal.
Guttene, som helst ikke vil framstå ved navn, snakker gjerne med P4 om voldtekts- og overfallsbølge som lenge har herjet hovedstaden. Hør radio-intervjuet til høyre for artikkelen.
…
– Men hør nå, norske jenter klager over at utenlandske gutter gjør ditt og datt, men grunnen til at det skjer mange voldtekter er at norske jenter går nesten helt nakne! Det er som å si « kom her og knull meg», skjønner du?
– Det du sier er at norske jenter ber om å bli voldtatt?
– Ikke ber akkurat, men når de går ute neste helt nakne og drikker seg drita fulle i Frognerparken eller drar på fest sammen med noen kamerater, og så klager de over å bli voldtatt? Det er deres feil. sier 26-åringen fra Somalia.
Sverige 2000 (Dagens Nyheter):
Ali, Hamid, Abdallah och Richard är förbannade på de unga invandrare från Mellanöstern som sitter häktade för gruppvåldtäkten som drabbade en 14-årig svenska i Rissne utanför Stockholm. Men samtidigt avslöjar de själva en nedlåtande syn på svenska tjejer.
…
De andra tre nickar allvarligt. Det är ett grovt brott att våldta en kvinna, slår de fyra fast.
– Men det är inte lika fel att våldta en svensk tjej som att våldta en arabisk tjej, säger Hamid. Den svenska tjejen får ju massor av hjälp efteråt, och hon har nog redan knullat. Men arabtjejen får problem med sin familj. För henne är det en stor skam att bli våldtagen. Det är viktigt att hon har kvar oskulden när hon gifter sig.
De andra tre sitter tysta.
– En tjej som går ut på kvällen utan någon kille som kan skydda henne får skylla sig själv, fortsätter Hamid, särskilt om hon är full.
– Hon tar en dum risk, säger Ali.
– Jag skulle aldrig låta min syrra gå ut ensam, säger Hamid. Och jag tycker att det borde vara lagligt med tårgas i Sverige. Alla tjejer borde ha tårgas. Då skulle de där svinen som försöker våldta få skylla sig själva.
…
Hemska händelser som gruppvåldtäkten i Rissne är svåra att förklara. Men de har uppenbarligen något med kvinnoförakt och krockande kulturer att göra:
– Det är alldeles för lätt att få en svensk hora… tjej, menar jag, säger Hamid och ler generat över sitt ordval.
– Jag håller med om att många svenska tjejer är för lätta att få, säger Richard. De är godtrogna, och de blir utnyttjade.
– De ger för mycket, fortsätter Hamid. Det är bara billiga tjejer som har sex med killar innan de gifter sig. Jag skulle aldrig låta min syrra göra så. Det skulle bli rykten, hon skulle bli kallad hora och det vore en skam för familjen.
– Men du tycker ju att du får vara med tjejer hur du vill – är inte du en hora då frågar Richard.
– Nej, det går inga såna rykten om en kille, svarar Hamid.
– Det är orättvist, säger Richard. Det borde inte gå rykten om nån. Varje tjej borde få vara med vem hon vill.
– Det tycker inte jag, säger Hamid. Många invandrarkillar är ju med svenska tjejer när de är tonåringar. Men sen när de ska gifta sig tar de en riktig kvinna från sin egen kultur som inte har varit med någon kille. Så ska jag göra. Jag har inte så mycket respekt för svenska tjejer. Man kan säga att de blir sönderknullade.
Når gutter og menn med et så seksualisert og degraderende syn på spesielt mottagerlandets jenter/kvinner og deres levevis når en kritisk masse, hva tror man egentlig at blir resultatet?
Men store deler av Europas innvandringsliberale, politisk korrekte kommentariat har absolutt ikke lyst til å snakke om det og da særlig ikke det kulturelle kvinnesynet – som i aller høyeste grad utgjør en trussel mot enhver kvinne i Europas sikkerhet, likeverd og bevegelsesfrihet – som ligger i bunnen. Man foretrekker å heller komme med søkte påstander om at vestlig kvinnesyn er minst like ille (!) eller å sammenligne usammenlignbare seksualforbrytelser, sammenholde gruppeatferd med individuell atferd og trekke inn irrelevante problemstillinger, for å få ligningen til å gå opp.
Tysklands ledende feminist, Alice Schwarzer, er en av få som har tatt bladet fra munnen. – Unge menn av arabisk og nordafrikansk opprinnelse leker krig midt i Köln, skriver hun og legger til at de er et «produkt av en misforstått toleranse» i Tyskland.
En av Tysklands best kjente sosialforskere, Wilhelm Heitmeyer, er forsker ved Institute for Interdisciplinary Research on Conflict and Violence ved universitetet i Bielefeld. Han fokuserer på vold og brutalisering, som er krefter som splitter samfunnet. Han advarer mot å se angrepene som seksuelle angrep, da dette «trivialiserer fenomenet». – Det handler om vold. Og vold er en maktdemonstrasjon – i dette tilfellet mot kvinners rett til selvbestemmelse, for å gi uttrykk for at de [kvinnene] ikke er likeverdige, sier han til der Spiegel.
Men der svært mange «etnisk innfødte» politikere, akademikere og aviskommentatorer åpenbart kvier seg for å peke på og debattere en tilvandret, kulturell problematikk, er kvinner og menn med innvandrerbakgrunn heldigvis ikke like redde for å fornærme noen ved å sette fingeren på det stedet det gjør vondt.
– Overgrepene i Köln er en advarsel til et svakt Europa om behovet for et oppgjør med islams seksuelle undertrykkelse, sier de to frittalende, prominente kvinnerettsaktivistene Seyran Ates og Necla Kelek, som begge har tyrkisk bakgrunn, til Berlingske.
Seyran Ates, forfatter av boken Islam trenger en seksuell revolusjon, har i årevis kjempet mot kvinneundertrykkelse i muslimske miljøer. Hun mener Europa må innse at det er snakk om et kultursammenstøt.
»Vi er nødt til at indse, at der er tale om et kultursammenstød. De unge mennesker er seksuelt uhæmmede, fordi de altid har været seksuelt undertrykt. Hvis nogen på samme måde forgreb sig på deres søstre, ville de øjeblikkelig gribe til våben. De lever i miljøer, hvor sex er tabu, og hvor seksualitet er stærkt reglementeret og kontrolleret. Derfor udnytter de situationen,« siger Seyran Ates til Berlingske.
Det samme mener Necla Kelek, som fastslår at kulturbakgrunn spiller en stor rolle i tilfeller som i Köln:
»De unge mænd er vokset op i en patriarkalsk kultur. Derfor er de både gerningsmænd og ofre. Vi må ikke lade dem alene. De er allerede alene i vores land, uden familie, uden hjemstavn, uden vante strukturer. De kan ikke håndtere deres daglige frustrationer. Derfor udsøger de sig den svageste i gruppen, nemlig enlige kvinder. De mener, at de har den moralske ret dertil. Vi må give dem en chance for at disciplinere sig selv og forklare dem, hvordan man lever sammen og opfører sig i et frit samfund. Hvis de ikke kan eller vil dette, er de i det forkerte land,« siger den 58-årige sociolog og forfatter.
Necla Kelek er samfunnsforsker og forfatter av boken Himmelreise, hvor hun kritiserer politisk islam. Hun har også gitt ut flere bøker som tar for seg integreringsspørsmål, og i 2005 ble hun tildelt Geschwister-Scholl-prisen i München for boken Den fremmede bruden.
Ates er advokat og har gjennom en årrekke advart om problemer med tvangsekteskap og æresdrap blant den tyrkiske minoriteten i Tyskland. Hun er uttalt motstander av hijab og øvrig islamsk tildekning, som hun mener er kvinneundertrykkende. I jobben som frivillig ved et rådgivingssenter for innvandrerkvinner ble hun i 1984 livstruende skadet da en tyrkisk mann skjøt mot en kvinne hun hadde som klient. Hun mottar regelmessig dødstrusler fra tyrkiske fundamentalister, ikke minst i forbindelse med utgivelsen av Islam trenger en seksuell revolusjon.
Trods fundamentalistiske forsøg på at skræmme hende til tavshed, holder hun stadig fast i, at islam netop har brug for et gennemgribende opgør med en forældet seksualmoral.
»Den arabiske og muslimske verden har svært ved at acceptere den frie, seksuelle selvbestemmelse. De må lære at acceptere, at kvinder og mænd uden for ægteskabet har ret til at gøre sig seksuelle erfaringer under eget ansvar,« siger Seyran Ates.
»Religiøse mennesker må naturligvis kritisere det, hvis de har lyst, men de har ingen ret til at forbyde det, og de har ikke ret til at udøve socialt pres som følge af dette. Dermed siger jeg: Islam og den arabiske verden er nødt til at lære, at sex er noget meget personligt og intimt, som mennesker selv har ansvar for. Denne vej mod oplysningen er Islam nødt til at slå ind på.«
Ates er slett ikke overrasket over hendelsene i Köln. – Det skjer hvert år, sier hun til Berlingske. – På Taksim-plassen i Istanbul og i Berlin der jeg bor, blir det begått overgrep fra arabiske og tyrkiske muslimske unge som misbruker en løssluppen situasjon.
»Men jeg blev chokeret, da det gik op for mig, at der var tale om unge mænd, der var gået sammen for at begå overgreb, mens både politi og andre mænd tilsyneladende slet ikke bemærkede noget,« forklarer Ates.
Også Ates ser seg nødt til å påpeke selvfølgeligheter som at det jo forekommer seksuell vold mot kvinner i hele verden, uavhengig av religion og kulturell bakgrunn. Som eksempel nevner hun at det hvert år blir begått overgrep og voldtekter mot kvinner under karnevalet i Brasil. Men det er et men her, sier hun:
»Hvis vi ser på de arabiske unge og unge med indvandrerbaggrund, så ser vi en stigende tendens. I den diskussion er vi nødt til at tillade os selv at sige »ja, men«,« siger Ates og henviser til, at det kan være svært at diskutere problemer med islamisk kultur i Tyskland.
»Diskussionen i Tyskland er præget af stor angst,« påpeger Seyran Ates.
Hun tror angsten bunner i det faktum at flere asylmottak og flyktningforlegninger har blitt påtent i Tyskland og at fremmedfiendtligheten øker. Det gjør oss redde for å si at det store antallet asylsøkere som er ukjent med europeiske verdier og livsstil gir nye og store problemer og utfordringer, mener hun. Det blir ikke bedre av at vi snakker om en angst i befolkningen som til en viss grad er berettiget nettopp fordi mange av de unge mennene som ankommer er så uhemmede, legger hun til.
Heller ikke Necla Kelek mener, at der er meget plads til at diskutere integrationspolitiske krav i den tysk debat. Ganske vist er diskussionen om kvindesynet i islam blusset op efter Køln, men alligevel venter Necla Kelek langtfra, at der vil være tale om dybdegående diskussion af de reelle udfordringer.
»Hver eneste gang mennesker, der er socialiseret i islam, begår den slags overgreb – som under karikaturkrisen i Danmark eller når der sker æresdrab eller noget som mordet på Theo van Gogh – opstår der en diskussion, men ellers diskuterer vi ikke,« siger hun.
»Islam er efter min mening ikke nogen religion. Den er et system til at beherske mennesker, og islam foreskriver mandlig dominans,« siger Necla Kelek.
»Islam forventer underkastelse af mændene. Den yngre skal lytte til den ældre, der fortæller ham, hvad han skal gøre, og hvad han ikke skal gøre. Dermed er socialiseringen af den enkelte som selvstændigt handlende besværliggjort, fordi man dermed svigter sin fader eller de ældre.«
Seyran Ates mener at de vestlige mottagersamfunnene nå er nødt til å stille konkrete krav til de muslimske unge mennene som nå strømmer til Europa. Det trenges et oppgjør med det kulturelle mannsidealet og den manglende respekten for kvinner som ikke tilhører deres egen slekt og kultur.
Kelek mener på sin side at Europa står overfor enorme utfordringer fordi den politiske ledelsen er rådville når det gjelder integrering av muslimske innvandrere.
– Det finnes ikke noe integrasjonskonsept i Europa, sier hun til Berlingske.
»Det handler kun om, at man ikke må diskriminere indvandrere. Samfundet hjælper, men det stiller ikke krav. I Tyskland har vi tyrkiskfødte integrationsmedarbejdere, hvis eneste opgave er at opretholde islams image. De arbejder for, at muslimerne kan forblive i deres muslimske verden. Multikulturalisterne er ved magten.«
Hvordan stemmer den analyse overens med Angela Merkels udtalelse i 2010 om, at multikulturalismen har slået fejl?
»Ak, det er jo netop Merkel, der leder an i de multikulturalistiske bestræbelser. Det er hende, der siger, at vi skal hjælpe, og at vi ikke skal stille krav,«
I Danmark etterlyser også den profilerte politikeren og debattøren Naser Khader et oppgjør med det han mener er tradisjonelle arabiske menns forkvaklede forhold til kvinner og seksualitet.
Det er så opløftende at se, hvor stærkt familiesammenholdet er her, og hvor meget man respekterer de ældre. En tur på et marked er en symfoni af dufte og intense smagsoplevelser, og hvor end jeg vender og drejer mig, mærker jeg med stolthed historiens vingesus.
Når det så er sagt, er der desværre et meget stort men. Den arabiske kultur har en bagside, som jeg foragter. Det er de traditionelle arabiske mænds forkvaklede forhold til kvinder og vold – en giftig blanding af religion og kultur. Det er mænd med stort M, som er kvindehadende, selvhævdende og svælger sig i stammementalitet.
Hermed ikke sagt, at dette gælder alle arabiske mænd, men hånden på hjertet så findes der alt for mange, som puster sig op og føler sig i sin gode ret til at se ned på kvinder og uden tøven kalder dem luder. Det gør mig meget vred at være vidne til det hykleri og den dobbeltmoral, de udviser i forhold til sex og kvinder, og det er ikke noget, som hører hjemme nogen steder i verden – slet ikke i Vesten og Danmark.
For den type mænd er det helt i orden at have sex med mange kvinder, men når de skal giftes, skal det for alt i verden være med en jomfru. Kvinder deles op i luder og Madonna. Den slags mænd behandler kvinder som et tag-selv-bord, men hvis man så meget som kigger på deres datter, kone eller søster, så bryder helvedet løs.
I Storbritannia gjentar tidligere statsadvokat Nazir Afzal sine advarsler om at mennesker tar med seg sin kulturelle bagasje til landene de innvandrer til. Afzal var ansvarlig for å føre saken mot gjerningsmennene i Rotherham-skandalen hvor gjenger av hovedsakelig britisk-pakistanske menn misbrukte rundt 1400 barn i en årrekke. Han var den første fra britiske påtalemyndigheter som påpekte at menns målrettede jakt på mindreårige, britiske jenter for seksuelt misbruk var et spesielt problem i det britene eufemistisk omtaler som “asiatiske miljøer”. Etter flere rettssaker uttalte Afzal også at det var “umulig å ikke merke seg at overgriperne er asiatiske og ofrene ikke”.
Han påpekte at kulturell bagasje og kvinners status blant noen menn i disse miljøene bidrar til deres manglende respekt for kvinners rettigheter.
The majority of young men arriving on European shores are unaccompanied, and when they disperse into existing communities they are likely to live with others of a similar background.
Education is the key, but my concern is that the resources are not there. More importantly, we lack the will to use what money we do have sensibly. People already claim, for example, that if there is to be education about honour killings and forced marriage, it must involve every child in the country, regardless of their race or background. This is nonsense.
And sadly, because of political correctness, and because some individuals and institutions are scared of seeming racist, we allow terrible abuses to happen in plain sight.
To the fury of many Germans, it has emerged that it took three days for the Cologne assaults to be taken seriously by the police, and initially they were largely ignored by the German news media.
Afsar sammenligner samfunnsinstitusjonenes åpenbare motvilje mot å debattere det kulturelle kvinnesynet som ligger bak hendelsene i Köln med motviljen mot å ta i saker som Rotherham:
In Britain, too, several predatory, mainly Asian, grooming gangs who targeted white girls in towns such as Rotherham were allowed to continue for years while the authorities hesitated to bring them to book.
During more than two decades at the CPS, first in London, and then in north-west England, I was responsible for bringing members of such gangs to justice. I was also the national lead against both honour killings and forced marriages.
At all times I aimed never to show neither fear nor favour, no matter the class, status, ethnicity or religion of any suspects. It was my compilation of evidence, for instance, that helped bring to justice the high-profile TV presenter Stuart Hall on serious charges of child abuse.
It is our duty to be concerned about the safety of everyone, and that, of course, includes people who come here as migrants.
Han tar også opp tråden etter professor i statsvitenskap Valerie Hudsons advarsel om at den mannsdominerte innvandringsbølgen – 66,25 prosent er menn – er så stor at den medfører radikale endringer av kjønnsbalansen i visse aldersgrupper i de enkelte land. En slik forskyvning av kjønnsfordelingen gir økt risiko for destabilisering, sosial uro, økt kriminalitet og forverrede forhold for kvinner.
– Det er også klare negative effekter for kvinner i en mannsdominert befolkning. Forbrytelser som voldtekt og seksuell trakassering blir mer vanlig i svært maskuliniserte samfunn og kvinners mulighet til å bevege seg fritt og uten frykt i samfunnet blir begrenset, skriver Hudson.
Canada er allerede oppmerksom på kjønnsubalansen den mannsdominerte tilstrømningen medfører og har erklært at man i 2016 kun vil akseptere kvinner i følge med barn og familier fra Syria. Det betyr at Canada ikke lenger vil motta eldre tenåringsgutter og unge voksne menn. Afzal mener Storbritannia bør vurdere det samme:
But as a matter of policy we should be looking at bringing more women and children as part of the 20,000 we have agreed to take over the next four to five years, rather than just accepting them on the basis of first-come-first-served.
If we don’t get it right, the nightmarish scenes in Cologne on New Year’s Eve could soon be repeated on our own streets.
Berlingske: Tyrkisk-tyske feminister: Islam har brug for en seksuel revolution