I høst sto de to innvandringsvennlige, men faktafiendtlige økonomene Per Valebrokk og Victor D. Norman frem med råflotte påstander om massetilstrømningen til Norge. Denne er nemlig så økonomisk lønnsom at den vil redde selveste velferdsstaten, hevdet Valebrokk og Norman – til tross for at alt materiale som foreligger sier det motsatte.
D`herrers finansielle ønsketenkerier må sies å være grundig tilbakevist, for salgsargumentet «økonomisk lønnsomt» fra september er nå blitt forvandlet til «moralsk spørsmål»:
Professor Victor Norman mener Norge kan ta imot 100 000 syriske flyktninger. – Dette er ikke et økonomisk, men et moralsk spørsmål, sier han.
Norman har siden 1975 vært forsker og professor i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole (NHH), og var arbeids- og administrasjonsminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering mellom 2001 og 2004. Tirsdag deltok han på Nyttårskonferansen i regi av fylkesmannen i Nord-Trøndelag.
– Vi må ha en åpen dør og sørge for at folk ikke blir sittende i asylmottak for lenge. Undersøkelser viser at folk som er ute av arbeidsstyrken i mer enn to år er ute for godt. Integrering må prioriteres høyt.
Næringshage for flyktninger
Victor Norman mener Norge godt kan ta imot 100 000 syriske flyktninger, og at hele landet vil tjene på at vi blir flere.
Med tanke på at Norman faktisk understøttet lønnsomhetsargumentet sitt med en rapport som slett ikke sier det han påstår at den gjør – en klar anskueliggjøring av hva man kan slippe godt fra når man har med ukritiske medier å gjøre – er det kanskje ikke til å undres over at han tre måneder etter heller velger å gjøre det hele om til et spørsmål om (andres) moral?
Særlig Distrikts-Norge vil tjene på den massive tilvandringen ettersom flyttestrømmen fra de samme distriktene går til de store byene. Hva som skal hindre asylsøkere med innvilget opphold i å følge etter, sier den gode professoren ikke noe om.
Man legger imidlertid inn et ørlite forbehold:
– 100 000 flyktninger tilsvarer bare 2 prosent av Norges befolkning, og for en kommune med 10 000 innbyggere vil det handle om å bosette 200 ekstra.
– For Distrikts-Norge er flyktningene en mulighet, men da må det legges til rette for at man kan lykkes med integreringen. Jeg tror løsningen ligger i hvordan vi tar imot våre nye landsmenn, sier Norman.
Ah, ja, at ingen har tenkt på det før, da?
Man må altså bare få til en vellykket integrering – særlig på arbeidsmarkedet – for da blir det skikkelig lønnsomt. Man skal vel helst bevege seg i de høyere sfærer for å ha unngått å notere seg at ingen europeiske land så langt har lykkes nevneverdig med integreringen av innvandrere og etterkommere fra ikke-vestlige, såkalte R3-land, selv om det ikke har skortet på innsatsvilje, offentlige midler og ikke minst arbeidsplasser de siste 30 år.
I 2011 kom det frem at statens direkte utgifter til innvandring og integrering hadde økt fra 6,7 milliarder til 13,7 milliarder kroner på bare fire år. Aftenposten fant at det hittil er brukt 100 milliarder på ulike handlingsplaner og tiltak, hvorav mange aldri er blitt evaluert. Uavhengig av eventuelle eller manglende resultater blir de stadig gjentatt i nye handlingsplaner, og likevel er arbeidsledigheten blant ikke-vestlige innvandrere tre ganger høyere enn i den øvrige befolkningen.
Følgelig ser det overordnede resultatet av de siste 30 års integreringsinnsats omtrent slik ut:
Det er allerede 25,5 millioner arbeidsledige i Europa og nærmere 123 millioner befinner seg i risikosonen for fattigdom. For Norges vedkommende øker arbeidsledigheten og er nå på 117.000 ledige, hvilket tilsvarer 4,2 prosent av arbeidsstyrken. Og man tror det blir verre:
– Prognosene for utviklingen framover viser at den kan bli enda verre. Antallet ledige stillinger er lavt, veksten i sysselsetting har stoppet opp og det skapes få nye jobber, sier arbeidspolitisk talsperson for Ap, Dag Terje Andersen.
Nær sagt alle innvandrergrupper fra Midtøsten og Afrika i Europa har en sysselsettingsgrad på enten litt over 50 prosent eller under – i Norge er sysselsettingen for innvandrere fra Midtøsten og afrikanske land hhv. 55,2 og 41,9 prosent ifølge SSB – så at disse skal bli økonomiske bidragsytere til staten innen overskuelig fremtid er lite sannsynlig. I tillegg går utviklingen feil vei, for sysselsettingsgraden blir lavere, ikke høyere. Avhengigheten av offentlige sosialytelser blir da også større, ikke mindre.
I 2011 dokumenterte Brochmann-utvalget at skatteinntektene vil gå ned og sosialutgiftene opp, fordi innvandrere jevnt over har lavere arbeidsdeltagelse, lavere inntekt og er større forbrukere av trygdeytelser.
Det gjenspeiles blant annet i SSBs tall fra norske kommuner i 2012, der innvandrere nå utgjør 35 prosent av alle sosialhjelpsmottagere. Bruken av sosialhjelp går tilbake for den øvrige befolkningen, mens den øker for innvandrere og norskfødte med innvandrerbakgrunn. Tallet økte ifølge KOSTRA (Kommune-Stat-Rapportering) til 37 prosent i 2013. Dette tilsier at over 80 prosent av veksten i sosialhjelpen i perioden, en vekst på nærmere 540 millioner kroner, er kommet i innvandringsgruppen.
Det har allerede fått konsekvenser for norske kommuner. I 13 av 18 Østfoldskommuner har man nå store problemer med sosialhjelpsklienter og økte utgifter til barnevern, familieinnvandring og «krevende» flyktninger som følge av bosettingen av rekordmange asylsøkere.
Blant skoleelever med bakgrunn fra islamske land er språkkunnskapene for dårlige til å at de klarer å følge vanlig undervisning. Til tross for at nesten alle norskpakistanske barn er født i Norge, må fortsatt hele syv av ti ha ekstra språkundervisning for å kunne følge den øvrige undervisningen. I mai 2014 viste en rapport fra SSB at bare fire av ti innvandrergutter fra ikke-vestlige land fullfører videregående skole. Av gutter med samme bakgrunn i Asker og Drammen står syv av ti igjen etter skolegang uten noen studie- eller yrkeskompetanse.
Der innvandring kan avhjelpe eldrebølgen på kort sikt, fungerer det ikke på lang sikt av den enkle grunn at også innvandrere blir gamle og/eller pleietrengende. På samme måte er det naturligvis feil å hevde at innvandring kan redde velferdsstaten, da innvandrere også tar ut ytelser fra denne. I den forbindelse gjør seniorforsker i SSB Erling Holmøy oppmerksom på at statsfinansielle virkninger av innvandring må vurderes i et langsiktig perpektiv, altså ikke den førstnevnte varianten.
Men vil ikke befolkningsveksten gi oss inntekter? For dem som bokstavelig talt tror – som f.eks. Valebrokk – at veksten vil finansiere seg selv via skatter og avgifter, vil rapporten fra samfunnsanalysebyrået Agenda Kaupang (AK) om Oslo være nedslående lesning. Agenda Kaupangs utredning viser nemlig at byens skatteinntekter høyst sannsynlig vil bli mindre – samtidig som sosialbudsjettet øker. Dette forholdet skyldes hvem som flytter inn og hvem som flytter ut av byen.
Det hevdes ikke sjelden at arbeidsinnvandringen er lønnsom nok til å demme opp for denne utviklingen, men SSBs rapport om innvandring og makroøkonomi fra 2012 konkluderer med at selv arbeidsinnvandring er et underskuddsforetak i det lange løp, i tillegg til at det fortrenger «innfødte» fra arbeidsmarkedet, hvilket også er dokumentert av både NHO og LO. – Utenlandsk arbeidskraft presser ut norsk, sa LOs sjeføkonom Stein Reegård til Dagbladet i oktober 2014 og ifølge NHO rammer det «hovedsakelig de med lav kompetanse”.
Utsiktene til at asylsøkere kommer i inntektsgivende, skattbart arbeid er da også dårlige.
Norge viser tall fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) at bare en av fire asylsøkere får jobb etter avsluttet introduksjonskurs som består av to års kursing i norsk og samfunnskunnskap. I dette tilfellet regnes arbeid fra èn times lønnet arbeid eller mer i uka. I statsbudsjettet for 2015 er det er satt av 8.4 milliarder til introduksjonsprogrammet med norskopplæring.
I 2007 kom 51 prosent i en eller annen form for arbeid etter avsluttet kurs, men andelen falt til 35 prosent i 2012. De siste tre årene er bare en av fire kommet i lønnet arbeid etter det såkalte prestisjeprogrammet, som gir deltagere rett til introduksjonsstønad på 176.000 kroner.
I Danmark er bare en av fire asylsøkere i arbeid etter ti år i landet.
Den svenske Riksrevisjonen konkluderte tidligere i år med at det fortsatt er store forskjeller i arbeidsledigheten mellom innenlands og utenlandsfødte. Dette gjelder særlig for kvinner. En granskning avisen Dagens Nyheter (DN) gjorde våren 2015 viste at asylsøkere har store problemer med å komme inn på det svenske arbeidsmarkedet. DN studerte hvordan det hadde gått for samtlige som fikk permanent oppholdstillatelse i 2004 og fant at ikke en gang annenhver asylsøker hadde en inntekt på over 13.000 i måneden ti år senere. Minst tre av ti fikk økonomisk bistand fra kommunen.
Ifølge Finansavisen – som baserer sitt regnestykke på tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) – vil nettokostnadene til Normans forslag i beste fall beløpe seg til 430 milliarder norske kroner. Regnestykket er basert på at 54 prosent av dagens syriske flyktninger kommer i arbeid.
Men syrere er mindre utdannet enn flere innvandringspådrivere har påstått. I Norge såvel som Danmark er syrere blant de gruppene som har lavest sysselsetting. Den faktiske situasjonen i dag er, som HRS har dokumentert tidligere, at syrere har en sysselsettingsgrad på 26,3 prosent. Tall fra Sverige viser at kun 10 prosent av syrerne har utdanning utover videregående skole. Den norske ønsketenkingen fikk seg da også et kraftig skudd for baugen da eksperter i oktober påpekte at det vil bli vanskelig å få syrere ut i jobb. Det samme mener skoleforsker Thomas Nordahl, som igår uttalte at syrere vil få store problemer i norsk arbeidsliv. Til NRK sier han at to tredjedeler av unge syrere later til å «mangle grunnleggende ferdigheter i lesing, skriving og matematikk»:
– Det betyr i praksis at mange av dem som kun har utdanning på grunnskolenivå vil ha problemer med å lese og forstå en avisartikkel eller bok på sitt eget morsmål, og de vil ut fra OECDs definisjoner kun klare enkle standardoppgaver i regning, sier han.
– Dette kan få svært alvorlige konsekvenser for integrering av syrere inn i norsk arbeidsliv, sier professoren.
Nordahl baserer seg på en OECD-rapport fra mai i år. NRKs Tormod Strand har snakket med den tyske utdanningsforskeren Ludger Woessmann, som er professor i økonomi ved Universitetet i München og leder for senter for utdanningsøkonomi. Han er medforfatter til den aktuelle rapporten:
– Vår konklusjon er at 65 prosent av elevene i Syria ikke har grunnleggende ferdigheter i matematikk og naturfag, sier han.
– Vanskelig å oppnå rask integrering
– Dette betyr at to tredjedeler av elevene i Syria har en svært lav evne til å løse selv grunnleggende problemer. Ifølge internasjonale standarder må du derfor vurdere to tredjedeler av dette kullet som funksjonelle analfabeter når det gjelder deltakelse i moderne samfunn, sier Woessmann til NRK.
– Hvis dette er representativt for dem som nå kommer til Tyskland og Norge, betyr det at det vil være svært vanskelig å oppnå rask integrering i arbeidsmarkedet, sier professoren.
Men nå som hele Europa – Norge inklusive – befinner seg i en stadig mer anstrengt økonomisk situasjon med økende arbeidsledighet, nedgang i ufaglærte arbeidsplasser, boligmangel i flere land og en tilstrømming som er større enn europeiske land klarer å håndtere – ja, nu vil alt gå så meget bedre. Spesielt hvis vi tar i mot 100.000 nye i tillegg til alle de andre som kommer.
Så skål for det, da, dere!