I Sverige går utviklingen svært raskt i negativ retning. Politiet i Stockholm og Göteborg opplyser at de er overbelastet og ikke lenger er i stand til å utføre alle sine oppgaver pga store gjenger av såkalte enslige mindreårige asylsøkende gutter og unge menn som til tross for at de bedriver omfattende kriminalitet som ran, overfall og fysiske, seksuelle overgrep på kvinner på og rundt byenes trafikale knutepunkt, er tilnærmet immune mot ordensmakten og rettsvesenets inngripen. I tillegg kommer daglige utrykninger til asylmottak og det som kalles hvb-hjem, som er boenheter for enslige mindreårige asylsøkere.
Samtidig må de nå patruljere noen av landets offentlige svømmehaller.
Denne situasjonen lar seg enkelt utnytte og i helgen ble den også det. En gruppe maskerte menn delte ut flygeblader om gjengen(e) som holder til rundt sentralstasjonen i Stockholm og gikk til angrep på tilfeldige borgere med innvandringsbakgrunn. Få er pågrepet og det kommer motstridende meldinger om hva slags gruppering(er) det egentlig dreier seg om. Svenske medier skriver som vanlig om rasister, fascister og nazister som snart vil overta hele Sverige, men det aktuelle flygebladet fremstår ikke umiddelbart som rasistisk eller høyreekstremt, men virker mer preget av genuin frustrasjon. Og i utgangspunktet (lot de i alle fall som) var de ikke ute etter tilfeldige forbipasserende – eller flyktningebarn som sådan, slik mediene fremstiller det som – det var de aktuelle gjengene som politiet selv sliter med som var målet. Det er uansett fullstendig uakseptabelt å ta loven i egenhånd og organisere vigilantevirksomhet som dette. Den slags ender som regel stygt, ikke sjelden med forferdelige følger for helt uskyldige mennesker og ikke minst: det underminerer selve fundamentet samfunnene våre er bygget på.
Det samme kunne for øvrig observeres i Köln etter masseovergrepene på kvinner på og rundt sentralstasjonen på nyttårsaften. Også her opererer det tysk politi betegner som «nafrier»; tilvandrede unge kriminelle nordafrikanere som begår kriminalitet helt åpenlyst og er ansett som så aggressive og farlige at politiets egne retningslinjer sier at betjenter ikke må nærme seg dem for å kontrollere identiteten deres eller anholde dem alene. Politiet anbefales å gå to eller aller helst flere i følge, da disse mennene oppgis å bære våpen som kniver, pepperspray og knokejern. De tillates altså å streife fritt rundt og livnære seg av kriminalitet blant sivile barn, kvinner og menn på et trafikalt knutepunkt i en europeisk by. En offisiell rapport fra innenriksministeriet i delstaten Nordrhein-Westfalen viser da også at hele 40 prosent av innvandrere fra Algerie, Marokko og Tunisia har begått kriminalitet i Köln og omegn innen ett år etter ankomst til Tyskland.
Etter masseovergrepene ble det rapportert at grupper av menn gikk rundt i Köln og overfalt tilfeldige innvandrere på åpen gate. På en kveld ble seks personer av pakistansk opprinnelse angrepet og mishandlet av en gruppe bestående av 20 personer. En 39 år gammel mann av syrisk opprinnelse ble banket opp av fem menn. Det skal ha vært bikere, fotballhooligans og dørvakter i Köln som sto bak. Også i Sverige mistenkes fotballhooligans for å ha vært delaktige.
Problemene som nå tårner seg opp er imidlertid mye større enn noen få organiserte grupper som er tilhengere av farlige og dehumaniserende ideologier som nazisme. Bare det at situasjonen oppleves av slike grupper som at de kan gå til angrep på åpen gate er i seg selv et sykdomstegn.
For når et lands myndigheter gir opp å håndheve loven gjennom sitt voldsmonopol og/eller har avskåret seg selv fra å gripe inn ved å binde seg til utdaterte og luftige konvensjoner, gjør de noe svært farlig: De åpner for tilstander der det er «den sterkestes rett» som gjelder, hvilket i sin tur trigger alle de dårlige egenskapene og primitive instinktene ethvert menneske har. Helt vanlige folk blir rett og slett sinte og redde når de oppfatter av enkelte grupper er hevet over loven og at myndighetene svikter sitt primære ansvar som er å beskytte befolkningen sin og opprettholde lov og orden.
Nå skulle man jo ellers tro at troen på «den ariske rases overlegenhet» døde med Hitler i bunkersen i 1945, men det er åpenbart blitt nødvendig å påpeke for Europas elite at europeere bare er mennesker som alle andre, med de menneskelige instinktene som på godt og vondt hører med.
Det har de siste årene vært vanlig å beskylde alle som har advart om utviklingen og at den bærer bud om voldelige konflikter for å i all hemmelighet ønske seg noe slikt – for ikke å si påskynde den – men det er ikke tilfelle. Det er faktisk akkurat det samme som å beskylde miljøbevegelsen for å ønske at planeten går til helvete fordi de advarer om at dagens ressursbruk ikke er bærekraftig og kan få skrekkelige konsekvenser om det fortsetter. Ingen ved sine fulle fem ønsker seg voldelige konflikter i eget samfunn. Likevel er det dette land som Sverige og Tysklands myndigheter styrer mot ved å unnlate å ta kontroll. Man kan rett og slett ikke tillate store grupper av aggressive, kriminelle fremmede å gjøre den øvrige lovlydige befolkningens hverdag og ferdsel utrygg og regne med at det går bra i lengden.
Og da særlig ikke når det gjelder så betente problemstillinger som seksuelle overgrep på jenter og kvinner. Det er så enkelt som at seksuelle overgrep generelt gjør de fleste normale mennesker rasende. Når de attpåtil skjer uhindret på åpen gate av menn som åpenlyst angriper i flokk kan man gange den følelsen med minst tre. Legg til overgrep på jenter så unge som 10-11 år når de er på vei til eller på skolen eller i svømmehaller; det er så enkel matte at selv et førskolebarn kan svare på det regnestykket.
For tiden går et filmklipp som skal være fra et offentlig møte om et asylmottak i den tyske byen Bad Schlema sin seiersgang på sosiale medier. Lokalbefolkningen er bekymret for meldinger om at småjenter opplever seg som trakassert av de mannlige beboerne ved mottaket som de passerer på vei til skolen. En eldre mann reiser seg og forteller at hans ikke fullt ti år gamle barnebarn har opplevd dette, henviser til at andre barn har sagt fra om det samme og han uttrykker bekymring for hvordan det skal gå til sommeren når jentene har mindre klær på. Den nonchalante ansvarsfraskrivelsen den unge borgermesteren svarer med er forbløffende. Han opplyser at problemet er enkelt å fikse siden byens barn bare kan gå en annen vei til skolen enn den de alltid har brukt. For ikke å «provosere» asylsøkerne til å trakassere dem: – Ikke provoser dem og la være å gå i dette området, forklarer han nedlatende og salen kommer omtrent i opprør. Det er ikke vanskelig å forstå.
At innvandrere er blitt redde etter selvtektsfolkets herjinger er heller ikke vanskelig å forstå – det ville alle i samme posisjon blitt. Også innvandrere blir ofre når myndighetene i misforstått toleranse og en helt vanvittig rettighetstankegang lar være å rydde opp i innvandringsrelaterte problemer som kriminelle eller aggressive, truende asylsøkere. Og lovlydige innvandrere lever sånn sett farligere, ettersom de er så uheldige å ha noen felles utvendige markører med de kriminelle. Bøller med balltre på menneskejakt er ikke kjent for sin vilje og evne til å se forskjell på folk.
Svenske, tyske og andre europeiske myndigheter har hele veien hatt et valg og de har åpenbart valgt Bøygens: å gå utenom. Resultatet er at de har overlatt deler av det offentlige rom og til og med hele bydeler og forsteder til mannlige, aggressive rovdyr som utviser alle tegn på målrettet atferd for å dominere omgivelsene, og det brer seg som ringer på vannet utover i samfunnet, fra å beherske gater og boligkvarter til offentlige institusjoner som skoler, bibliotek og svømmehaller.
Det går først og fremst utover jenter og kvinner i innvandrermiljøene, hvilket modige kvinner fra de samme miljøene gjentatte ganger har varslet om.
Det kulturelt betingede kvinnesynet og mannsidealet disse guttene og mennene abonnerer på begynner imidlertid å også få konsekvenser for «etnisk innfødte» jenter og kvinner. I flere av landene disse kommer fra bruker gutter og menn seksuell trakassering/overgrep for å jage kvinner ut av det offentlige rom. Seksuell trakassering er da også forferdende utbredt i nesten hele den arabiske verden.
Og deres valgte fremgangsmåt fungerer utmerket her også. Det populære Eriksdalsbadet i Stockholm rapporterer nå at det er merkbart færre tenåringsjenter i svømmehallen pga «enslige, mindreårige asylsøkeres» gjentatte seksuelle trakassering og overgrep.
Utöver det har såväl simhallens personal som polis, som civilt arbetat i simhallen sedan årsskiftet, också noterat att antalet tonårstjejer som besöker simhallen den senaste månaden minskat så mycket att det märks.
– Troligen beror det på att de är rädda för att bli ofredade. Vi är nedringda av oroliga föräldrar som vill att vi ska garantera deras döttrars säkerhet. Det är en sorglig utveckling. Vi ska göra allt som står i vår makt för att stoppa den, fortsätter Sara Franzén Shilwan.
Meldingene om seksuell trakassering i offentlige svømmehaller er ellers ikke noe nytt fenomen – det heller – de har i årenes løp blitt gjengitt med jevne mellomrom i europeiske aviser.
Eriksdalsbadet
Likevel går svenske myndigheter hen, på en tid hvor tilstrømmingen var så stor at asylsystemet og registreringen nærmest brøt sammen, og kjøper hundrevis av kort som gir gutter og unge menn med bakgrunn fra noen av verdens mest kvinnehatende samfunn – hvor kvinner blir pakket inn i burka for ikke å synes og kjønnssegregeringen nærmest er total – gratis adgang i svømmehaller, også når de ankommer uten voksne tilsynspersoner og/eller tolk. Foregår det noe som i det hele tatt kan minne om tenking på svenske politikere og byråkraters kontorer?
Hva trodde man egentlig at dette ville avstedkomme?
– Vi mäktar helt enkelt inte med att hålla den ordning eller uppsikt som vi vill ha, säger Sara Franzén Shilwan, och beskriver stök och bråk som beror på ständiga regelöverträdelser, ovilja eller oförmåga att lyssna på tillsägelser och konflikter som uppstår på grund av språkförbistringar.
– Det händer att vi avvisar även uppenbart ”svenska” killgäng, men inte alls i samma utsträckning som de gäng vi har problem med nu, unga killar som inte pratar svenska. Så är det och det måste vi komma till rätta med, fortsätter hon.
Hon beskriver att det i princip varje kväll och helg kommer grupper av ensamkommande till badet, främst på kvällar och helger, och att de kommer utan ansvariga vuxna.
Shilwan er overbevist om at de som seksuelt trakasserer og begår overgrep vet at det de gjør er galt, men at det finnes kulturelle forskjeller og koder som gjør at de mister normale hemninger.
Hun har naturligvis rett, for skrik av redsel og avsky fra en jente eller kvinne er universelt; man trenger ikke kunne språket eller normene i de respektive land for å forstå det. Bare det at overgriperen/overgriperne først omringer eller holder fast det kvinnelige offeret før de tafser eller verre, er et så kraftig hint om at jenta/kvinnen ikke ønsker å ha noe fysisk samkvem at det ikke er til å misforstå av noen. Ofrenes kroppsspråk er nær sagt identisk i alle kulturer fra Norge til Sør-Afrika. At det i svømmehaller skjer i vannsklier og andre steder som er skjult for innsyn taler også sitt tydelige språk. At store deler av gruppene som overfalt kvinner i bl.a. Köln slo ring rundt de aktive gjerningsmennene og forhindret politiet å ta seg frem til ofrene likeså. Det kan med andre ord ikke herske noen som helst tvil om at gjerningsmennene kjenner godt nok til europeiske seksualnormer og kvinners stilling i samfunnet til å vite at det de gjør er både moralsk og strafferettslig galt, men de gjør det likevel. Det forteller det omgivende samfunn en hel del om hva slags – bokstavelig talt – herrefolksmentalitet de har og hvilke holdninger de har til samfunnene de har slått seg ned i.
Sverige er altså et land hvis myndigheter forsøker å utøve en «feministisk utenrikspolitikk» overfor dypt misogyne land som Saudi Arabia, mens de ikke klarer å beskytte jenter og kvinner mot den samme misogynien – men heller forsøker å hysje ned fenomenet – når den brer seg i deres eget land. De kjøper til og med gratisbilletter til steder hvor jenter og kvinner i sakens natur er sparsomt påkledd til noen av dens ivrige representanter.
Vårboskolan
Men det er ikke bare i svømmehaller denne typen gutter og unge menn får utfolde seg.
Det rapporteres om samme type atferd på barneskoler hvis lokaler også brukes til språkundervisning av rundt 140 enslige, mannlige asylsøkere i de øvre tenårene og tjueårsalderen:
De tre pojkar de känt sig förföljda av är i övre tonåren och går på Burlövs språkintroduktion för nyanlända flyktingungdomar.
Tidigare har antalet nyanlända på Vårboskolan legat på cirka femton på högstadiet och trettio på gymnasieenheten. Under hösten har antalet på skolan ökat med cirka hundra elever i olika åldrar.
– Det förekommer kränkningar på alla högstadieskolor. Det påverkar ändå en skola när balansen mellan pojkar och flickor förändras så snabbt som det har skett under hösten, säger Anders Öhlin, chef för kultur- och utbildningsförvaltningen i Burlöv.
De äldsta nyanlända eleverna är i tjugoårsåldern.
– En del av de yngsta flickorna som bara är tretton tycker att det är jobbigt med mycket främmande män på skolan som de inte kan prata med, säger Anders Öhlin.
…
– På rasterna står de och väntar utanför skolan och följer efter oss. Några gånger är det killar som har tafsat i lunchkön, säger Emilia.
– Jag vill inte gå på de lektionerna längre, säger Nora.
Fjortonåringarna säger att flera andra flickor på skolan berättat om liknande upplevelser.
– Tyvärr förekommer det kränkningar, men i huvudsak sker de utanför skoltid, säger Anders Öhlin.
Hvor lenge tror svenske myndigheter at foreldrene vil finne seg i dette, mon tro? Og igjen; det er ikke bare «etniske innfødtes» barn som utsettes for denne atferden – barn av innvandrere blir det samme.
Så om et lands myndigheter fremdeles unnlater å påpeke problemene av frykt for å spille høyreekstreme og andre ufjelge eksistenser i hende eller nære rasisme, så er det på tide med en reorientering. Ved å unnlate å handle raskt og kompromissløst mot asylsøkere som begår kriminalitet – og ikke har noe i Europa å gjøre ettersom de ikke engang er reelle asylsøkere og/eller er avvist som sådan – plasserer de alle de skikkelige innvandrerne/asylsøkerne mellom barken og veden. På den ene siden risikerer både de og deres barn å bli seksuelt trakassert og overfalt av de samme kriminelle som fritt får herje i det offentlige rom. På den andre siden får de i stadig større grad merke den øvrige befolkningens økende skepsis pga ytre karakteristika. Den nåværende situasjonen er det bare to grupper som vinner på og det er de kriminelle guttene/unge mennene som terroriserer omgivelsene sine og diverse ekstreme, voldelige grupperinger som utnytter det maktvakuumet staten har etterlatt seg. Absolutt alle andre taper. Er ikke det verd å tenke litt over?
D`herrer utrygghetsentrepenørene ter seg nemlig ikke stort bedre blant sine formodede egne.
I Dagens Nyheter gjengir Erik Helmerson deler av en offisiell rapport om Ross Tensta gymnas i det innvandrertette Tensta i Stockholm og som nå er besluttet nedlagt. Skoleinspeksjonens rapport forteller om lærere som opplever at det er elevenes lover og ikke samfunnets som gjelder på skolen. Lærerne frykter trusler fra elever hvis de irettesettes og skolen har således latt elevene ta makten. – Rapporten gir et bilde av et uhørt tøft, hardt og voldsomt miljø, sier skolebyråd Olle Burell (S).
Ross Tensta gymnasium
Helmerson beskriver tilstanden ved skolen som at jungelens lov hersker. Og surprise, surprise: rapporten forteller om «hendelser» av nøyaktig samme type som er observert i landets svømmehaller og på Stockholms kommunes ungdomsfestival.
Han påpeker at mange av de nyankomne som regel havner i områder hvor det allerede bor mange med samme bakgrunn. Helmerson mener at en stor del vil havne i nettopp Tensta eller lignende områder og at de da må legge sine barns fremtid i hendene på skoler som Ross Tensta, med «kaos, krenkelser og totalt fravær av studiero». Han stiller spørsmål ved hvordan det da skal gå med integreringen:
Och hur barnen sedan ska integreras i detta land, där disciplin och studiero i skolan ofta ses som skällsord eller utopi och där arbetsmarknaden i princip bara efterfrågar utbildat folk, saknar åtminstone denne skribent svar på. Skolan ska kompensera de barn som fötts med sämre förutsättningar – ändå är det gång på gång just de som sviks när studieron är obefintlig.
Det har under dagarna skrivits en del om gymnasiet i Tensta. Någon använder det som belägg för att skolvalet slår hårt mot utsatta områden, flera klandrar den speciella Ross-pedagogiken som tillämpats.
Själv tycker jag att kärnproblemet är betydligt större än denna skola. Händelserna som beskrivs går igen på flera håll – simhallar, festivaler – i ett samhälle där vuxenvärlden går till reträtt och gängmentaliteten kommer in i dess ställe.
Den ”djungelns lag” som lärare talar om i rapporten är inte bara ett problem för Ross Tensta gymnasium.
Europeiske myndigheter – og da spesielt svenske og tyske – bør snarest gjenoppta jordforbindelsen og bekvemme seg til å handle. Det begynner å haste, for ellers er det mye som tyder på at vi alle blir tapere i et spill ingen ønsker å delta i.