Tilliten i det offentlige rom forsvinner i takt med at den sosiale uroen i Sverige øker, skriver Naomi Abramowicz på lederplass i Göteborgs-Posten. Hun trekker en linje fra de regelmessige rapportene om ungdommer og unge menns truende dominansatferd på landets biblioteker til den seksuelle trakasseringen og overgrep på jenter og kvinner i offentlige svømmehaller.
– Hva er det egentlig som skjer med våre offentlige miljøer?, spør Abramowicz.
Tja, si det? Utviklingen har noen fellesnevnere: et større antall gutter og unge menn fra samfunn hvor klanmentalitet, æreskultur og dertilhørende aggressivt mannsideal er fremherskende og tafatte europeiske myndigheter som enten velger å ikke se eller ikke forstår det de ser og heller ikke aner hva de skal foreta seg med saken. Legg en omfattende og rask innvandring av hovedsakelig unge menn, en rettighetstankegang som har kappet enhver forankring til sunn fornuft og den forfeilede europeiske ideen om en grenseløs verden hvor alle kulturer er like gode og hvor alles innerste ønske egentlig er å gresse fredelig side om side i skjønn enighet om og respekt for en liberal, demokratisk samfunnsordning.
Faksimile: Hegnar.no. En togbillett fra Oslo S til Stockholm sentralstasjon på første klasse koster for øvrig bare 1861,- SEK.
I fjor satt tidligere sjefredaktør for magasinet Neo, Paulina Neuding, søkelyset på utviklingen på svenske biblioteker, hvor slossing, gjengbråk, trakassering av- og trusler mot personalet blir stadig vanligere.
Ungdommer og unge menn fra forstedene oppholder seg på biblioteker hvor de gjør tilværelsen utrygg for andre brukere og de ansatte. Politi og vektere har gjentatte ganger måttet tilkalles og andre steder må personalet bære alarm. Fredelige biblioteksbrukere og lekselesende barn ender med å trekke seg unna.
– Disse gjengene viser en total mangel på respekt som går over i fiendtlighet, sier en bibliotekar som opplever seg som en representant for alt de unge hater ved det svenske samfunnet, som politi og skole. De sosiale problemene som følger med den storstilte innvandringen gjør seg gjeldende på stadig flere områder og mange av de berørte opplyser at de ønsker å flytte vekk.
I mars skrev Skånskan att ett bibliotek i Östra Göinge stängts tillfälligt efter att personalen ”kände sig hotad i samband med ett bråk mellan besökare” (3/3). Där bär personalen numera larm på sig. Alingsås Tidning rapporterade också i mars: ”På grund av den stökiga situationen på Vårgårda bibliotek kommer polisen att fortsätta med sina besök på biblioteket.” (20/3)
Västerås: ”Det blev för mycket bråk på biblioteket på Bäckby. Den enda lösningen var att stänga redan tidigt på eftermiddagen” (VLT 15/5 2013). Unga killar från området har anställts för att hjälpa till att hålla ordning.
Jönköping: ”Nu har det återigen hänt. Ungdomsgäng som stökar tvingar bibliotek i Jönköpings kommun att stänga och ändra sina öppettider.” (Jönköpingsnytt 20/12 2012)
Stockholm: ”Biblioteket i Bredäng i södra Stockholm hålls stängt sedan en vecka tillbaka. Det nya biblioteket som öppnade i våras har blivit ett tillhåll för barn och ungdomar som tidvis trakasserat både anställda och låntagare.” (P4 Stockholm 8/11 2010)
Så kan man fortsätta. Gävle, Göteborg, Ängelholm, Höör, Eslöv, Burlöv, Landskrona – listan är lång på bibliotek som har haft stora problem med otrygghet.
Fenomenet er også kjent i Danmark, der flere biblioteker har måttet ha fast tilsatt vakt og de ansatte voldsalarm på grunn av grupper av gutter/unge menn som lager støy og oppfattes som truende:
Esbjerg Kommunes Biblioteker måtte midlertidig lukke en ubemannet kveldsåpent på grunn av en «gruppe unge» som brukte Kvaglund bibliotek som varmestue og gjentatte ganger lagde kvalme. Aarhus kommune droppet det samme tilbudet på biblioteket i Tilst etter at en «gruppe unge» stadig skapte uro inne og utenfor biblioteket:
”De sidste par måneder har vi fået 6-7 henvendelser fra borgere, som har følt sig utrygge. De unge kan finde på at råbe efter dem, som skal ind på biblioteket, eller stille sig foran døren, så folk ikke kan komme ind, og det er slet ikke okay,” siger Britta Bitsch.
Hasle Bibliotek ble gjentatte ganger vandalisert av aggressive «unge» som truet personalet:
Det er ikke mere end to år siden, vi oplevede hidsige unge, der smadrede vinduer og truede personalet. Vi ønsker ikke at gå med overfaldsalarmer igen og være utrygge ved at gå på arbejde.
Kulturhuset Herredsvang ble stengt med øyeblikkelig virkning på grunn av samme type atferd. Flere grupper skapte uro i kulturhuset, hvilket særlig gikk ut over de ansatte som ble sjikanert. En ansatte fikk bilen sin vandalisert.
Unge menn som sommeren 2014 herjet den danske byen Avedøre Stationsby forlangte lokaler de kunne oppholde seg i for å slutte. De krevde at lokalene skulle være utstyrt med Playstation, TV og DVD og kommunen tre uker å gi et positivt svar på kravet. Hvis det ikke ble imøtekommet ville de brenne ned det lokale gymnaset. Og biblioteket:
I deres budskab giver de en frist på tre uger til et positivt svar på deres krav.
– Vi kræver et svar fra kommunen nu.
Ellers er det game over!
Vi garanterer, at det bliver værre og værre. Hvis der er nogen der slår en mand ned nu bliver det måske med kniv næste gang!
Der er så meget på vej her. Vi brænder alle betydelige steder ned – biblioteket og gymnasiet kommer først.
I Sverige trenger de unge ikke engang å komme med slike krav, for statskanalens journalister gjør det for dem. For etter at Neuding skrev om saken i Svenska Dagbladet, fulgte Sveriges Radio opp. Med en litt annen vinkel: at det er synd på gjengene som terroriserer besøkende og ansatte på bibliotekene. Man hadde fått fatt i bibliotekar Einar Ehn i Hässelby, som angivelig mente at ungdommene og de voksne mennene opplever et utenforskap som gjør at de oppfører seg som de gjør og, at de derfor trenger lokaler.
Tingenes tilstand i Sverige har gått fra vondt til verre i løpet av 2015. I oktober ble en bibliotekar på Lundby bibliotek på Histingen angrepet, men ble reddet av et mannlig vitnes inngripen. I januar i år ble en bibliotekar mishandlet av en tenåringsgutt på Öxnehaga bibliotek i Huskvarna. Hun ble brakt til sykehus i ambulanse. Biblioteket får nå ny sikkerhetsutrustning, vektere vil være på plass og de ansatte skal kurses i hvordan de håndterer truende situasjoner. Overvåkningskameraer er også på tale.
Det er imidlertid ikke bare de ansatte som rammes av de unge guttene og mennenes åpenlyse dominansatferd i det offentlige rom/offentlige institusjoner:
Men det är inte bara bibliotekarierna som drabbas, utan även besökarna. Biblioteken har varit en plats reserverad för lugn och kunskap, där man kan hitta nya världar mellan bokpärmarna. Den fristaden riskerar att försvinna om stöket fortsätter.
Den samme atferden har nå spredt seg til svenske svømmehaller, påpeker Abramowicz.
Det kommer nå regelmessige rapporter om at gutter og unge menn med innvandrerbakgrunn seksuelt trakasserer og begår seksuelle overgrep på jenter og kvinner i svømmehaller flere steder i landet. Dominansatferden er også for lengst observert i svømmehaller i Danmark og Tyskland.
Senest mandag skrev politiet i en pressemelding at et barn ble voldtatt på det populære Eriksdalsbadet i Stockholm tidligere denne måneden. Bare i fjor ble det innlevert 14 politianmeldelser om seksuell trakassering/seksuelle overgrep begått av «unge menn» – som oppgis å være såkalte enslige mindreårige asylsøkere – på barn helt ned i elleveårsalderen i svømmehallen, hvis ledelse reagerte med å innføre kjønnssegregerte boblebad. Hittil i år er fire jenter under 18 blitt utsatt for seksuell trakassering.
Eriksdalsbadet er ikke alene. Flere svømmehaller i Stockholm og en i Örebro rapporterer om at seksuell trakassering/overgrep på badegjester øker.
Eventyrbadet Aquanova i Borlänge rapporterer om en drastisk økning av seksuell trakassering og overgrep begått av grupper av unge menn.
I Danmark har Randers Water and Wellness innført ID-kontroll ved inngangen til wellness-avdelingen for å få slutt på at grupper av unge «med annen etnisk bakgrunn enn dansks» sjikane av kvinnelige badegjester. I Sverige skal uniformert politi nå patruljere Eriksdalsbadet.
– Sverige holder på å forandres, skriver Abramowicz. Og det er ikke til det bedre:
Vem hade trott att det skulle krävas överfallslarm och väktare på biblioteken för tio eller tjugo år sedan? Vem hade förutspått att det skulle behövas övervakningskameror på badhus för att föräldrar ska våga ta sina unga döttrar till simhallen?
Utvecklingen är skrämmande. Sverige är ett land som har kännetecknats av hög tillit människor emellan. Mycket tyder på att det kommer att förändras när det krävs övervakning och larm i större utsträckning än tidigare. Något grundläggande går förlorat i ett samhälle som tvingas sätta en allt större tillit till att polisen upprätthåller ordningen på offentliga platser som tidigare har setts som trygga.
Vi ska inte vara beroende av att det ständigt finns väktare och polis runtomkring oss för att vara fredade från trakasserier och våld. Det ska inte heller vara hotet om straff eller rädslan för att bli ertappad som gör att människor sköter sig. Det ska inte behövas ständig övervakning för att folk ska bete sig hyggligt gentemot varandra.
– Hva blir det neste?, undrer Abramowicz.
Det neste har vi nok allerede sett; åpenlyse og hemningsløse seksuelle angrep begått av unge menn i flokk på tilfeldig forbipasserende jenter og kvinner i det offentlige rom flere steder i Europa. Med politiet som nærmest hjelpeløse vitner og påfølgende forsøk på å hysje det hele ned fra politiledelsens og ansvarlige myndigheters side.
I Göteborg, Stockholm og Köln tillates kjente, tilvandrede gjenger av kriminelle – som i Köln er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjentene må være flere i følge for å nærme seg dem – å oppholde seg på og rundt sentralstasjonen, der barn, kvinner og menn har sin daglige ferdsel, hvor de livnærer seg av kriminalitet og seksuelt trakasserer og begår fysiske overgrep på kvinner.
Et stadig mer overarbeidet og utmanøvrert politi forsøker å trygge befolkningen ved å holde dem vekk fra gaten, bare for å oppdage at den pågrepne er ute og på plass ved sentralstasjonen igjen omtrent før papirarbeidet er unnagjort. Stockholmspolitiet har allerede varslet om at de ikke lenger er i stand til å utføre alle sine oppgaver og lang mindre beskytte befolkningen, da for mange ressurser går med til disse gjengene. I tillegg er det jevnlige utrykninger til landets overfylte asylmottak på grunn av trusler, slagsmål, mishandling og vandalisering. Politiet i Göteborg har i gjennomsnitt hatt mellom fire og fem utrykninger hver eneste dag – 372 «hendelser» og 222 anmeldelser av forbrytelser – til forskjellige asylmottak og boenheter for såkalte enslige, mindreårige asylsøkere i perioden 20. oktober – 8. januar:
Polisens rapport listar en rad problem. På flyktingboendena finns konflikter mellan grupper, bråk med många inblandade, avsaknad av inpasseringskontroll och religionsbaserade bråk. Kvinnliga poliser upplever svårigheter att agera vid utryckningarna. De tycker att deras auktoritet ifrågasätts av vissa män.
Og det er bare i Göteborgområdet. Til sammen har svensk politi bare i løpet av de siste fire månedene innrapportert rundt 5000 «hendelser» ved landets asylmottak. Det inkluderer 450 rapporter om bråk, 559 tilfeller av mishandling, ni ran, 194 tilfeller av trusler, 4 voldtekter, 2 bombetrusler, 58 branner, 239 falske brannalarmer og 96 forsvunnede personer.
På mandag ble 22 år gamle Alexandra Mezher myrdet av den angivelig 15 år gamle somaliske asylsøkeren Youssaf Khaliif Nuur – hvis virkelige identitet og alder i realiteten er ukjent for svenske myndigheter – på boenheten hvor hun hadde tatt arbeid utfra et ønske om å bistå enslige, såkalt mindreårige asylsøkere, som i overveiende grad er gutter/unge menn (90 prosent) i slutten av tenårene fra Afghanistan og nordafrikanske land. Dagen drapet skjedde var 22-åringen attpåtil alene på jobb med ti beboere.
Også i Norge øker tilstrømmingen av enslige, mindreårige asylsøkere kraftig. Flesteparten (88 prosent) som kommer er mannlige, fra Afghanistan, Eritrea og Somalia og oppgir alder mellom 15 og 18 år.
I mens er Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre på billigsalg og beskylder følgelig innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) for å «skape en fryktkultur» i et påfallende klisjefylt intervju med Aftenposten.
– Jeg er uenig med dem som sier retorikken er uviktig så lenge man er enig om hoveddelen av regelverket. Tillit er en av våre sterkeste kort i Norge. Den kan både styrkes og svekkes av politikk.
Ja, og tillit kan svekkes ved fremveksten av tilvandret atferd og kriminalitet som her beskrevet og politikkens manglende vilje og evne til å gjøre noe med det. Det skal nok flere Sylvia Listhauger enn det er oppdrive i det hittil kjente univers for å skape like mye frykt og mistillit som bare de siste fire ukenes nyheter fra Tyskland og Sverige har gjort.
Støre legger retorisk snedig til:
– Fremskrittspartiet har valgt å si at uenighet med forslagene de fremmer, er skadelig for Norge. Det å ha et regjeringsparti som møter opposisjonens legitime spørsmål på den måten, er negativt for befolkningens opplevelse av at politikerne kan løse disse utfordringene sammen.
Kan folks oppfatning hva angår politikernes evne til å løse disse «utfordringene» – som allerede er blitt så store at de vel snart må kunne karakteriseres som «problemer» – på noen måte bli mer negativ nå? At Europas politikere – Støre inkludert – flere år på etterskudd nå vingler hit og dit for å flikke på små hull i et system som har kollapset fullstendig og kakler om retorikk (!) fremstår ganske enkelt ikke som tillitsvekkende på noen og det er ikke Listhaugs skyld. Det er vår politiske klasses og øvrige elites skyld og bare deres.
For europeiske myndigheter har frivillig bundet seg selv – og dermed befolkningene sine – på hender og føtter og kan lite gjøre. De tilvandrede kriminelle og/eller utrygghetsskapere har jo rettigheter, må vite – vi er da humanister! Men heldigvis har Europas ansvarlige politikere egne biler og politivakter, sånn at de selv slipper å ta regningen for politikken de fører. Den får andres barn og andre mennesker ta seg av. Det skulle bare mangle, hvem har vel lyst til å styre et land hvis man samtidig skal måtte finne seg i å bli ranet eller tafset på dåsa på høylys dag bare fordi man må bevege seg fra A til B på vei til eller fra skole og jobb og sånn, liksom?
Situasjonen er gudskjelov ikke helt stillestående, da. For eksempel blir tilvandrede uttrygghetsentrepenører fler og fler – mens politiet blir stadig mer overbelastet og som i Köln: antallsmessig overveldet – og inntar stadig nye og spennende områder, sånn at enda flere kan få føle litt på hverdagsutryggheten som brer seg i det offentlige rom. Det er jo en form for fellesskapsfølelse det også?
Med mindre man er kommet seg såpass høyt på strå at man tjener nok til å kjøpe seg ut av både hverdagsuttrygghet og fellesskapsfølelse da, selvsagt.
De som har råd kommer att söka sig till mer exklusiva miljöer där man kan förskonas från våld, hot och stök. Och de platser där olika klasser och samhällsgrupper möts kommer att minska i takt med att den sociala oron ökar.
Det är ett nytt Sverige.
Ja, det er sikkert og visst!
Men hvem hadde dette på partiprogrammet sitt og hvem stemte for en nyetablering av et samfunn hvor den lovlydige, skattebetalende befolkningen og deres barn ikke lenger er trygge på landets biblioteker, svømmehaller og trafikale knutepunkt?