Alternativet med å stenge Storskoggrensa

Som HRS har avdekket stoppet tilstrømningen av personer fra Russland til Norge over Storskoggrensa på dagen – nærmere bestemt den 30.november 2015. Det som skjedde denne dagen var at en ansatt i Politiets utlendingsenhet (PU) hadde fått nok av det irregulære spillet som utspant seg ved grensa. Vedkommende gikk opp på grenselinjen der en russer kom med en ny ladning pass fra «flyktninger». Den kontante beskjeden som kom fra denne politibetjenten var:

– Ingen passerer grensen uten visum i passet! 

En forfjamset russer måtte snu, med passene i hånd, og ta seg tilbake til «flyktningene» ved den russiske grensestasjonen.

Dermed var spillet var over. Ikke en eneste «flyktning» har siden denne datoen tatt seg inn i Norge over Storskogsgrensa.

Les saken her: Sannheten om Storskog?

Dette kunne betjenten gjøre med «loven i hånd». Det er slik HRS vurderer det ingenting i vårt regelverk eller vår praksis som var til hinder for å nekte grensepassering til Norge da asyltilstrømningen startet opp. Men det kan synes som om det oppsto usikkerhet om det var mulig å avvise personene hvis de hevdet å ha et beskyttelsesbehov, altså søkte asyl.

Våre kilder har fortalt at ordet asyl ikke ble nevnt når russisk politi avleverte passene til norsk politi. Passene var uten gyldig visum til Norge. Dette i tillegg til at PU avdekket at mange av dem som kom hadde hatt lange opphold i Russland, snakket russisk, flere var russiske statsborgere og kunne ha samordnet forklaring (da var de kommet inn i Norge) på hvorfor de søkte asyl.

For å forstå dette, er det viktig å ha kjennskap til den «praktiske situasjonen» ved Storskoggrensa.

Lukket versus åpen grense

Den russiske grensestasjonen ligger 150-200 meter inne på russisk territorium. Her har russerne satt opp et høyt gjerde med en høy port (som alltid er låst). Ved grensa har russerne en bom som den tredje i rekken på russisk side.

På norsk side er det en bom – og ingen andre fysiske hindringer.

Med andre ord er den russiske grensen fysisk stengt, mens den norske er åpen i den forstand at man kan hoppe over eller gå under bommen selv om den er nede. Men da er man sluppet gjennom via porten fra russisk side.

Grensepasseringene har da fungert slik at russerne har låst personene inne på den russiske grensestasjonen, samlet inn passene deres, gått opp til den norske grensa og avlevert passene til de norske grensevaktene. Deretter har de låst opp porten og latt personene sykle inn i Norge.

Grensestasjonen på Storskog har åpningstid hver dag mellom kl. 07:00 og 21:00 (da er bommene på både norsk og russisk side åpne, men porten på russisk side er fortsatt låst). Kilder forteller til HRS at det slett ikke var uvanlig at passene ble levert tett før kl. 21:00. Dermed måtte norsk politi jobbe med registrering hele natta.

Dette, sammen med at personene har sluppet helt frem til den russiske grensestasjonen, tilsier at det har vært en bevisst strategi fra russisk side. Det overrasker neppe noen, men det overraskende er at passene ble tatt imot på norsk side.

Usikkerheten

Som nevnt synes mottakelsen av passene på norsk side å henge sammen med usikkerhet om de samme skulle søke asyl i Norge, jamfør at det etter utlendingsloven ikke er lov å avvise noen ved grensen hvis de hevder å ha et beskyttelsesbehov (asyl). Da har man rett til å komme inn i landet uten gyldige reisedokumenter og eventuelt visum.

Dette krever igjen at personer som påberoper seg beskyttelsesbehov, skal ha det ut fra velbegrunnet frykt for forfølgelse eller står i reell fare for å bli utsatt for dødsstraff, tortur eller annen umenneskelig behandling ved retur til hjemlandet (§ 28 i utlendingsloven). Men disse kom fra Russland, og Russland regnes som et trygt land. Ergo skulle deres eventuelle asylsøknad behandles i Russland. Men det var vel her angsten for politisk bråk og «den russiske bjørnen» spilte inn.

Asylsøknadsbehandling og stenge Storskoggrensa?

I vår tidligere sak påpeker vi at dette i seg selv ikke sier noe om hvordan Norge kan løse utfordringen med de over 5.000 personene som er sluppet inn i landet. Vi foreslo at hvis Norge skal realitetsbehandle disse søknadene, som flere av partiene og ulike organisasjoner tar til ordet for, så må det følges av at Storskoggrensa stenges i den perioden saksbehandlingen pågår. Det vil i så fall gå mest utover (uskyldige) russerne i området, men det er igjen en lite diplomatisk handling. Imidlertid følger det tankegangen med at russerne ikke utviser noen respekt for «folk som slikker dem oppetter ryggen», som Hans-Wilhelm Steinfeld uttrykker det.

Samtidig vil Norge ha en utfordring til. Vi har ingen grense «å stenge» så lenge det ikke eksisterer noen fysiske hindringer. Disse må i så fall bygges eller det må settes ut grensevakter som fysisk hindrer folk i å komme. Sistnevnte kan bli et «lite pent syn» og førstnevnte er etter all sannsynlighet for tidkrevende. Det passer nok heller ikke til «dialog- og samarbeidslinja» som langt de fleste politikerne, uansett parti, liker å presentere seg med.

Den norske Regjeringen synes derimot lite villig til å realitetsbehandle søknadene, rett og slett fordi de mener det er russernes ansvar. Det er vi for så vidt enige i, men som sagt kan det synes som om Norge har rotet dette til selv. Samtidig vil vi påpeke at verken støttepartiene KrF og Venstre eller opposisjonen har så mye å være stolte av, ei heller mediene, da ingen av disse har løftet en finger for å finne ut hva som faktisk foregikk på Storskog – og det til tross for at flere av dem har vært der.

Så eksisterer det en annen mulighet, nemlig å avvise å realitetsbehandle asylsøknadene via Russland. Dette kan gjøres etter § 32 bokstav d (i utlendingsloven) som nylig ble tatt inn. Her heter det (En søknad om oppholdstillatelse etter § 28 kan nektes realitetsbehandlet dersom søkeren) «har reist til riket etter å ha hatt opphold i en stat eller et område hvor utlendingen ikke var forfulgt.» Men da er vi igjen avhengig av at Russland tar dem tilbake.

Så står vi her da – og i morgen er det ekspertmøte mellom Russland og Norge. Der skulle vi gjerne vært flue på veggen.