Jeg tok turen til kveldsmessen i Nidarosdomen i går. I domkirken i Trondheim skulle jeg lytte til en samtale mellom Faten Mahdi Al-Hussaini og Carl-Ove Fæster arrangert av studentmenigheten i Trondheim.
I Facebook-presentasjonen av arrangementet heter det:
Faten ble kjent for mange i fjor da hun tok initiativ til en demonstrasjon mot ekstremisme i Oslo. Hun er også en av grunnleggerne av organisasjonen JustUnity som arbeider mot radikalisering av ungdom. Carl-Ove er sokneprest i Borre i Vestfold og også aktiv i JustUnity. I en samtale dem imellom, forteller Faten om sin relasjon til kirka, hva hun opplever at kristne og muslimer har til felles og om kampen mot ekstremisme.
Stemningen er rolig og magisk i Nidarosdomen. Jeg føler meg alltid overveldet av skjønnheten til denne vakre kirken. Det er fredelig og lyst under det høye taket. Det er rundt 100 personer tilstede. Litt merkelig at vi er så få. Det er ingen presse selv om de var invitert. Symboler for nestekjærlighet og tro på et liv etter døden fyller synet og sinnet. Folk smiler og venter på at samtalen skal starte etter salmen. Den unge norsk-irakiske jenta ser ikke nervøs ut og hun har heller ingen arroganse i ansiktet. Hun er beskjeden, men fremstår trygg og sterk.
Hvem er hun?
Jeg hadde kjennskap til Faten via mediene. Her har jeg følelsen av en person som enten ukritisk skrytes opp i skyene eller som en som taler med to tunger, og det selv om hun fordømmer terrorisme utført av jihadister i Syria og andre land. I avisene står det at Faten mener terroristene ikke følger Gud, men Djevlen. Hun har lyst å vise verden at islam handler om kjærlighet og er fredelig. At terroristene har misforstått islam. Hun har også uttalt at Hege Storhaug er «ekstrem» for å reagere negativt på hennes bruk av hijab som er en slafistisk-sharia symbol på undertrykkende kvinner i islam.
Jeg forventer å treffe en ung kvinne som vil bortforklare uretten utført av jihadister som misforståelse av troen hennes og at hun skal fortelle at islamsk terror har ingen ting med islam å gjøre. Det var dette jeg var forberedt på å høre, samt repetisjonen av at «det har ingenting med islam å gjøre».
«Den islam»
Faten og Jeanette
Bilde: Faten Jeanette
Men jeg vitnet noe helt annet. Jeg vitnet ei ung kvinne som tar avstand fra salafistisk islam og oppfordringer til drap. Avstand fra vold mot annerledes troende. Hun forteller at dersom islam fører til terror – noe hun innrømmer er en sannhet – så må hun få ta avstand fra den islam. Hun kan ikke tro i sitt hjerte at Gud ville dele opp Abrahams barn ved å vende de mot hverandre og oppfordre til mord. Hun minner oss om at vi er alle Abrahams barn og hun mener vi ber til samme Gud. Hun tror på budskap om kjærlighet, fellesskap og harmoni. Hun tror på retten til å være kritisk til religion. Hun tror på friheten til å ta egne valg og ansvaret for å beskytte hverandre. Hun føler at det er ikke riktig å forby vennskap mellom kjønnene og forskjellige tro. Hun ser ikke på vår tro som forskjellige. Hun håndhilser på motsatt kjønn, opptrer inkluderende og folkelig. Faten er ei ung kvinne som kan gå til synagogen eller kirken for å be til Allah. Hun føler seg godtatt, akseptert og verdsatt både i synagogen og kirken. Hvorfor skulle hun ikke? For henne er det ingen grunn til å gjøre forskjell på Guds hus.
Denne jenta følger sitt hjerte. Et godt hjertet leder henne til å tro på en god islam. Hun mener muslimene må selv ta ansvar for å stanse islamofobi fremfor å stemple andre som islamofober. Hun synes ikke muslimene skal spille offerkortet, men ta ansvar for å inkludere alle Abrahams barn.
Avvist i moskeene
Disse meningene har kostet henne dyrt. Hun er ikke lenger velkommen i moskeene. Hun blir til og med fortalt av enkelte muslimer at hun må slutte å kalle seg selv muslim. Det hun ønsker seg mest er støtten til en imam som kan hjelpe henne med det budskap som forener jødedommen, kristendommen og islam, men hun har ingen støtte.
Hun er overrasket over at ikke en eneste imam i hele Norge har støttet henne. Hun blir også kalt islamofob, vantro og frafallen av muslimene. Hun opplever å bli kalt hore for å ønske seg velintegrert i det norske fellesskap. Det blir klaget på hennes bekledning, sminke, mot og ønsker om likestilling. Hun blir kritisert av mange muslimer for å være en kvinne som uttaler seg offentlig. Hun opplever negative reaksjoner fra mange muslimer og mange nordmenn.
Kjempetøff
Jeg møter ei kjempetøff ung kvinne som ønsker å få slutt på terror og som både anerkjenner problemer med islam og tar avstand fra dem. Hvorfor i all verden vender muslimer henne hun ryggen og hun møter stengte moskédører? Burde ikke islam og muslimer fremme henne som det beste eksemplet og være stolte? Hvordan har det seg at det ikke er plass for rene, gode intensjoner i moskeene? Moskeene som påstår at de er imot radikalisering burde jo ha omfavnet henne.
Er det mulig hun truer maktposisjoner med sin åpenhet om det hun ser på som grunnleggende feil?
Hun innrømmer at hun ikke kan nok islamsk teologi til å drøfte detaljer om hva som står i koranen og hadithene, men hun synes ikke hun burde behøve det for å forstå at mord, hat, vold og terror er feil. I kirken og synagogen er hun velkommen og hun føler seg akseptert. Hun tør å fortelle oss at hun ville mest sannsynlig blitt drept i muslimske land for å ytre sine meninger.
Positiv overraskelse
Jeg fortalte Faten at jeg kom med en annen forventning til henne, men at det var en positiv overraskelse å lytte til hva hun har å fortelle. Kan det være mulig at vi har ikke visst om meningene og erfaringene hennes på grunn av mediesensur? Hun sier nei.
Hun sier hun ikke har turt å snakke om dette tidligere på grunn av motstanden hun opplever fra miljøene, hvordan det påvirker familien og hvordan hun frykter det vil gå utover yngre søsken. Etter å ha kjempet og møtt motstanden føler hun seg alene med tyngden av erfaringen. Hun sier at muslimene ikke bare er fordomsfulle og i kamp mot andres tro, de er også i kamp med hverandre. Shia, Sunni, osv. Muslimer fra forskjellige nasjoner har fordommer mot hverandre. Det er så mange tolkninger av islam og mange kjemper mot hverandre. Det er mye vold i islamsk navn på grunn av interne fordommer. Forskjellige muslimske kulturer kriger også. Det er hån, mobbing, sjikane og nedverdige holdninger til kvinner. Ingen muslimer ønsker kritikk av sine trosretninger og praksis. Det er rett og slett alt for mange fordommer. De kaller andre islamofobe fremfor å tenke at kanskje alle verdiene deres ikke er helt riktig. Faten sier også at etter hennes mening er saudisk Wahabisme den verste formen for islam. Jeg er enig. Jeg er også veldig glad for at Faten bor i Norge hvor hun kan benytte seg av ytringsfriheten.
Islamsk stahet
Jeg har ventet lenge på at sterke muslimske kvinner skal ta til ordet mot islamsk stahet, den urett og arrogansen med krav om å følge bokstavtro tolkninger av islam som fjerner harmoni mellom kjønnene og fellesskap mellom forskjellige tro. Tolkninger som oppfordrer til, drap, vold og jihad mot alle som er uenig. Fjerner friheten for personlig uttrykk og friheten til å ta egne valg. Fjerner rett og slett retten til egne meninger og individualitet. Medmenneskelighet blir unødvendig når det forlanges enighet fra alle og alle lever under andres kontroll. Slike tolkninger resulterer i kaotiske samfunn som sliter med utvikling og økonomisk vekst. Moskeene og islamske kulturer motarbeider integrering konsekvent og intenst. De tror ikke på en multikultur. De vil ha makt over verden alene. Dette er hovedårsaken til at islam har vært i krig i 1400 år og er ansvarlig for drap på rundt 280 millioner mennesker. Vi må kritisere vold selv om den er knyttet til religion. Det er tross alt ikke bøker som er gode eller onde, men mennesker. Bøker har heller ingen rettigheter. Mennesker har det. Bøker er ikke ansvarlige eller skyldige. Mennesker er. Religiøs undertrykkelse kan ramme oss alle og vi er alle ansvarlig for å hindre dette.
Jeg håper vi ikke lar Faten bli alene i denne kampen om godhet og fellesskap. Hun sier at det er muslimene selv som må forandre islam og at kritikk av det kritikkverdige er viktig. Jeg mener at vi kan ikke la denne kampen være opp til henne alene. Vi må hjelpe henne der vi kan. Med godhet der det trengs og med kritikk der det er nødvendig. Hun ser mer islam hos nordmenn (slik hun føler islam bør forståes), mens de aller fleste av hennes egne svikter henne. Hun fortjener ikke å bli sviktet. Hun fortjener å bli rost.
Jeg spurte Faten om hun virkelig mente at Hege Storhaug var ekstrem. Hun svarer at hun ønsker å treffe Hege og snakke med henne fremfor et offentlig ordskifte hvor avstanden blir for stor og misforståelser for lett.
HRS: Vi ser en ny Faten?
Følgende er lagt til av Rita Karlsen:
Vi er overveldet over det budskapet som Faten kom med på kveldsmessen i Nidarosdomen. Hvis Jeanette har tolket Fatens budskap riktig, hun som har vært talsperson for shariaforkjemperne i Stand4Hussein, ser dette ut til å bety en helomvending verdimessig. Det er i så fall uhyre gledelig, og gir oss en velkommen anledning til å gi henne vår fulle støtte!
Hege Storhaug sier at hun gjerne møter deg. Hun kontakter deg slik at dere kan avtale tid og sted.