Myndighetene har iverksatt retur til Russland for asylsøkere som har kommet over Storskoggrensa i Finnmark. Returen begrunnes med at Russland ansees som et trygt tredjeland som det ikke finnes beskyttelsesgrunner å flykte fra. Så langt greit, i alle fall for noen av oss, men asylsøkerne selv er ikke fornøyde. For dem er velferdsnasjonen Norge et bedre sted enn Russland, ergo påberoper de seg fortsatt rett på opphold her. Da gjelder det å finne grunner som kanskje øker sjansen for opphold, og da er det godt for de samme at vi har norske medier som ukritisk og ansvarsløst kan utfordre våre kalde hjerter.
VG forteller om en syrisk familie med autistisk datter som kan bli sendt tilbake til Russland. – Vi er livredde, lyser det mot oss hos VG.
Hva er det så de er livredde for? Det heter at familien, mor (35), far (40) og datteren (5) flyktet fra Syria til Russland i 2013. For tre måneder siden benyttet de seg av sykkelstrategien for å ta seg over Storskog til Norge. Det de ønsket, ifølge VG, var å få behandling for sin autistiske datter. Det heter at hun har fått diagnosen barneautisme og har sterkt nedsatt språkevne. Hvor diagnosen er satt (Russland? Syria?) sier historien ingenting om, ei heller om hun har fått noen behandling tidligere, men det heter at hun om en måned har fått time hos spesialist ved sykehuset i Tromsø. Denne timen blir det følgelig ikke noe av, om familien returneres til Russland. Men ifølge moren kan ikke datteren få behandling verken i Russland eller Syria. «Kun her, sier Noha fortvilet.»
Faksimile av tidligere mediesaker
VG stiller ikke ett kritisk spørsmål. Vel, la meg, hjerteløse meg, påpeke at det ikke er kun i Norge at barneautisme kan behandles. Og la meg legge til, kanskje til VGs forbauselse, at barneautisme eller de fleste andre diagnoser, ikke gir grunn til beskyttelse i Norge. Det er trist, ja selvsagt er det trist, at Norge ikke kan helbrede hele jordens befolkning, men det er faktisk så hard verden er.
Men, de har jo klart å komme seg hit… da må vi hjelpe dem.
Nei. Begynner vi, eller rettere sagt: fortsetter vi, å lempe på regelverket, endog av internasjonal karakter, risikerer vi å utsette flere skjebner for stor fare. Denne familien har klart seg i Russland i to år. Hvordan har de klart det? Og hvorfor ble det plutselig prekært å dra til Norge? Men VG vet å utbrodere elendigheten på sin måte:
– Vi vet ikke hva som skjer på grensen. Vi frykter at vi skal bli dumpet på russisk side, i kulden, og overlatt til oss selv. Vi er livredde, sier hun.
Det bør ikke overraske denne familien, eller andre, at det er vinter i verden, og at kulda biter godt fra seg i de nordlige områder, om en så er i Finnmark eller i Russland. Men dette er godt voksne mennesker, de vet hva de har gjort og de vet hvilken risiko de har utsatt seg for. Forhåndsregler er noe vi alle må ta. Så hard er verden. Men VG maler videre:
«Oppholdstillatelsen til ekteparet i Russland går ut om et par måneder, og de er redde for at russiske myndigheter da vil sende dem tilbake til Syria.»
Hva Russland gjør eller ikke gjør kan vi selvsagt frykte, men vi kan ikke ta beslutninger på russernes vegne. Oppholdstillatelsen til familien er i Russland, og det finnes egne regler for dette. Så hard er verden.
«Ekteparet er sjokkert over hvordan de behandles av norske myndigheter.
– Det som skjer er umenneskelig. Hvor er menneskerettighetene våre, spør de.»
Hva er det umenneskelige? At ikke all verdens mennesker skal få bestemme selv hvilket land de vil bo i? Da kan jeg jo fortelle at selv den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMK) er så umenneskelig at den har avsagt dommer der det klart slås fast at det ikke er noen menneskerett å selv bestemme hvilket land en ønsker å bo i. Så hard er verden.
For å unngå å bli returnert til Russland har asylsøkerne begynt å forlate asylmottaket i Vadsø. Det heter at de nå satser på å komme seg til Tyskland.
Men så har vi jo advokater som lever godt av asylinstituttet. Familiens advokat, Halvor Frihagen, forteller til VG at han er sterkt kritisk til myndighetene fremgangsmåte.
– Ikke bare har regjeringen laget et system som er i strid med menneskerettslige forpliktelser ved at man for eksempel ikke ser på risiko for videresendelse. De har i tillegg fjernet alle rettssikkerhetsgarantier. Det gis ikke fri rettshjelp, og det legges praktiske hindringer i veien når vi forsøker å bistå. Regjeringen driver en aktiv bekjempelse av menneskerettigheter og rettssikkerheten, sier Frihagen som har problemer med å få tak i vedtaket som gjelder ekteparets sak.
– I en vanlig asylsak sendes vedtaket til oppnevnt advokat, med opplysninger om klagefrist. Advokaten får alle dokumenter i saken. Her oppnevnes ingen advokat, selv om de søkte før 8. desember og dermed har rett til det.
Frihagen får sette seg inn i de innstramninger som er foretatt – av Stortinget. Så kan han være kritisk til at Regjeringen gjennomfører vedtatt politikk, men det bør vi andre være glad for all den tid vi fortsatt lever i et demokrati som vårt. At den samme Frihagen mener at Russland ikke er er et land som respekterer menneskerettighetene (det ligner for øvrig til forveksling det han sier om Norge), må han gjerne gjøre noe med. Men da i Russland eller via de kanaler som kan påvirke russisk politikk. Norge kan ikke påta seg ansvaret for andre nasjoners eventuelle unnfallenhet. Så hard er verden.
Realitetene er at velferdsnasjonen Norge er attraktiv for mange mennesker i verden, ikke minst for syke, men skulle dette utløse beskyttelsesbehov i seg selv vil Norge opphøre å være en velferdsnasjon. Så enkelt er det.
Vi skjønner alle problemet, men noen må altså være så fæl at de sier det høyt. I dag ble det meg. Da får jeg gå og skamme meg, for vi kan med betydelig grad av sikkerhet slå fast at mediene ikke vil formidle et mer nyansert bilde.
VG: Syrisk familie med autistisk datter kan bli sendt tilbake til Russland: – Vi er livredde