Nye tall fra FN viser at antallet kvinner som kjønnslemlestes er betydelig større enn hittil antatt, skriver the Guardian.
Bekjempelsen går derimot langsomt; skikken er stadig vanlig i minst 30 land og 200 millioner jenter og kvinner har blitt underkastet den barbariske praksisen. Det er hele 70 millioner fler enn tidligere anslått. Somalia utmerker seg som det landet med størst andel kjønnslemlestede.
FNs barnefond (Unicef) forklarer den voldsomme økningen med at Indonesia for første gang har innlevert detaljerte opplysninger samt befolkningsøkningen i de landene som praktiserer kjønnslemlestelse.
Utbredelsen har gått noe ned i Liberia, Kenya og Egypt (med hhv. 40, 30 og 27 prosent), men på grunn av den enorme befolkningsøkningen i den delen av Afrika hvor praksisen er mest vanlig, vil antallet kjønnslemlestelser øke dersom ikke myndighetene utsteder forbud. Den mest markante økningen skjer for tiden i Mali og Elfenbenskysten. FNs undersøkelse viser imidlertid at Indonesia fremdeles er et av landene hvor praksisen er mest utbredt – til tross for at myndighetene forbød praksisen i 2006.
Halvparten av alle kjønnslemlestede kvinner i verden lever i Indonesia, Egypt og Etiopia. I Somalia er hele 98 prosent kjønnslemlestet. Andelen er nesten like høy i Guinea og Djibouti.
Faksimile: the Guardian
Det er antatt at en halv million jenter/kvinner bosatt i Europa er kjønnslemlestet og EU-kommisjonen advarer om at antallet kommer til øke.
Claudia Cappa, the report’s lead author, said data from Indonesia shows FGM was practised more widely than researchers thought. “In countries where data was not available, we had previously only had anecdotal evidence. We knew Indonesia has a growing population of women and girls, but I would say (these figures) are higher than expected,” she said. “It shows it is a global issue, when the focus has previously been on Africa.”
Skikken med å kjønnslemleste jenter er minst 5000 år gammel, og stammer sannsynligvis fra faraoenes tid i Egypt. Derfra skal den ha spredt seg langs karavanerutene i et belte tvers over Midt-Afrika. I dag er kjønnslemlestelse utbredt i flere land i Vest-Afrika. I Gambia blir 80 prosent av alle jenter lemlestet, i Egypt er tallet 95,8 prosent. Det rapporteres at lemlestelse foregår i nærmere 30 land, hvorav så godt som alle er muslimske. Selv om skikken i dag hovedsakelig praktiseres av muslimer, er det opprinnelig ikke en islamsk skikk. Også kristne i Etiopia og Eritrea praktiserer kjønnslemlestelse. WHO regner med at 5.500 jenter blir kjønnslemlestet hver dag, og den mest utbredte typen lemlestelse er den som er mest omfattende; infibulasjon. Den utføres hovedsakelig i Somalia, Etiopia, Eritrea og det sørlige Sudan.
Hva snakker vi om? De ytre kjønnsleppene skrapes eller beskjæres på innsiden og sys eller festes sammen slik at hele kjønnsorganet blir dekket av et hudsegl. Hos mange fjernes også hele eller deler av klitoris samt de indre kjønnsleppene. Tilbake er det bare en liten åpning for menstruasjonsblod og urin. Det kvinnelige kjønnsorganet fremstår som en vegg, en jevn og glatt overflate med et avlangt arr. Og har en liten åpning på en halv til en centimeter i den nederste delen.
Hensikten med kjønnslemlestelsen er å sørge for at kvinnen forblir jomfru, ved at ingen mann kan komme til før bryllupsnatten. Jo mindre åpningen er, desto større antas kvinnens moral å være. Det kan være flere årsaker til at kvinnens åpning ikke er liten nok, og så mange som 50 prosent av dem som har gjennomgått en infibulering har måttet gjenta inngrepet fordi sårflatene ikke har grodd godt nok sammen, opplyser NRK-reporter Tormod Strand i boken Suaads reise – en dokumentar om kjønnslemlestelse.
I Nord-Somalia er det vanlig at omskjæreren blir tilkalt med barberbladet sitt for å åpne nygifte kvinner for ektemannen. De som har penger får gjort dette på sykehus. Men i Sør-Somalia er det mest vanlig at mannen selv åpner kvinnen, og å få åpnet en infibulasjon med penis eller å ha samleie etter å ha blitt åpnet av omskjæreren, beskrives som ekstremt smertefullt.
Unicef mener det er grunn til optimisme i noen land, men hvis den overordnede trenden fortsetter vil befolkningsøkningen sørge for at antallet jenter og kvinner som blir tvunget til å gjennomgå kjønnslemlestelse øke betydelig de neste 15 år.
Nigerias avtroppende president Goodluck Jonathan innførte nasjonalt forbud mot kjønnslemlestelse av kvinner i juni 2015. I desember samme år opplyste president Yahya Jammeh i Gambia at han ville innføre et forbud som skulle tre umiddelbart i kraft, til tross for at den gambiske regjeringen på det daværende tidspunkt ikke hadde utarbeidet noen lovgiving for å håndheve forbudet.
Både muslimske og ikke-muslimske aktivister, kvinner som menn, bosatt i de aktuelle landene kjemper mot kjønnslemlestelse, men kampen går tregt.
Unicefs rapportforfatter Claudia Cappa sier at det vil bli «ekstremt vanskelig» mtp å nå FNs mål om utrydde kjønnslemlestelse innen 2030, da kampen for å endre holdninger i så fall må skje raskere enn den pågående befolkningsøkningen, hvilket ikke er tilfelle. – Befolkningsveksten gjør utryddelsen stadig mer utfordrende og de nåværende anstrengelsene er ikke nok til å bekjempe økningen. Kjønnslemlestelse skjer på alle kontinenter, særlig med innvandring av mennesker fra tradisjonelle samfunn til andre land, sier hun.
More young women are starting to speak out against the practice. Effie, a 20-year-old Malay-Muslim, told the Guardian she felt a creeping sense of horror as she read about genital mutilation on the internet, with the realisation the procedure she saw described as a backwards cultural practice had in fact been done to her when she was too young to realise.
“When I was growing up, around eight or nine, and was starting to get curious about how bodies worked, it came as a shock to find out that my body wasn’t the same as it was when I was born because of a medical procedure carried out without my consent or knowledge,” she said.
“Mainstream discussion on the issue fell into a very clear dichotomy that painted cultures that practised FGM as backwards or cruel. These were the kinds of discussions I read on the internet, and it further compounded the horror I felt in coming to terms with my own body.”
Effie said she still believed her family, whom she described as middle class and educated but traditional, had seen cutting as a religious obligation. It is the minds of her peers, not the older generation, that she is more focused on changing.
I Storbritannia viser offisielle tall at hele 2.421 tilfeller av kjønnslemlestelse ble rapportert til helsemyndighetene bare i perioden april-september 2015. Organisasjonen Equality Now mener antallet bare er toppen av isfjellet og anslår at 137.000 jenter og kvinner i England og Wales har blitt kjønnslemlestet. Organisasjonen har derfor tatt til orde for bedre utdanning i hvordan man skal oppdage jenter i risikosonen.
Det finnes ingen sikre tall over hvor mange som er kjønnslemlestet i Norge. Innføring av en foreslått obligatorisk helkroppsundersøkelse for å avdekke kjønnslemlestelse ble effektivt forhindret av bl.a Stoltenberg-regjeringens helseminister Sylvia Brustad i 2008.
– Det var uenighet om underlivssjekk i regjeringen. Blant annet hadde helseminister Sylvia Brustad et klart standpunkt på dette. Dermed besluttet regjeringen å vente med å ta et standpunkt om underlivssjekk til et forsknings- og utredningsprosjekt om omfanget av kjønnslemlestelse i Norge er klart nå i mai, sa tidligere statsråd Karita Bekkemellem til Klassekampen.
Brustad har ved flere anledninger advart mot obligatorisk underlivssjekk av jenter, fordi det kan oppleves som enda et overgrep. Hun mener det er et feilslått tiltak for å bekjempe kjønnslemlestelse.
Forslaget kom som følge av at HRS hadde dokumenterte forebyggende og effektive tiltak mot kjønnslemlestelse fra et fylke i Frankrike. Et flertallsvedtak (Ap, FrP, Sp og SV) i Stortinget i mai 2005 påla Bondevik-regjeringen å utrede hvordan helseundersøkelser kunne innføres. Den daværende regjeringen gikk i vranglås, men da rød-grønne overtok engasjerte Karita Bekkemellem seg i saken og dro selv til Frankrike for å lære av arbeidet der. Bekkemellem konkluderte med at helseundersøkelser av jenter er et målbevisst og effektivt tiltak mot kjønnslemlestelse, i motsetning til sin statsrådskollega, helseminister Sylvia Brustad, som ikke støttet slike undersøkelser og som dermed ikke ble innført.
I januar 2014 meldte NRK at anslaget over kjønnslemlestede kvinner i Norge ligger på ca. 20.000. I 2013 ble 127 kvinner operert på norske sykehus på grunn av kjønnslemlestelse. Samme dag sa barne-, likestilling- og inkluderingesminister Solveig Horne (Frp) at hun vurderte å innføre helkroppsundersøkelser for å bekjempe den avskyelige praksisen.
Det kan trenges. I Sverige intervjuer statskanalen SVT den tidligere somaliske ministeren Jamila Said Musse, som har kjempet mot kjønnslemlestelse i mange år. I lokalet befinner det seg et par-tre svensk-somaliske menn, bl.a en eldre mann ved navn Hashi. Og selv etter 26 år i Sverige synes han at kjønnslemlestelse er bra saker. Det er mer renslig og forhindrer underlivsplager som soppinfeksjon og ikke minst skilsmisser. Kvinner som ikke får skåret vekk store deler av kjønnsorganet sitt vil jo bare ha mer og mer, forklarer han. Og han skammer seg ikke engang over å si det høyt.
På den positive siden blir en yngre somalisk mann blir så sint på den forstokkede og sexfikserte herren at han rett og slett må gå ut av lokalet.