NRK melder at administrerende direktør Christine B. Meyer i Statistisk sentralbyrå (SSB) nekter å lage statistikk over hvilke grupper som er mest representert på kriminalstatistikken i Norge. SSB er en av Norges viktigste institusjoner, da den forventes å produsere statistisk informasjon om økonomi og øvrig materiale som er nødvendig for å utforme landets politikk.
I 2011 viste SSBs omfattende kartlegging av kriminalitet blant innvandrere og den øvrige befolkningen at innvandrere er overrepresentert i kriminalstatistikken. Noen grupper har over dobbelt så høy andel straffedømte som den øvrige befolkningen og det er særlig innvandrere fra Irak, Kosovo, Somalia, Afghanistan og Iran som er overrepresentert.
Fremskrittspartiet ønsker informasjon om utviklingen på dette området og vil derfor ha en oversikt over kriminalstatistikken som inkluderer landbakgrunn – tilsvarende kartleggingen i 2011, men det avviser Meyer med at det vil kreve for mye arbeid. Dette til tross for at dataene allerede finnes:
– Vi er villige til å betale for å få dette på plass. Dette er viktig informasjon som vi treng for å forme ut politikken vår, seier han.
Årsaka til avslaget frå SSB, er at byrået ikkje har kapasitet til å utforme slik statistikk, seier administrerande direktør Christine Meyer.
– Vi publiserer berre tal for statsborgarskap. Avslaget vi gav til FrP ville vi òg gitt til andre som hadde bede om det same.
– Men SSB har hatt denne statistikken tidlegare. Kan ikkje byrået bygge vidare på dette grunnlaget?
– Vi må jo oppdatere den statistikken med nye tal, og vil krevje eit stort arbeid frå vår side, seier Meyer.
Det har fra flere hold vært stilt spørsmål om Christine Meyers egnethet for den svært sentrale og pretisjetunge stillingen hun er blitt unevnt til. 
Stillingen som SSB-sjef sorterer under Finansdepartementet og er derfor finansminister og leder i Fremskrittpartiet Siv Jensens ansvarsområde.
Som Rights.nos Rita Karlsen poengterte i oktober har Meyer i flere vendinger uttrykt seg usedvanlig positivt til at Norge tar imot flyktninger – et begrep hun konsekvent benytter til tross for at de er asylsøkere og som kjent ikke får statusen flyktninger før asylsøknaden er behandlet og innvilget.
Samme positivitet utviste Meyer som byråd i Bergen, både i stillingen som byråd for helse og inkludering og som finansråd. Meyer startet da også sin fartstid i SSB med å stille spørsmål ved sine egne, navngitte ansattes kompetanse:
Så da var vi tilbake til Meyer. For i en kronikk i (igjen) Dagens Næringsliv (05.10) under den besynderlige tittelen «Taler tallene?» konkluderer Meyer med at SSB ikke har tallfestet alle positive effekter av innvandringen.
Som kjent kom SSB i 2012, etter Brochmann-utvalgets NOU, med et slags innvandringsregnskap. Rapporten «Makroøkonomi og offentlige finanser i ulike scenarioer for innvandring» vakte betydelig oppsikt da den slo fast at Norge ikke tjener på innvandring, faktisk tvert om: innvandringen til Norge er kostbar.
En slik konklusjon var ikke enkel å få i fanget etter at våre ledende politikere og andre i årevis har prøvd å overbevise oss om at innvandringen er en berikelse, både økonomisk, sosialt og kulturelt.
Men nå slår altså SSB-direktøren fast at «selv SSBs tall taler ikke for seg selv». Det oppsiktsvekkende budskapet må kunne tolkes til at SSBs egne forskere ikke har en fullgod analyse av tallene. Det er litt av en attest å gi sine ansatte etter noen måneder i direktørstolen, som hun attpåtil navngir i kronikken.
LO´s sjeføkonom Stein Reegård uttalte i juni at ansettelsen måtte være en politisk utnevnelse da Meyers bakgrunn er for smal til å fylle den svært viktige stillingen på skikkelig vis.
– SSB er en av landets aller viktigste institusjoner som den viktigste produsenten av økonomisk informasjon og som veileder for politikken og partene i arbeidslivet. SSB er en sentral aktør i samfunnsøkonomien og lønnsdannelsen. På det området vil jeg si at Meyer har en smal bakgrunn for å fylle den rollen, sier Reegård.
Siden har spørsmålene rundt Meyers yrkesutøvelse stått i kø, kritikken likeså.
I forbindelse med SSBs prognose over konjunkturene som ble lagt frem 3. desember uttalte Meyer at asylinnvandringen kan dempe konsekvensene av eldrebølgen, noe som utløste kritikk fra flere. Fast kommentator i Aftenposten Elin Ørjasæter påpekte at SSBs eget tallmateriale motbeviser Meyers påstand og at den nye direktøren for øvrig fremstår som så positiv til innvandring at hun svekker tilliten til byrået hun leder. Også Ørjasæter dro frem kronikken der Meyer i full offentlighet nedvurerte sin egen stab:
Kronikken er en sammenhengende nedvurdering av SSBs egen virksomhet, nemlig produksjon av statistikk.
Meyer har tidligere uttalt at hun gjerne går i protesttog for fortsatt innvandring til Norge. Og statistiske fakta om saken finner hun altså utilstrekkelig.
Det samme gjorde journalist Bård Bjerkholt i Dagens Næringsliv, som lurte på hva SSB-sjefen egentlig støttet seg til ettersom det ikke kunne være SSBs egen forskning.
Meyer takket deretter ja til en forespørsel fra Ole Asbjørn Ness i Finansavisen om et intervju, men da hun så spørsmålene ombestemte hun seg brått:
Men da hun så spørsmålene mente hun de var «for saksorientert» og avlyste møtet samme dag. At direktøren for SSB avlyser et møte fordi journalisten er for saksorientert sier sitt. Meyer endte med å sende Ness et langt svar på epost, uten mulighet for oppfølging.
Ole Asbjørn Ness er ingen hvemsomhelst blant journalister. Det var han som brukte SSBs egne tall til å beregne innvandringens kostnader i 2012. Artikkelserien hans møtte bred anerkjennelse, også fra SSBs egne forskere.
Da Dagsnytt 18 inviterte Meyer til studio for å svare på kritikk fra førsteamanuensis ved BI Espen Henriksen – som også hadde gjort oppmerksom på at SSB-sjefens påstander om innvandringens positive virkning på økonomien er direkte misvisende – nektet hun å stille.
Og nå nekter hun altså å lage nødvendig statistikk på forespørsel fra et regjeringsparti.
Generalsekretær i Norsk presseforbund Kjersti Løken Stavrum er ikke imponert over at SSB-sjefen nekter å legge frem relevant statistikk:
Ho viser til hendingane i Köln nyårsaftan, der politiet har registrert fleire hundre meldingar om trakassering av kvinner, samt overgrep på jenter og kvinner på ein stor musikkfestival i Stockholm to år på rad.
– Det FrP har bede om oppfattar eg som viktig informasjon som har blitt relevant i dei debattane som har gått nyleg. Derfor reagerer eg på at SSB etterlater eit inntrykk av at dei ikkje ønsker å utlevere data, seier Stavrum.
Ho åtvarar mot alt som kan bli oppfatta som politisk avgrensing av informasjon.
– Det vil vere veldig uheldig dersom det blir skapt eit inntrykk av at offentlege miljø ikkje ønsker at noko informasjon skal kome ut.
Man kan trygt si at det er uheldig, ja. Og fordi Statistisk sentralbyrå er en av Norges viktigste samfunnsinstitusjoner og en premissleverandør for utformingen av all politikk på nær sagt alle samfunnsområder, bør finansminister Siv Jensen øyeblikkelig kjenne sin besøkelsestid. Det siste vi trenger er en politisering av landets statistiske byrå – spesielt ikke i en tid med omfattende asylinnvandring, stort behov for korrekt informasjon, økonomiske nedgangstider og økende polarisering.
Christine B. Meyer har ved å komme med uholdbare påstander som faktisk motbevises av byrået hun leder sin forskning, fravær av vilje til å forholde seg til saklig kritikk og nå å nekte å levere relevant og nødvendig statistikk vist seg uegnet og bør fjernes fra sin stilling.