Iran og Saudi-Arabia er ikke kjent for å være de beste venner, men urolighetene mellom dem har vært dominert av regionale grupperinger. Med henrettelsen av den shiamuslimske imamen Nimr al-Nimr, samt 46 andre, og brenning av den saudiarabiske ambassaden i Teheran, har landene tatt et langt skritt nærmere en direkte konfrontasjon. Spørsmålet er om det vil utløse en konkret krig mellom landene. Det vil i så fall bli en svært farlig krig.
Shiamuslimske Iran og sunnimuslimske Saudi-Arabia har i årevis vært preget av religiøse konflikter. Saudi-Arabia vet derfor antakelig godt hva de har gjort når de henrettet al-Nimr, en mann med stor symbolverdi for Iran. At Saudi-Arabia tydeligvis var forberedt på at deres ambassade i Teheran ville bli angrepet, vitner også om at de var bevisst al-Nimrs status i Iran. Når vi dertil vet at begge landene preges av kulturer der hevn og gjenopprettelse av såkalt ære råder, i tillegg til økonomiske maktkamper, skal det ikke mye fantasi til for å forstå hvilke spenninger som nå kan få sitt utløp.
Sterke reaksjoner
Prestestyret i Iran har gjentatte ganger advart mot henrettelse av al-Nimr og reaksjonene var da også sterke etter at henrettelsen ble kjent. Geistelige og politikere både i Iran og Irak (sistnevnte har også en overvekt av shiamuslimer) rettet kvass kritikk til det saudiarabiske styret. Det iranske utenriksdepartementet sa i en offentlig uttalelse at «Saudi-Arabia støtter terror og dreper terrormotstandere». En av de folkevalgte i Iraks nasjonalforsamling, Mohammed al-Sayhud, hevdet at «Saudi-Arabias intensjon er å skape strid mellom sunni- og sjiamuslimer og sette regionen i brann». Iraks tidligere statsminister Nuri al-Maliki mener henrettelsen markerer slutten på Saudi-Arabias regjering. Badr-militsens leder Qassim al-Araji i Irak sier henrettelsene er «en kriminell handling som har åpnet portene til helvete».
Andre gikk enda lengre. Irans ayatolla Ahmad Khatami, truet med at den saudiarabiske kongefamilien vil bli utslettet, mens landets øverste leder, ayatolla Ali Khamenei, sa at Saudi-Arabias lederskap vil bli rammet av «guddommelig straff».
I går kveld ble det også kjent at Saudi-Arabia kutter de diplomatiske forbindelsene med Iran og alle diplomater med familier fikk 48 timer på å forlate landet.
Fra Saudi-Arabias side skal henrettelsen av al-Nimr være en direkte beskjed til prestestyret i Iran om at Saudi-Arabia ikke vil tolerere at Iranvennlige shiamuslimske predikanter forsøker å destabilisere sunnimuslimske stater innenfra. Saudi-Arabia skal også ligge i konflikt med Iranvennlige opprørsgrupper i Bahrain og Jemen.
Iran overtar Saudi-Arabias rolle?
Saudi-Arabia skal være frustrert over Irans «vennskap» med Syrias president Bashar al-Assad (både Iran og Russland støtter Syrias president, men denne koalisjonen er heller ikke konfliktfri, ikke minst ut fra Russlands bånd til Israel som igjen er Teherans erkefiende) og siden atomavtalen (der Iran kun gis adgang til å anrike uran til bruk i atomreaktorer, men til gjengjeld slapp sanksjoner og fikk igjen tilgang til utenlandsk valuta) ble inngått mellom Iran og 5 pluss 1-gruppen (stormaktene USA, Kina, Russland, Storbritannia, Frankrike og Tyskland), har Saudi-Arabia fryktet at mange års handelskontakter med Vesten risikerer å bli overtatt av Iran. Fra Irans side tolkes atomavtalen som at Vesten endelig har fått øynene opp for at Iran er en regional størrelse en ikke kommer utenom.
Det spekuleres i om Saudi-Arabias initiativ i midten av desember til opprettelsen av en islamsk koalisjon for bekjempelse av terror – uten å invitere Iran og Irak – ble gjort for å markere, eller forsøke å gjenvinne, egen posisjon. Det samme kan henrettelsen av fanger med stor symbolverdi for Iran være et forsøk på.
Saudi-Arabias bånd til Vesten kan være truet på grunn av Irans målrettede innsats i Irak, Libanon, Syria og til dels Bahrain og Jemen, samtidig som Iran ønsker å ikle seg ledertrøyen.
Det blir etter all sannsynlighet stygt hvis disse shia- og sunnimuslimske kreftene tørner sammen, noe de antakelig ikke ønsker, ikke minst ut fra de pågående krigene i Syria og Jemen. Her kan de økonomiske og politiske forhold veie tyngst, samtidig med at Syria-krigen kanskje igjen kan havne ved forhandlingsbordet. Nettopp sistnevnte kompliseres med den nye konflikten mellom Iran og Saudi-Arabia, der kanskje Iran har mest å vinne på innflytelse over Syria. Det vil igjen kunne svekke Saudi-Arabia.
Går dette så galt som det kan gå, må Europa belage seg på langt større strømmer av asylsøkere og flyktninger enn hva som situasjonen tilsier i dag. Russland skal i dag ha uttalt at de ønsker å megle i konflikten.
Kilde: alarabia.net, Berlingske, NRK, Financial Times, nyhetsbyrået Ria Novosti